Etterlyser mer praksis i lærer­utdanningen

Denne våren går de første kullene med lærerstudenter som har studert i fem år ut fra universiteter og høgskoler. Samtidig starter Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) en omfattende evaluering av femårig lærerutdanning.

– Jeg har blandede følelser. Jeg er stort sett fornøyd og har tatt et dypdykk inn i forskningen. Det har hjulpet meg å se nyansene som kan være innenfor pedagogikken. Men det har vært veldig teoritungt å skrive masteroppgave. Jeg gleder meg derfor til å ta teorien jeg har lært ut i praksis, for det har jeg savnet det siste året, sier Anders Heggenes Lauvstad.

Han er en av rekordmange lærerstudenter som denne våren har levert masteroppgave i grunnskolelærerutdanningen ved OsloMet.

Han er også en del av det første kullet som denne våren fullfører sin femårige grunnskolelærerutdanning, etter at det ble innført fra høsten 2017.

Tirsdag ettermiddag mottak Lauvstad og resten av kullet hans vitnemål i P32.

Ønsker mer praksis

– Har du blitt en bedre lærer av det ekstra året?

– Tja, jeg kunne ikke blitt lærer hvis jeg ikke trodde utdanning hjelper. Jeg tror det siste året gir noe, men jeg tror ikke nødvendigvis det skal være så teoritungt. For min del hadde mer praksis hjulpet. Nå har jeg heldigvis vært lærervikar ved siden av studiet og holdt det ved like, men å gå et helt år uten å være i et klasserom vil skape en brå overgang til en hverdag der man står i klasserommet hver dag, sier Lauvstad som har studert grunnskolelærerutdanning for 5.-10.-trinn.

Han skulle gjerne sett at det siste året i større grad handlet om praksis, omtrent som en lærling.

– Om jeg får en bachelorgrad eller mastergrad hadde ikke spilt noen rolle, så lenge jeg får dette året der jeg virkelig får prøvd meg som lærer før jeg kaster meg ut i yrkeslivet.

Medstudent Sarah Hammer Aas Hansen er enig med Lauvstad i at hun aller helst ville hadde siste året som ren praksis.

— Jeg tror nok ikke vi er noe mer rustet for læreryrke enn dem som hadde en fireårig utdannelse, men vi sitter igjen med mer dybdekunnskap om et spesifikt tema.

Hele 260 av 297 studenter leverte masteroppgaven til frist mandag 16. mai. Det er rekord for lærerstudentene ved OsloMet.

– Alle har tenkt at færre kommer til å levere. Derfor er det kult at det er rekordmange. Vi har hatt et godt samhold i kullet, selv under pandemien, sier Hansen.

Lærerutdanning

Disse får femårig lærer­utdanning i praktiske og estetiske fag

Oppdrag fra regjeringen

Samtidig som de første lærerstudentene leverer sine masteroppgaver, setter Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i gang en omfattende evaluering av de nye femårige lærerutdanningene for trinn 1-7 og 5-10 i grunnskolen.

Evalueringen skal inngå i stortingsmeldingen om profesjonsutdanninger, som regjeringen varslet i Hurdals-plattformen. Den skal legges fram ved påsketider i 2024.

— Evalueringen av grunnskolelærerutdanningene har som formål å frembringe kunnskap om kvaliteten i utdanningene og bidra til kvalitetsutvikling. Vi ønsker å legge til rette for læring ved å kartlegge utfordringer og gi råd om tiltak, sier Nokut-direktør Kristin Vinje.

Vinje sier at evalueringen er en del av Nokuts samlede arbeid med lærerutdanningene de siste årene.

— Vi er i ferd med å avslutte evalueringen av lektorutdanningene og har satt i gang en kartlegging av praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Samlet vil dette gi oss og sektoren et stort kunnskapsgrunnlag om norske lærerutdanninger, sier hun.

Ber om innspill

I juni arrangerer Nokut digitale innspillsmøter med universiteter og høgskoler som tilbyr disse utdanningene, og også med andre aktører som Universitets- og høgskolerådet (UHR). De blir bedt om innspill til valg av temaer og fremgangsmåte for evalueringen, går det fram av et brev som Nokut har sendt til universitets- og høgskolerådet og lærerutdannerne.

Selve evalueringen skal foregå fra høsten 2022 til høsten 2024 og vil bestå blant annet av digitale institusjonsbesøk, intervjuer, spørreundersøkelser og også materiale fra Nokuts studiebarometer og Underviserundersøkelsen.

revidert nasjonalbudsjett

Stor uenighet om mer penger til det femte året

Ekspertpanel: Trengs kulturendring

I 2020 kom en internasjonal ekspertgruppe, Advisory Panel for Teacher Education (APT), med flere råd om hvordan Norge skal lykkes med de nye femårige integrerte masterstudiene for grunnskoleærerutdanningene.

Ifølge brevet som Nokut har sendt UHR og lærerutdannerne, er evalueringen som settes i gang nå en oppfølging av arbeidet denne internasjonale rådgivningsgruppen gjorde i årene 2017-2020.

Ekspertpanelet konkluderte med at det må dyptgripende kulturelle endringer til, både blant lærere, lærerutdannere, Kunnskapsdepartementet og Nokut hvis Norge skal lykkes. Panelet påpekte at det vil kreves både tid og ressurser for å få til de dyptgripende kulturelle endringene som trengs.

Et av forslagene fra ekspertpanelet var å bedre finansieringen av utdanningene, i tillegg til å sette av mer penger til å bygge opp forskningskapasitet, bygge opp partnerskap og en lang rekke andre initiativer.

fersk rapport

Internasjonale eksperter mener finansieringen av lærermaster må utbedres

Panelet mente også at en omfattende evaluering av reformen først burde skje etter at tre årskull hadde fullført, men norske myndigheter velger likevel å kun få med to årskull, de som går ut i 2022 og 2023, i evalueringen.

Et annet råd var at Kunnskapsdepartementet og Nokut bør la være å detaljstyre lærerutdanningene, og i stedet bidra til å bygge opp intern ansvarlighet.