— Når de valgte å ikke stoppe ansettelsesprosessene burde de utarbeidet en plan for hvordan dette skal kompenseres for. For eksempel kan de neste år lyse ut ti filosofistillinger øremerket for kvinner, sier Curt Rice, leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.

Foto: Benjamin A. Ward / HioA
— Når de valgte å ikke stoppe ansettelsesprosessene burde de utarbeidet en plan for hvordan dette skal kompenseres for. For eksempel kan de neste år lyse ut ti filosofistillinger øremerket for kvinner, sier Curt Rice, leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning. Foto: Benjamin A. Ward / HioA

Curt Rice: — Vil ta veldig lang tid for filosofimiljøet ved NTNU å komme seg etter dette

Rekruttering. Flere reagerer på at NTNU nylig ansatte ti menn på én gang ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, Curt Rice, mener NTNU neste år bør lyse ut ti nye filosofistillinger øremerket for kvinner, for å kompensere for det som har skjedd.

Publisert   Sist oppdatert

Mandag 13. mai skrev Khrono om at NTNU nylig ansatte ti menn i ti nye faste, vitenskapelige stillinger på filosofi og ex.phil, til tross for at det var 43 kvinnelige søkere. Flere reagerer på at dette var mulig.

Fakta

NTNU lyste ut 10 filosofistillinger og ansatte 10 menn

NTNU lyste ut ti faste stillinger. To førsteamanuensis-stillinger og åtte universitetslektor-stillinger, i forbindelse med den store oppskaleringen og restrukturering av ex.phil etter fusjonen.

Søkerlistene til stillingene viser at det samlet var 97 søkere til stillingene som universitetslektor. 31 av dem var kvinner.

Til stillingene som førsteamanuensis var det 38 søkere. 12 av dem var kvinner.

I ni av de ti stillingene ble det innstilt mannlige kandidater på førsteplass, men kvinnen takket nei til stillingen.

NTNU endte opp med å ansette menn i samtlige av de ti faste stillingene.

I dag er det 29,4 prosent kvinner blant de faste vitenskapelig ansatte på filosofi på NTNU. Etter ansettelsen av ti nye menn vil denne prosentandelen gå ned til 18,5 prosent.

Likestillings- og diskrimineringsombudet, Hanne Bjurstrøm, mener det er uheldig at NTNU kun ansatte menn når de først skulle ansette så mange som ti nye medarbeidere, og det på et institutt der menn er i sterk overvekt.

— Det kan se ut som om universitetet må jobbe mer systematisk og grundig med å få flere kvinner til å søke seg til filosofutdanningen, og deretter legge til rette for at de får erfaring som kvalifiserer til videre karriere. Da vil det også bli flere kvinner å rekruttere fra, sier Bjurstrøm.

Mener det må kompenseres

— Det kommer til å ta veldig lang tid for filosofimiljøet ved NTNU å komme seg etter dette, sier Curt Rice til Khrono.

Rice mener ansettelsene av så mange menn på filosofi og ex.phil på NTNU er meget uheldig. Han understreker at han i denne saken uttaler seg som leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) og ikke som rektor ved OsloMet.

Jeg vet jo ikke akkurat hva som har skjedd på NTNU, men ingen vurderinger er absolutt objektive.
Anne Marti Skarsbø
Sekretær for likestillingskomiteen, UiB

— Når de valgte å ikke stoppe ansettelsesprosessene burde de utarbeidet en plan for hvordan dette skal kompenseres for. For eksempel kan de neste år lyse ut ti filosofistillinger øremerket for kvinner. Det har jeg lyst til å utfordre dem på. Dette kan begrunnes med fordelene et miljø får av å ha mangfold blant de ansatte, sier Rice.

— De ansatte er rollemodeller for alle studenter - også de kvinnelige studentene. Det er også en fordel for instituttet å ha en mangfoldig stab, slik at flere perspektiver kommer fram. Nå går de glipp av det, sier han.

Likestillings- og diskrimineringsombudet: — Uheldig

— Dette er nok et resultat av kjønnsdelte utdanningsvalg, sier likestillings- og diskrimineringsombudet, Hanne Bjurstrøm til Khrono.

— Jeg mener det er uheldig at NTNU kun ansatte menn når de først skulle ansette så mange som ti nye medarbeidere, og det på et institutt der menn er i sterk overvekt. Det kan se ut som om universitetet må jobbe mer systematisk og grundig med å få flere kvinner til å søke seg til filosofutdanningen, og deretter legge til rette for at de får erfaring som kvalifiserer til videre karriere. Da vil det også bli flere kvinner å rekruttere fra, sier hun.

Likestillings- og diskrimineringsombudet, Hanne Bjurstrøm. Foto: Kimm Saatvedt
Likestillings- og diskrimineringsombudet, Hanne Bjurstrøm. Foto: Kimm Saatvedt

— Hva kunne instituttet/tilsettingsutvalget gjort for å unngå dette utfallet?

— Jeg har inntrykk av at NTNU har hatt en grundig prosess, men de kunne kanskje ha jobbet enda mer med jobbannonsen, slik at den ble attraktiv for både kvinner og menn, sier hun.

— Burde prosessen blitt stoppet?

— Jeg har ikke grunnlag for å vurdere om prosessen burde vært stoppet. Det er imidlertid positivt at NTNU sier at de vil evaluere prosessen, og lære av sine erfaringer, sier hun.

Dårlig gjort overfor de kvinnelige ansatte på instituttet

Curt Rice på sin side påpeker at kvinnelige vitenskapelig ansatte ofte er administrativt overarbeidet, og at de nye ansettelsene trolig vil bidra til å forsterke denne effekten på Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU.

Han sier at dette er typisk innenfor akademia, og at det ofte trekkes fram som en av forklaringene på hvorfor kvinner bruker lenger tid på å få professorkompetanse.

— La oss si det skal være 40 prosent kvinner i en komité. Hvis det er færre kvinner som kan brukes, blir hver enkelt kvinnelig ansatt nødt til å ta på seg uforholdsmessig mer administrativt arbeid enn sine mannlige kolleger, sier han og fortsetter:

— Hva betyr tilsetting av ti menn for de fem kvinnene som er fast ansatt der nå? Mennene som er der vil få mindre administrativt arbeid og kvinnene vil trolig få mer, sier han.

I dag er det 29,4 prosent kvinner blant de faste vitenskapelig ansatte på filosofi på NTNU. Etter ansettelsen av ti nye menn vil denne prosentandelen gå ned til 18,5 prosent.

Reagerer på kommentarer fra Børresen

Rice mener at denne typen kjønnsubalanse er uheldig på alle måter.

— Jeg synes ikke det er grunn til å betvile de faglige vurderingene, men noen av kommentarene fra dekan Anne Kristine Børresen, som at «den faglige kompetansen veide tyngst» avslører en veldig spesifikk tolkning av kvalitetsbegrepet. Man kunne hatt andre tilnærminger, sier han.

— Hva mener du med det?

— Man blir påvirket av det eksisterende miljøet i vurderinger av hva som blir ansett som faglig bra. I et forsknings- og undervisningsmiljø har man en tendens til å reprodusere seg selv. Hvis man har hatt én type spesialkompetanse, tenker man at man må fortsette å ha den ved nyansettelser, sier han.

Om man over tid hadde vært opptatt av mangfold, mener Rice det kunne være man hadde definert pensum og innhold på ex.phil på en måte som hadde invitert til mer mangfold blant de som skulle tilsettes.

— Det er forskning som viser at menn har en tendens til å studere menn mens kvinner studerer et mer kjønnsbalansert utvalg. Fokus på kvinnelige forskere og andre temaer som eksplisitt har med kjønn å gjøre ville kunne gitt tydeligere grunnlag for tilsetting av de beste kvinnelige kandidatene, sier han.

Rice mener likevel det er positivt at NTNU lyste ut flere stillinger samtidig.

— Det er forskning som peker i retning av at når man lyser ut én og én stilling er det mer sannsynlig at alle som blir ansatt er menn, mens når man lyser ut flere stillinger samtidig er det mer sannsynlig at man ansetter fra begge kjønn. Å lyse ut flere stillinger samtidig var altså i utgangspunktet en god tilnærming fra NTNU for å øke mangfoldet. Det er leit at det ikke fungerte, sier han.

— Veldig spesielt

Sekretær for likestillingskomiteen på Universitetet i Bergen (UiB) og seniorrådgiver på likestilling og mangfold, Anne Marit Skarsbø, sier hun aldri har opplevd en lignende sak tidligere. Hun mener ansettelsen av ti menn er oppsiktsvekkende.

— Riktignok er filosofi et av fagene med dårligst kjønnsbalanse, men dette virker veldig spesielt, sier hun til Khrono.

Anne Marit Skarsbø, UiB.
Anne Marit Skarsbø, UiB.

Hun synes det virker merkelig at det ikke skulle finnes mer enn én kvinne som var kvalifisert for stillingene på NTNU.

— Kunne dette skjedd på UiB?

— På UiB har vi hatt veldig fokus på kjønnsrepresentasjon, også på filosofi, men man kan ikke se bort ifra at noe lignende kunne skjedd her og, sier hun.

— Hvilke rutiner for ansettelser har dere på UiB, med tanke på kjønnsbalanse?

— Her har likestillingskomiteen tilgang til å se alle dokumenter i tilsettingssaker, for å vurdere om regler og rutiner blir fulgt. Vi kan ikke sitte og lese gjennom alle dokumenter i alle saker, men jeg eller noen andre vil sile ut saker å se nærmere på. Vi ser spesielt grundig på rundt fem, seks saker i året og kommer gjerne med en merknad på dem, men vi har ikke rett til å bestemme noe, sier hun.

— Noen nedvurderer ubevisst kvinner

— Hvordan ville dere i likestillingskomiteen gått fram hvis det oppsto en slik situasjon på UiB?

— Vi har ikke mulighet til å overprøve sakkyndige komiteer. De er plukket ut på grunn av sin faglige bakgrunn. Vi kunne likevel antydet at det så ut som om noen kandidater kanskje hadde blitt undervurdert. Det kan være vi hadde sendt saken tilbake til fakultetet og sagt at de burde se nærmere på ting, og spurt dem om de virkelig hadde gjort sitt ytterste for å rekruttere kvinner, sier hun.

Skarsbø mener det er viktig at de som sitter i sakkyndige komiteer er bevisste på hvordan de gjør faglige vurderinger.

— Noen kan ubevisst gjøre faglige nedvurderinger av kvinner. Dette er et kjent fenomen - ikke bare innenfor akademia. Menn og kvinner velger ofte å spesialisere seg innenfor ulike fagfelt. Noen fagfelt har høyere status hos de som sitter og vurderer, enn andre, sier hun.

Viktig med bred utlysningstekst

Skarsbø sier at likestillingskomiteen på UiB også ville oppfordret fakultetet til å ha en bredest mulig utlysningstekst, for å få så stort tilfang av kvinner som mulig.

— Hvis man er for smale i det man etterlyser av faglig kompetanse vil man i utgangspunktet utelukke aktuelle kandidater, sier hun.

Hun mener også at ledere må læres opp i likestilling og få kompetanse på dette området.

— Jeg vet jo ikke akkurat hva som har skjedd på NTNU, men ingen vurderinger er absolutt objektive, sier hun.

Hun mener også man må være på vakt mot det såkalte «kronprinssyndromet»:

— At menn høyt opp i systemet ser seg ut noen de vil satse på og tenker: «Han er flink, ligner på meg og jobber med de feltene jeg er opptatt av». Man favoriserer ofte ubevisst kandidater som ligner på en selv. Mange sammenhenger små kan ha betydning for karrieren til den enkelte, sier hun.