«Alle» tjener på mer praksis på universitetene

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Som om ikke arbeidsmarkedet for nyutdannede var tøft nok fra før av, må dagens nyutdannede konkurrere om de samme jobbene som permitterte med flere års arbeidserfaring. En nyutdannet sosiolog, som aldri har vært utenfor universitetsbiblioteket, stiller dårlig sammenlignet med folk med to-tre år med arbeidserfaring.

Nettopp derfor er arbeidsrelevans og praksis i utdanningen så viktig. Under denne regjeringen har dette blitt satt på dagsorden. Norske universiteter og høyskoler blir sterkt oppfordret og får støtte til praksisplasser. Et eksempel er hvordan masterstudenter på statsvitenskap ved Universitet i Oslo og studenter innen sammenlignende politikk ved Universitet i Bergen nå har muligheten til praksisopphold; en verdifull erfaring de også får studiepoeng for. I Oslo gir dette studentene mulighet til å for eksempel arbeide på Stortinget, i konsulentselskaper eller kommunikasjonsbyråer.

Dette er vel og bra, men gjelder dessverre de færreste av landets studenter. For selv om samfunnsfag og humaniora er forskningstunge disipliner, vil de fleste nyutdannede likevel ende opp utenfor akademia. Det er derfor viktig at vi har et studieløp med større muligheter for praksis, slik det er vanlig i profesjonsstudier som medisin, sykepleie og psykologi.

koronautbrot i bergen

Etterlyser retningslinjer for praksis

Dette vil utvilsomt være verdifullt for hver enkelt student, og kan bidra til at man tidligere i studieløpet ser mulighetene man har i arbeidslivet – og kan justere valg av emner og tema for bachelor og masteroppgave i den retningen. Dette vil i sin tur gjøre studentene mer bevisste på hvilke kunnskaper og ferdigheter arbeidslivet krever, og bidra til en spissere kompetanse. Arbeidsplassene som har tatt imot studenter har også rapportert gode erfaringer; de har fått gratis arbeidskraft fra dyktige og arbeidstørste studenter.

Kandidatundersøkelsen (NIFU), som blant annet forsker på overgangen mellom universitetsutdanning og arbeidslivet, har vist at erfaring er det aller viktigste for arbeidsgivere når de ansetter nyutdannede. Dessuten vet vi at det er studentene med de brede utdanningene; som man blant annet finner i samfunnsvitenskap og humaniora, som i størst grad sliter med å finne relevant arbeid etter ferdig utdanning.

Khrono har den siste tiden skrevet om Prakis i Arbeidsliv, et praksisprosjekt som kobler studenter og arbeidsgivere. En slik portal, som kobler studenten med riktig bedrift, er et glimrende eksempel på hvordan smarte løsninger kan legge til rette for at studenter får relevant jobb.

Vi i Liberale Studenter får ikke understreket nok hvor viktig og riktig det er at studenter i alle disipliner får mulighet til å komme ut i praksis i løpet av studieløpet. Det vil gjøre at de stiller bedre i konkurransen om stillinger, og at de vet mer om hva sosiologer eller historikere kan gjøre utenfor akademia. Grunnene til at det ikke er mer av praksisavtaler kan være sammensatte. På den ene siden koster det universitetene å koordinere og følge opp studentene som er ute i praksis. I tillegg har det nok vært en motvilje fra forskningstunge institutter, som har vært mer opptatt av studentenes akademiske dannelse, enn gevinstene av arbeidserfaring utenfor campus.

Med Venstre har denne regjeringen et overordnet og bevisst blikk på fremtiden, og en klar plan for hvordan studenter skal komme i arbeid. En viktig del av det, er å la enda flere få prøve seg i arbeidslivet før de er ferdig utdannet. Alle norske universitet og høyskoler bør derfor tilby praksisplasser og sikre at studietilbudene er relevant for morgendagens arbeidsliv. I den kommende arbeidsrelevansmeldingen som kommer i mars, håper vi at dette følges opp.