merarbeid

— Alt legges over på de som underviser, og det er et veldig høyt trykk

Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo mener det er på tide at ansatte blir kompensert for betydelig merarbeid det siste året.

— Selv om de har fått en klapp på skulderen, oppleves ikke det som nok. De ekstra timene de har jobbet, forsvinner bare i regnskapet, sier lederen av Forskerforbundet UiO, om situasjonen på hennes universitet.
— Selv om de har fått en klapp på skulderen, oppleves ikke det som nok. De ekstra timene de har jobbet, forsvinner bare i regnskapet, sier lederen av Forskerforbundet UiO, om situasjonen på hennes universitet.
Publisert

Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo (UiO) mener ledelsen har gitt for lite anerkjennelse til deres undervisere det siste året. De mener at svært mange har strukket seg mye lenger enn det som kan forventes, uten noen form for rimelig uttelling i timeregnskap eller i form av lønnskompensasjon.

Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet UiO, Belinda Eikås Skjøstad sier at de har fått beskjed om flere tilfeller der ansatte er utslitte, og at noen har blitt sykmeldt på grunn av overarbeid.

Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet, UiO, Belinda Eikås Skjøstad
Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet, UiO, Belinda Eikås Skjøstad

— Det har vært, og er stadig et stort arbeidspress på mange. Vi er kjent med at noen har hatt behov for tilrettelegging for å senke presset, og ledere har fulgt opp dette i hvert enkelt tilfelle, sier hun.

I Uniforum kunne vi nylig lese at pågangen ved Bedriftshelsetjenesten har vært så stor de siste månedene at bedriftshelsetjenesten har vært nødt til å supplere med eksterne psykologer.

— Alt legges over på dem som underviser

Ifølge Belinda Eikås Skjøstad er det særlig dem med faste, vitenskapelige stillinger som fortjener en ekstra takk.

— Enkelte har lagt til rette for både fysisk, digital og hybrid undervisning, og de har vært nødt til å undervise fra hjemmekontor, ofte uten teknisk assistanse. Dette har krevd svært mye. Noen må også håndtere studenter som blir forsinket, som sliter økonomisk og sosialt. Alt legges over på de som underviser, og det er et veldig høyt trykk, sier hun.

Hun trekker fram at det er disse enkeltmenneskene som sikrer progresjon — og penger i kassa for universitetene.

— Ved betydelig merarbeid lagt ned til undervisning har de i kombinert stilling også mistet dyrebar tid som ellers skulle vært brukt til forskning. Hvis dette fortsetter vil det bli et voldsomt etterslep, sier Skjøstad bekymret.

Har fått flere henvendelser

I mars og april 2020 ble ordet dugnad brukt mye om den situasjonen man var i, men så begynte både fagforeninger, universiteter og enkeltpersoner å kreve krisepakker og bedre løsninger. Forskerforbundet fastslo at dugnaden var over i juni.

Skjøstad forteller at flere medlemmer begynte å klage til Forskerforbundet i fjor vår over det betydelige merarbeidet de opplevde å ha, og at ekstra timer ble «borte» i regnskapet. Slike henvendelser fortsatte bare å komme.

— Tidlig på høsten meldte vi ifra til ledelsen. Vi ba dem se på kompenserende ordninger. Ingen vitenskapelig ansatte hadde fått beskjed om å føre ekstratimer ved pandemiens start. Vi ønsket å koble oss på ledelsen og finne gode løsninger tidlig, men først nå, i januar, fikk vi anledning til å legge fram saken. Vi beklager at ledelsen ikke har vist vilje tidligere til å se på løsninger, sier hun.

Skjøstad viser til at OsloMet fikk til en egen ordning for vitenskapelig ansatte med ansvar for undervisning, ved at lokale ledere allerede våren 2020 oppfordret dem til å føre opp ekstratimer. Dette ble senere fulgt opp i de lokale forhandlinger på særlig grunnlag, der flere ble kompensert i form av lønn.

— Det oppleves fortsatt som litt urettferdig innad i sektoren at OsloMet fikk kompensasjon, og ikke andre. Men dette er ikke først og fremst et rop om mer penger. Det handler om rettferdighet, anerkjennelse og ordninger som ikke er ulike. Vi mener det er en prinsippsak å få uttelling eller kompensasjon ved betydelig merarbeid, sier hun.

Skjøstad håper at UiO-ledelsen nå vil legge godviljen til.

— Selv om mange har fått en klapp på skulderen, oppleves ikke det som nok. De ekstra timene de faktisk har jobbet blir ikke tatt med i timeregnskapet, de blir heller ikke lønnskompensert. Ordninger må enten gi uttelling i timeregnskap ved at faktorer endres, og/eller via lønnskompensasjon, sier hun.

Benjaminsen: — I dialog

Universitetsdirektør, UiO, Arne Benjaminsen.
Universitetsdirektør, UiO, Arne Benjaminsen.

Universitetsdirektør ved UiO, Arne Benjaminsen, sier til Khrono at de virkelig anerkjenner at ansatte ved UiO har jobbet mye, og strukket seg svært langt i en vanskelig periode.

— Det er vi helt enige om. Vi har prøvd å tilrettelegge så godt som mulig. Så har vi jo hatt et håp om at vi snart skal se enden av dette, men helt konkret har vi fått på plass en egen særavtale som særskilt honorering for utsatt arbeidstid, der det er aktuelt, hvis arbeidstiden forskyves til kveldstid. Vi ser på, og har dialog med organisasjonene, inkludert Forskerforbundet, om mulige andre tiltak, sier han.

Lind mener ABE-reformen har forverret situasjonen

Lederen i Forskerforbundet, sentralt, Guro Elisabeth Lind, retter i et intervju med Forskerforum fokus på det samme. Hun mener studenter og undervisere betaler dyrt for at regjeringen har brukt ostehøvelen på det administrative støtteapparatet, med avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt (ABE).

Hun mener ABE-reformen har gått hardt utover det teknisk- administrative personalet ved universiteter og høgskoler, noe som har forverret situasjonen for undervisere under koronapandemien.

En medlemsundersøkelse hos Forskerforbundet viser at vitenskapelig ansatte har måttet bruke mye tid på omlegging til digital undervisning den siste tiden, noe som har gått kraftig utover forskningsaktiviteten.

Over 60 prosent i undersøkelsen oppgir at de har måttet avbryte planlagt eller pågående forskningsarbeid som følge av koronapandemien, mens 70 prosent er blitt betydelig forsinket.

— Det har blitt kuttet en og en halv milliard i ABE-reformen over sju år. Mye av kuttene er tatt under et ønske om å såkalt effektivisere. Men som vi ser i undersøkelsen, så er dette ressurser som det er alvorlig at man mister, som forskere og undervisere trenger, sier Lind til Forskerforum.

Powered by Labrador CMS