universitetet i bergen

Protesterer mot sammenslåing av institutt

I det aller siste fakultetsstyremøtet i fireårsperioden skal styret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet etter planen vedta en omstridt sammenslåing. Jo større instituttene er, jo mer slagkraft har de, sier dekanen.

Skiftende argumentasjon fra ledelsen, sier professor Leiv Marsteintredet. -Først var ikke instituttene store nok til å vinne store eksterne midler, mens nå argumenteres det med at man ikke er store nok til å administrere store prosjekt.
Skiftende argumentasjon fra ledelsen, sier professor Leiv Marsteintredet. -Først var ikke instituttene store nok til å vinne store eksterne midler, mens nå argumenteres det med at man ikke er store nok til å administrere store prosjekt.
Publisert

— Majoriteten på sampol er overkjørt, sier Kristin Strømsnes.

Hun er professor ved Institutt for sammenlignende politikk (sampol) ved Universitetet i Bergen (UiB), og er en av mange ansatte som reagerer på at instituttet nå kan bli slått sammen med administrasjon- og organisasjonsvitenskap (admorg). Ved UiB er det altså ikke ett institutt for statsvitenskap, men to institutt som hver står for deler av det som regnes som statsvitenskap.

Fakta

Struktur og samarbeid -arbeidsgruppens mandat

  • Det skal gjennomføres en kartlegging på begge instituttene.
  • Arbeidsutvalget skal foreslå minst to nye modeller for tettere integrasjon mellom Institutt for sammenliknende politikk og Institutt for administrasjon- og organisasjonsvitenskap. Det er en forutsetning at én av modellene som foreslås skal være et sammenslått institutt, Institutt for statsvitenskap.
  • Arbeidsutvalget må utarbeide en plan for hele prosessen samt en statusrapport for fakultetsstyret til den 16.februar 2021
  • Arbeidsutvalgets endelige rapport skal foreligge 15.mai 2021.
  • Forslagene til modeller for tettere integrasjon mellom instituttene skal behandles i fakultetsstyret 15.juni 2021.
  • Dette er medlemmene: Professor Lise Rakner (leder), sampol, professor Lise Rykkja, admorg, førsteamanuensis Cornelius Cappelen, sampol, stipendiat Hege Helland, admorg, stipendiat Espen Stokke , aampol, professor Carl Henrik Knutsen, Universitetet i Oslo. Det skal også være studentrepresentanter i gruppen.

Før jul skrev 17 fast, vitenskapelig ansatte under på et brev til fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet der de blant annet skrev at «vi stiller spørsmål ved om saksforelegget til fakultetsstyret og forslaget til vedtak tar tilstrekkelig hensyn til den store motstanden mot den prosessen som det nå legges opp til fra fakultetets side».

Saken et flertal av de vitenskapelig ansatte ved sampol nå reagerer på, har tittelen «Struktur og samarbeid». Her diskuteres mer samarbeid mellom alle de sju instituttene ved fakultetet. Men for de to statsvitenskapelige instituttene lå det en ekstra oppgave da saken ble sendt på høring: De skulle gjøre rede for hvilke muligheter som ligger i en sammenslåing av de to instituttene, og for hva som vil være faglige gevinster og ulemper ved en sammenslåing.

Mener prosessen bør stoppes

— Jeg er veldig overrasket over at de ikke stopper prosessen, sier professor Per Selle.

Selle er også professor ved Institutt for sammenlignende politikk. Han peker på pandemien som en av årsakene til at prosessen bør stanses.

— Det ville vist godt lederskap, fordi slike store prosesser som dette er svært utfordrende på alle dimensjoner og absolutt ikke noe vi trenger i den situasjonen vi er i nå, sier Selle.

Han får støtte fra Leiv Marsteintredet, en tredje professor i sammenlignende politikk:

— På grunn av pandemien var høringsarbeidet en stor utfordring. Så det er grunn til å stille spørsmål ved både timingen til hele prosessen, midt i en pandemi, og ved at det videre arbeidet skal skje i løpet av så kort tid, sier Marsteintredet.

I fakultetsstyrepapirene heter det at i admorg-miljøet er stemningen er relativt positiv til en tettere integrasjon med Institutt for sammenliknende politikk, men det fremkommer også noen reservasjoner blant stabens medlemmer.

Ved sampol er det motsatt. Arbeidsgruppen som har arbeidet med høringssvaret konkluderer med at det er sterk motstand mot å igangsette en sammenslåingsprosess, i forskningsgruppene og blant ansatte og studenter. Arbeidsgruppen mener at fordelene med en sammenslåing er klart mindre enn ulempene.

Adm.org: Ikke presse gjennom

Jacob Aars er instituttleder ved Institutt for administrasjon- og organisasjonsvitenskap. Han sier at pandemien også har vært tema ved hans institutt.

— Det er et moment som har vært oppe, og mange er opptatt av at det må være en åpen og inkluderende prosess. Man vet også at det er sterke motsetninger på naboinstituttet, og er opptatt av at en sammenslåing ikke skal presses gjennom for enhver pris.

