debatt:

Ansatte ved OsloMet om flytting av campus Kjeller: Vis oss en plan, rektor Rice!

Siden rektor forutsetter at dette skal gå bra, må han også vise konkret hvordan det skal gå bra – ellers kan vi ikke tro det, skriver 19 ansatte ved OsloMet, campus Pilestredet.

Vi tar ikke her stilling for eller imot flytteforslaget, vi etterlyser bare en konkretisering, skriver ansatte ved OsloMets lærerutdanning. Bildet er fra allmøtet på Kjeller tidligere i år. Foto: Siri Øverland Eriksen
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Rektor ved OsloMet, Curt Rice, ønsker innspill fra de ansatte til forslaget om å flytte Kjeller-studiene til Pilestredet. Det er ikke laget noe survey for å lodde stemningen, men allmøter på Kjeller og i Pilestredet har gitt mulighet til å si fra.

For de av oss som var tilstede på møtet i Athene i P40 29. januar, var det vanskelig å tolke tilbakemeldingen fra de frammøtte annerledes enn at forslaget er for lite utredet til at det er mulig å ta stilling til det.

Det er viktig å arbeide for optimal – som ikke er det samme som maksimal – plassutnyttelse, både av kontorer og undervisningsrom.

Ansatte ved lærerutdanningen

Spørsmålet om hvordan 3000 studenter og 200 ansatte fra Kjeller kan få plass i Pilestredet ved en omdisponering uten vesentlige arealutvidelser, er ennå ikke besvart. På direkte spørsmål fra salen ga imidlertid rektor to viktige avklaringer: For å imøtekomme økt plassbehov ved en samlokalisering i Pilestredet, blir det ikke aktuelt med kontorlandskap, heller ikke med kveldsundervisning.

Det er nyttig at disse premissene er på plass. Det er klart at kontorlandskap er kontraproduktivt med tanke på vitenskapelig ansattes kjerneoppgaver som forskning, undervisning og veiledning. Se for eksempel innlegget til Oscar Amundsen og Trond Kongsvik. Der refererer de til Helserådets oppsummering, og deres referanse til tilgjengelig forskning i boka Universitetskamp, som Aksel Tjora er redaktør for: «Det er ikke ofte forskere er så tydelige som de er i spørsmålet om åpne kontorlandskap», fastslår de (s. 313). Ut fra vår erfaring er det lett å slutte seg til dette. Fysisk rom gir handlingsrom.

Det er viktig å arbeide for optimal – som ikke er det samme som maksimal – plassutnyttelse, både av kontorer og undervisningsrom. Rektor har foreslått en app-ordning der man kan stille kontoret til disposisjon når man ikke er til stede. Som en frivillig ordning er dette i utgangspunktet uproblematisk. Men frivilligheten svekkes hvis det knyttes insentiver til å avstå kontorplassen, med et valg mellom penger og plass som nærliggende konsekvens.

For oss som argumenterer for at vi trenger kontoret for å utføre kjerneoppgavene, blir det selvmotsigende å gå inn på en ordning med belønning for å avstå fra muligheten til å gjøre jobben best mulig. Det er også vanskelig å forstå hvordan en slik ordning kan løse behovet for 200 flere ansatte som faktisk trenger et kontor, selv om andre kan låne det når de er borte. Ordningen motsier også et av hovedargumentene for å flytte ansatte fra Kjeller til Oslo: synergi gjennom kollegafellesskap. Hvis folk skal lokkes bort fra kontorarbeidsplassene, forsvinner jo den fysiske forutsetningen for samhandling.

Det vi etterlyser er en konkret plan for arealdisponering, som også omfatter de nødvendige utvidelsene ut over nåværende areal i Pilestredet. Siden rektor har framholdt at argumentet for samlokalisering er faglig vel så mye som økonomisk, må man her kalkulere med tilleggsarealer til samme pris som dem man forlater på Kjeller. Vi har fått opplyst at en slik plan vanskelig kan framlegges fordi markedet man forhandler i er usikkert. Det som er sikkert de nærmeste årene framover, er kostnadene på Kjeller, ikke i Pilestredet. Men siden rektor forutsetter at dette skal gå bra, må han også vise konkret hvordan det skal gå bra – ellers kan vi ikke tro det.

Det er også noe svært problematisk ved måten alternativene stilles opp på: enten en avvikling av Kjeller og fortetning i Pilestredet med overføring av ca. 200 ansatte og 3000 studenter til Oslo, eller en styrking av Kjeller og desimering av Pilestredet med flytting av et stort antall ansatte og studenter til Kjeller. Hvis Kjeller nå viser seg for stort for dagens virksomhet, må man vel heller kunne framleie overskuddslokalene, eller tenke langsiktig og regne inn antatt framtidig vekst for OsloMet totalt.

Og hva er i så fall den faglige begrunnelsen for en eventuell oppdeling og omfattende flytting til Kjeller, knyttet til synergi og samhandling? Her må det foreligge en bevisst plan ut fra et godt begrunnet ønske i Oslo-miljøene, et ønske som kan forsvare en reversering av den synergi som ligger i de allerede samlokaliserte studiene i Pilestredet. Hvem vil dette?

Når ledelsen – med klar preferanse for samlokalisering i Pilestredet – argumenterer for at Kjeller er lite egnet som studiested på grunn av beliggenhet, dårlig infrastruktur etc., blir det selvmotsigende å flytte folk fra velfungerende miljøer i Pilestredet for å styrke Kjeller. Alternativet til samlokalisering i Pilestredet framstår altså som svakt begrunnet i sin nåværende drastiske form.

Vi tar ikke her stilling for eller imot flytteforslaget, vi etterlyser bare en konkretisering. Før vi ser en plan for arealdisponering, må vi tolke rektors beslutningsgrunnlag som tro i bibelsk forstand: «full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees» (Hebr. 11.1).

Innlegget er skrevet av disse ansatte ved seksjonene for samfunnsfag og RLE ved grunnskolelærerutdanningen til OsloMet - storbyuniversitetet:

Knut Aukland, Halldis Breidlid, Øystein Brekke, Siv Eie, Silje Lyngar Einarsen, Marlen Ferrer, Aina Hammer, Kim G. Helsvig, Evy Jøsok, Anders G. Kjøstvedt, Robert W. Kvalvaag, Anne Siri Kvia, Andreas Reichelt Lind, Erik Ryen, Åge J. Schanke, Marit Storhaug, Heidi Hansen Tømmerås, Annika Wetlesen og Per Anders Aas.

Powered by Labrador CMS