Debatt ● Edgar Hertwich, Francesca Verones og Richard Wood

Synsing om naturtap er lite fruktbart

Debatten rundt Sintef-rapporten kjennetegnes av at de som deltar synes å ha lite innsikt i biomangfold eller modellering av økologisk fotavtrykk, skriver tre NTNU-forskere.

Edgar Hertwich er blant forskerne som er kritiske til Øystein Sjølies kronikk i Khrono.
Edgar Hertwich
Professor i industriell økologi, NTNU Edgar Hertwich
Francesca Verones
Professor i industriell økologi, NTNU Francesca Verones
Richard Wood
Førsteamanuensis i industriell økologi, NTNU Richard Wood
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Øystein Sjølie har gjentatte ganger kritisert en Sintef-rapport om sammenheng mellom norsk forbruk og naturtap, både på radio, i ulike aviser, og i sosiale medier. Sintef forsvarer rapporten med at den sammenfatter andres forskning og peker blant annet på NTNU som kunnskapskilde. Debatten rundt rapporten kjennetegnes av at de som deltar synes å ha lite innsikt i biomangfold eller modellering av økologisk fotavtrykk.

Rapporten omhandler naturtap, dvs. reduksjon i forekomst av ulike dyr- og plantearter. Som FNs naturpanel har fastslått er ødeleggelse av habitat gjennom landbruk, skogsbruk, bygging av veger og hus den viktigste grunnen for at arter utryddes. Sjølie mener at det er oppsiktsvekkende at naturtap som kvantifiseres for ulike lands forbruk i en av våre artikler som Sintefs bruker er høyere for en del fattige land som Namibia og Ny-Caledonia enn for Norge, til tross for at Norge er mye rikere.

Dette er fordi matproduksjon er den største enkeltkilden til naturødeleggelse. Alle har samme behov for ernæring. Men om matproduksjon fører til naturtap eller ei er avhengig av hvor og hvordan den gjennomføres og hvor mye og hvilke land som brukes. I Namibia brukes det store beiteområder i konkurranse med ville dyr av en relativ liten befolkning, og det gir store naturtap per innbygger. Ny Caledonia er en øystat med svært mange unike arter. For eksempel finnes 43 nakenfrøede planter og 22 fuglearter som bare der. Det er det samme for mange andre øyer, som har mange unike arter som kan være veldig sårbare på grunn av et lite habitat. Antall arter skalerer med størrelsen av økosystemer slik at landbruk på en liten øy vil påvirke antall arter mye mer enn samme landbruk på en større øy. Det er en velkjent økologisk sammenheng som reflekteres i modelleringen. I Europa kan produksjon av beitedyr og annet landbruk føre til et kulturlandskap har høyere biomangfold enn om skogen hadde grodd igjen. Sjølie bommer ved å kritisere artikkelen for at det modellerte naturfotavtrykket ikke følger bruttonasjonalproduktet.

Sintefs analyse fokuserer bl.a. på klær, mens Sjølie er opptatt av bolig, lys, og brensel. Grunnet usikkert tallgrunnlag gir det lite mening å ta opp enkelte varegrupper.

For femten år siden publiserte Hertwich og Peters den første beregning av karbonfotavtrykk med en global konsistent modell av produksjon og forbruk av varer og tjenester i ulike regioner og handel mellom dem, en multiregional kryssløpsmodell. Gitt usikkerheten i de ulike datakilder og punkter estimerte de at usikkerheten i fotavtrykket av en varegruppe var mellom 50 og 200 %, mens usikkerheten i et lands fotavtrykk var mellom 5 og 15 %. Nyere forskning viser til en usikkerhet av 10-200% for enkeltprodukter og 2-16% for land. Hvordan kan et slik høy usikkerhet i enkelte varer summeres til et lite usikkert totalforbruk? Det er på grunn av matematikkens store talls lov: hvis du kaster en terning en gang så kan utfallet variere mellom 1 og 6, hvis du kaster 100 ganger kommer summen mest sannsynlig (99.8 %) ligge mellom 300 og 400.

I stordataforskning opererer man med store datamengder hvor enkelte datapunkter kan være feil, men man bruker metoder og indikatorer som er lite påvirket av enkelte datapunkter. En multiregional kryssløpsmodell består av flere hundre millioner datapunkter, og modelleringen er pålitelig hvis man ser på aggregerte resultater. Sjølies sitat av Hertwich, misvisende brukt ut av kontekst i Sjølies innlegg, om mulige feilkilder til enkelte datapunkter fører dermed ikke nødvendigvis til den generelle konklusjonen om at databanken er uegnet for fotsporanalyse som Sjølie impliserer. En kan imidlertid ikke forvente å få pålitelige resultater for fotavtrykk fra klesforbruk i Norge, med mindre man har gått inn og kvalitetssikret tallene som gir mest utslag på resultatene. Sintef har ikke undersøkt tallene bak figurene de har vist, og ikke informert leseren over hva som forårsaker den utviklingen de viser. Fra et matematisk ståsted er det lite meningsfylt å vise tall for fotavtrykk av Norges klesinnkjøp, fra gitt den kjente usikkerheten i fotsporberegninger.

Det er ikke bare Sintef som ser på detaljene — Sjølie gjør også det. I sin kritikk peker han på at tallene av norsk forbruk brutt ned etter forbrukskategori som Sintef har publisert fra NTNUs Exiobase databank avviker fra tallene SSB publiserer. Nå bruker Exiopbase og SSB både ulike klassifikasjoner og ulike prisdefinisjoner. Da er det ikke rart at tallene er ulike.

Nå har vi argumentert for at man ikke skal se på enkelte varegrupper, men vi skal gjøre det likevel. Sjølie har tidligere kritisert at Sintefs rapport viser en bratt økning av Norges naturfotavtrykk rundt 2000-tallet, og store variasjoner ellers. Wood har sett på tallene i beregningen som Sintef har brukt. Resultatet er oppsiktsvekkende. Det meste av variasjonen i Norges fotavtrykk skyldes import av produkter produsert på beiteområder, mest sannsynlig storfekjøtt, men muligens også lær og lam, men med all sannsynlighet ikke klær, som er belyst i Sintefs analyse. Ifølge SSB steg import av storfekjøtt fra 63 millioner kroner i 1995 til 1,1 milliarder i 2015 (tidsrommet i artikkelen). Økningen fra 1999 til 2001 overstiger 50 %. Gitt at naturtap er sterk påvirket av hvor kjøttet kommer fra, noe som kan variere fra år til år, finnes det ingen grunn til å tro at tallene for Norges naturfotavtrykk i Sintefs rapport er feil bare fordi de viser stor variasjon. Men vi må skjønne at tallene har en stor usikkerhet. Uansett så tyder beregningen at det vil være en lettelse for naturen hvis alle følger Helsedirektoratets kostråd.

I Khrono etterlyser Sjølie en forklaring for de resultatene som Sintef har presentert. Sintef har rett i at det trengs ny forskning, ikke bare inspeksjon av eksiterende beregninger. Vi maner om litt tålmodighet, da vi jobber med saken. For øvrig finnes mye annen ny forskning som vi kan diskutere i mellomtiden.

francesca verones sintef edgar hertwich debatt øystein sjølie richard wood naturskaderapport meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS