KANDIDATUNDERSØKELSEn
Mastergrad gir jobb, men studenter er overrasket over tøff overgang
Kandidatundersøkelsen viser at de som fullfører mastergrad er fornøyde og stort sett får seg jobb. Men overgangen til arbeidslivet er vanskeligere enn de trodde den skulle bli.
— Kandidatundersøkelsen viser at det aller viktigste fungerer i norsk høyere utdanning: Studentane får jobb når de er ferdige. Dette har vært stabilt over tid, og det er jeg veldig glad for. Samtidig ser vi at mange studenter syns det er krevende å gå fra studier til arbeidsliv, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.
Det siste året har Nifu presentert funn fra Kandidatundersøkelsen 2023, og nå er hovedrapporten deres klar. Blant annet syns mange studenter at overgangen til arbeidslivet er tøff. 37 prosent oppgir at overgangen har vært vanskeligere enn forventet, mot 26 prosent som syns den var enklere enn forventet.
Arbeidsledigheten blant nyutdannede med master har holdt seg noenlunde stabil, og gått fra 5,2 prosent i 2021 til 6,4 prosent i 2023. Realistene sliter mer med å få jobb enn andre grupper.
— Norge har et godt arbeidsmarked for personer med høyere utdanning. Den europeiske kandidatundersøkelsen Eurograduate viser at nyutdannede i Norge er mindre utsatt for arbeidsløshet og manglende samsvar mellom utdanning og arbeid enn i mange andre europeiske land, sier Jannecke Wiers-Jenssen, forskningsleder ved Nifu.
Tøff overgang
De som har studert samfunnsfag og historie er mest fornøyd med studiene av alle grupper, men overrasket over hvor vanskelig overgangen til arbeidslivet er. Den første jobben humanister og samfunnsvitere får etter studier oppleves som lite relevant for utdanningen de har.
Én av fire i denne gruppen ønsker å bytte jobb så fort muligheten byr seg.
— Undersøkelsen tyder på at studentene ikke er godt nok informerte og forberedt for arbeidsmarkedet. Jeg oppfordrer alle som studerer eller vil studere til å ta i bruk tjenestene våre på karriereveiledning.no og utdanning.no, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse.
Vanskelig å oppfylle krav
For profesjonsutdannede, altså de som utdanner seg til et konkret yrke, er situasjonen annerledes. Disse kandidatene får lettere jobb som passer til innholdet og nivået på utdanningen de har tatt.
Likevel er det også her noen utfordringer: kandidater med medisinutdannelse er fornøyd med utdanningen, men misfornøyd med veiledning og oppfølging underveis i studiene. Kandidatene syns det er vanskelig å oppfylle krav i jobben, føler en mangel på kompetanse og savner bedre oppfølging fra arbeidsgiver.
Lærere er fornøyd med å få relevant jobb, men syns ikke utdanningen har forberedt dem godt nok på jobben. Det gjelder særlig grunnskolelærere, noe Khrono har skrevet om tidligere i høst da kandidatundersøkelsen ble diskutert på Arendalsuka.
Da pekte leder av Lærerstudentene, Kaspara Halkjelsvik, på en ubalanse mellom teori og praksis i lærerutdanningen.
— Vi mener spesielt kvaliteten på praksis har stor innvirkning på studentenes tilfredshet. Akkurat nå oppleves kvaliteten du møter i praksis litt tilfeldig. Når praksisperiodene ikke holder mål, oppleves det som om utdanningen ikke forbereder godt nok til yrkeslivet, sa hun.
Nyeste artikler
Forskning og innovasjon for framtid, nysgjerrighet og nytte
Sintef-sjef og Midtøsten-forsker kan bli Årets trønder
En akademisk julefortelling
Hun fikk samme jobb tre ganger. Nå er hun klar for nye oppgaver
Fortelling er beredskap
Mest lest
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Disse universitetslederne publiserer minst og mest
Ikke lønnsøkning før i mars og april. Advarer mot skattesmell
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake