Kontorløsninger: Er det den gamle tubesokken Statsbygg leter etter?

Statsbyggs innlegg om kontorløsninger i Aftenposten 03.02.20, vekker minner fra egen ungdomstid: Hvis du var ung på 80-tallet, har du trolig gått med hvite tubesokker, gjerne med en rød og en blå stripe øverst.

Dette var en type sokk som rett og slett besto av et avlangt bomullshylster som du, med litt maktbruk, kunne presse foten inn i. Sokken fantes bare i en eneste størrelse, og tanken var at denne skulle passe til alle (!).

Men når du hadde tatt den på, kjente du den ubehagelige ‘hemmeligheten’: Sokken var ikke tilpasset menneskefoten, for tubesokken manglet jo fasong, nærmere bestemt hæl. Det var en standard som skulle passe alle, men som ikke passet særlig godt til noen.

Er det kontorverdenens svar på tubesokken Statsbygg leter etter?

Statsbyggs direktør forteller i innlegget at de ønsker seg mer kunnskap om gode kontorløsninger. Dette synes vi er positivt. Statsbygg er jo en særlig innflytelsesrik aktør i denne saken, enten det gjelder UH-sektoren (der vi selv jobber) eller mer generelt: Ser man alle sektorer under ett, er det hele 1,7 millioner mennesker som jobber på kontor her i landet. Hvorfor vet vi likevel så lite, spør direktør Nikolaisen i sitt innlegg.

Med bakgrunn i den åpenheten og kunnskapstørsten som signaliseres her, har vi noen spørsmål:

Nikolaisen omtaler den nye kunnskapsoversikten de er med på som «verdens første». Det må oppleves litt rart for de fagfolkene som har publisert tidligere oppsummeringer på området. Er denne uttalelsen å ta litt hardt i kanskje?

Statsbygg var selv myndighetenes faglige rådgiver da den fysiske rammen for kontorløsninger i alle nye statlige bygg ble bestemt i 2015 (23 kvm brutto per ansatt). Denne rammen er satt slik at man ganske enkelt må ha åpne (‘aktivitetsbaserte’) løsninger hvis regnestykket skal gå opp. Hvordan kunne man gi råd om en slik standard for alle i staten – når man fortsatt «vet så lite om hva som er gode kontorløsninger»?

Betyr erkjennelsen av kunnskapsmangel at man fra nå vil gi myndighetene råd om fleksibel praktisering av rammen, dvs. åpnes det for utvidede rammer der det er behov for dette, f.eks. i universitets- og høgskolesektoren?

Det er laget en statlig ‘veileder’ for innføring av aktivitetsbaserte arealer. Denne er utarbeidet av et europeisk nettverk der Nikolaisen selv er president. Veilederen presenteres av Statsbygg under overskriften «Guiden til gode kontorløsninger». Betyr denne guiden at man allerede har bestemt seg for at dette konseptet er det beste?

Det ser unektelig ut til å være denne drømmen Statsbygg bærer på: At vi alle (på tvers av sektorer) en dag kan etablere oss innenfor standarden aktivitetsbasert kontorlandskap.

Tubesokken representerte en snedig tanke om å finne en standard som kunne passe alle. Den var billig å produsere, og den var sannelig billig i innkjøp. Men den krøllet seg ubehagelig inne i skoen for de fleste. Vi klarte å gå med den, men den var en klamp om foten.

I dag lever tubesokken kun i strikkeklubber for nybakte besteforeldre.