Ansatt og student ved NTNU prøvde å lime seg fast til «Skrik»

Fredag formiddag prøvde to personer å lime seg fast til Edvard Munchs maleri «Skrik» på Nasjonalmuseet i Oslo. Bak aksjonen står miljøorganisasjonen «Stopp oljeletinga», et utspring fra aktivistgruppen Extinction Rebellion.

Aktivistene forsøkte også å klistre et klistremerke på rammen, med et sitat fra FNs generalsekretær António Guterres: «Fossil fuels are choking humanity».

Men de ble stoppet av vakter fra museet.

De to som utøvde selve aksjonen, var en student og en postdoktor ved NTNU. En tredje person filmet det som skjedde.

– De tre blir sannsynligvis siktet for skadeverk. Og så kan det bli andre hjemler etter hvert, men det blir offentliggjort senere, sa politiets operasjonsleder Tor Gulbrandsen til Aftenposten etter aksjonen.

Vil ha stopp i oljeleting

Under aksjonen skal aksjonistene ha ropt ut budskap, ifølge NTB:

– Jeg skriker når folk dør, ropte den ene.

– Jeg skriker når politikerne ignorerer vitenskap, ropte den andre.

I en pressemelding, sitert i VG, sier postdoktor Kristiina Visakorpi at:

– Jeg vil skrike når politikere og regjering ignorer vitenskapen. Norge leter etter mer olje tross tiår med vitenskapelig bevis på at fossile brensler forårsaker klimakollaps.

«Stopp oljeletinga» skriver i pressemeldingen at de har to krav til regjeringen: At de erklærer umiddelbar stans i all videre leting etter ny olje og gass på norsk sokkel og at de legger frem en konkret plan for rettferdig omstilling for dagens oljearbeidere.

les også:

Nokon har sirup i maskineriet. Men berre eitt universitet droppar klimarekneskapen

Aksjoner i flere land

Aftenposten har også omtalt aksjoner ved andre kunstmuseer i Europa. Både i London, Roma og Madrid har aksjonister oppført seg på måter som kan skade kunsten: To maleri av van Gogh har fått suppe på seg, mens aksjonister limte seg fast til rammen av et av Goyas kunstverk. I alle tilfellene er det klimaaktivister som står bak.

– Det som er med den målrettede sivile ulydigheten, er at den får nesten ingen oppmerksomhet. Vi begynte å blokkere dieseltankbiler, vi har lenket oss fast til togskinner. Men denne symboleffekten dette skaper er liksom maks potensiale til å komme i mediene, så vi utnytter, eller hacker, oppmerksomhetsøkonomien, sier Astrid Rem til tidsskriftet Tidens ånd.

Rem er også student ved NTNU, og uttaler seg på vegne av aksjonistene i etterkant av aksjonen.

les også:

Die-in for klimaet i Bergen

Kulturminsisteren: Opprørende

Tidens ånd omtaler også et brev, signert av 92 kunstinstitusjoner, deriblant Nasjonalmuseet, Munch-museet og Kode. I uttalelsen står det at aktivistene undervurderer hvor skjøre disse uerstattelige gjenstandene er, og at de er dypt rystet over denne risikable aksjonsformen.

– Nasjonalmuseet må henvende seg til regjeringen. Ikke klage på oss. Vi har ikke lyst til å gjøre dette, men det står om Livet. At Nasjonalmuseet og Munch i det hele tatt tror det handler om dem er jo nesten litt flaut, sier Rem.

Men flere reagerer på aksjonsformen.

Kulturminister Anette Trettebergstuen sier til NTB at det er opprørende at noen mener de har rett til å potensielt ødelegge maleriet for oppmerksomhet.

– Dette er en uakseptabel aksjonsform. Selv om vi er mange som støtter klimakampen som en av vårt tids aller viktigste kamper, er ikke det å angripe uvurderlig kunst noe som hjelper saken i det hele tatt.

Miljøpolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, Terje Halleland, skriver i en e-post til VG at partiet forventer at det «slås knallhardt ned på denne formen for ulovlige aksjoner».

– I stedet for å benytte seg av demokratiske virkemidler for sin sak, bidrar ikke denne pøbelgjengen til noe annet enn å ødelegge hele klimadebatten, sier Halleland.

Professor aksjonerte mot Equinor

Det er ikke første gang vitenskapelig ansatte aksjonerer for klimaet. Khrono har tidligere skrevet om Torleif Torgersen, professor ved Universitetet i Bergen, som var med på en aksjon mot Equinor i Bergen.

Og da Universitetsmuseet i samme by gjenåpnet høsten 2019, ble aksjonister vist bort.