Debatt Dekanatet ved det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiB

Alle synspunkter høres ved stats­vitenskap ved Universitetet i Bergen

En eventuell instituttsammenslåing skal behandles i de valgte organer, og endelig vedtak fattes av universitetsstyret. Før det skal alle synspunkter høres!

Dekan Jan Erik Askildsen, prodekan Ragnhild Louise Muriaas og visedekan Dag Elgesem forklarer sitt syn på prosessene som er satt i gang for å se på en eventuell instituttsammenslåing ved Universitetet i Bergen som har skapt uro.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det samfunnsvitenskapelige fakultets strategiplan for 2016-2022 har som målsetting at fakultetet skal ha internasjonalt ledende forskningsmiljøer. En premiss for dette er en tjenlig organisering av fakultetet, og dekanatet sin valgplattform inkluderer en gjennomgang av instituttstruktur og samarbeidsrelasjoner på fakultetet.

Ledelsen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet erkjenner at det er ulike syn på mer integrasjon mellom Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap og Institutt for sammenliknende politikk. Det at det er ulike syn bør i et akademisk miljø ikke stoppe en videre diskusjon.

Vi vil spesielt påpeke at det i høringsuttalelsene fra de to statsvitenskapelige institutter og tilknyttede sentre kom fram mange faglige argumenter som fakultetsledelsen og fakultetsstyret mente burde utredes nærmere. Derfor er instituttene invitert inn i en inkluderende og deltakende prosess der både sammenslåing av instituttene, med nye premisser lagt til grunn enn det som tidligere var klarlagt, og andre modeller for mulig utvidet samarbeid og integrasjon, skal utredes.

Bakgrunn for saken er at fakultetsstyret i desember 2019 vedtok å oppnevne et utvalg ledet av prodekan Ragnhild Muriaas. Utvalget skulle se nærmere på dagens samarbeid mellom institutter og fagmiljøer samt gi anbefalinger om ulike samarbeidsløsninger som kan bidra til høyere kvalitet på forskning og undervisning, styrke fagmiljøene og gjøre fakultetet mer robust og slagkraftig.

Utvalget hentet inn data som viste at det i praksis er lite samarbeid på tvers av instituttene på fakultetet, og kom med en rekke forslag til tiltak. Ett av disse var å se nærmere på hvorfor vi har to institutt innen statsvitenskap, og om det var ønskelig å se på om dette er en hensiktsmessig inndeling i fremtiden.

Rapporten ble sendt på høring til alle instituttene, og de to statsvitenskapelige instituttene samt lederne for de store sentrene tilknyttet de to instituttene ble bedt om å gi tilbakemelding på hva de vurderte som å være de faglige gevinstene og de faglige ulempene ved en sammenslåing.

Alle de tre høringssvarene diskuterte fordeler og ulemper med en sammenslåing. Rapporten fra Institutt for sammenliknende politikk vektla at de ikke ønsket en videre prosess, at det var sterk motstand mot instituttsammenslåing blant fast vitenskapelige ansatte, samtidig som det var et mindretall som støttet et videre arbeid med sikte på ny instituttstruktur, mens gruppe B ikke hadde tatt standpunkt og studentene ville ha to separate institutt.

Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap sendte en høringsuttalelse der de ønsket velkommen en videre utredning av mer integrasjon mellom de to statsvitenskapelige institutter. Lederne for de tre store sentrene ved fakultetet ønsket også en videre prosess velkommen.

Fakultetsstyret vedtok den 15. desember 2020 etter en lang diskusjon at det skulle settes ned et arbeidsutvalg som skal utarbeide forslag til integrasjon mellom de to statsvitenskapelige instituttene på fakultetet. Mandatet sier at minst et av forslagene som utvalget kommer fram til skal være opprettelsen av ett felles institutt for statsvitenskap, men at andre modeller også skal foreslås. Arbeidsutvalget skal legge til rette for en prosess med bred involvering fra ansatte og studenter på begge institutt, og formålet er å skissere faglige muligheter og gevinster ved ulike typer integrasjon. Vitenskapelig stab og studenter inviteres aktivt inn i denne prosessen.

Fakultetsledelsen har hatt allmøte med staben ved de to instituttene. Ansatte sendte inn spørsmål i forkant, og fra Institutt for sammenliknende politikk også i etterkant av møtet. Disse ble besvart skriftlig av fakultetsledelsen og sendt til instituttet.

Professor Lise Rakner er oppnevnt som leder av arbeidsutvalget basert på sine faglige og organisasjonsmessige meritter og erfaringer. Utvalget har medlemmer med ulikt syn på sammenslåing.

Universitetsdemokratiet bygger på våre valgte organer. Utredningen som dette utvalget skal gjennomføre har sin legitime forankring i et gyldig fakultetsstyrevedtak, samt i de ulike syn som finnes i staben. Verken flertall eller mindretall skal knebles. En eventuell sammenslåing av instituttene skal behandles i de valgte organer, og endelig vedtak om eventuell instituttsammenslåing fattes av universitetsstyret. Før det skal alle synspunkter høres!

Powered by Labrador CMS