Aars sier at stemningen ved instituttet han leder, og det som også er uttrykt i instituttets høringssvar, er en gjennomgående positiv holdning til å være med på en integrasjonsprosess. Han peker på flere forskningsfelt der mer samarbeid vil kunne være naturlig.

— Men dette betyr ikke at instituttet er betingelsesløse, og man har ikke et klart endepunkt. Det er ulike syn på hvor man bør ende, men man er positive til å forsøke, sier Aars.

Styremedlem reagerer

Motstand til tross: Før jul vedtok fakultetsstyret før jul at at det er grunnlag for å utarbeide et forslag til integrasjon mellom Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap og Institutt for sammenliknede politikk.

Det reagerer Ole Johnny Olsen på. Han representerer vitenskapelig ansatte i fast stilling i fakultetsstyret, og er professor ved Sosiologisk institutt.

— Jeg synes fakultetsstyret viste lite respekt for både det uformelle flertallet og for instituttrådet. Her går man mot et flertall av ansatte, sier Olsen, som stemte mot i fakultetsstyret.

Instituttrådet ved Institutt for sammenlignende politikk godkjente rapporten som høringsinnspill, og pekte på at det er motstand mot sammenslåing.

Selle understreker at oppgaven var å finne faktorer for og mot sammenslåing.

— Det ble gjort en veldig grundig jobb, og høringen viser at det er et stort flertall mot sammenslåing ved Institutt for sammenlignende politikk. Så opplever man å ikke bli tatt helt på alvor. Da føler man seg overkjørt og får en følelse av at prosessen ikke er åpen og reell, sier Selle.

Marsteintredet ledet høringsarbeidet ved instituttet. Høringssvaret kom på engelsk.

— Grunnen til det var at vi ville kunne inkludere så mange som mulig. Ved at den videre prosessen skal foregå på norsk, er det en fare for at mange av våre internasjonale kollegaer kan bli ekskludert, sier han.

Det samme sier Selle:

— Jeg er en halvgammel mann som pleier å forsvare at man skal bruke norsk. Men nå er vi i en situasjon der en rekke yngre, flinke forskere er ansatt de siste årene - mange fra internasjonale universitet. De har nå vært med i utredningsarbeidet så langt, men blir definert som uaktuelle til komiteen som nå skal arbeide fordi det her overraskende nok må være på norsk. Jeg synes dette er alvorlig fordi det er snakk om fullverdige medlemmer av instituttet.

Delt fagmiljø

Nå er det satt ned en arbeidsgruppe som skal arbeide med saken. Gruppen skal levere en statusrapport til fakultetsstyret 16.februar, og deretter en ferdig rapport til 15.mai. I det siste fakultetsstyremøtet før sommeren, som også er sittende fakultetsstyre og dekanats siste møte, skal det fattes et vedtak.

Arbeidsutvalget får ansvar for å legge til rette for en prosess med bred involvering fra ansatte på begge institutt.

Arbeidsgruppen skal ledes av sampol-professor Lise Rakner. Hun er en av flere vitenskapelig ansatte som har skrevet leserinnlegg i På Høyden og tatt til orde for mer samarbeid. De skriver at statsvitenskapmiljøet ved UiB er fremragende. Men: «Miljøet er likevel ikke bredt og samlende nok til å kunne tilby forskning og undervisning på det nivået UiB trenger for å nå sin visjon og sine strategiske mål», heter det.

Også flere av stipendiatene tar til orde for mer samarbeid.

— Dette er ingen sak for Khrono nå, sier Rakner, og viser til dekan Jan Erik Askildsen.

Flere yngre sier nei

De som er mot sammenslåing argumenterer blant annet med at instituttet vil bli for stort, noe som kan gi interne kommunikasjonsproblemer. De mener også at argumentet om at man skal stille sterkere i kampen om eksterne midler ikke holder, og viser til at sampol-miljøet de siste årene har fått tilslag på flere store internasjonale prosjekter.

Høringen gjennomført ved instituttet viser at det ikke bare er de etablerte forskerne som er skeptiske til en sammenslåing. Det overrasket nok mange, sier Kristin Strømsnes.

— Vi spurte spesifikt de yngre forskerne. De er skeptiske. Flere av dem kommer fra store miljø ved internasjonale universitet, og har der opplevd at det ikke har fungert, sier hun.

Kristin Strømsnes er en av 17 vitenskapelig ansatte som sier nei til sammenslåing til ett statsvitenskapelig institutt.
Kristin Strømsnes er en av 17 vitenskapelig ansatte som sier nei til sammenslåing til ett statsvitenskapelig institutt.

Dekan: Vil ha stort og solid miljø

Dekan Jan Erik Askildsen sier at fakultetsledelsen har arbeidet med saken en stund, og at den første saken om samarbeid og struktur var oppe høsten 2019.

— Hvorfor vil dere slå sammen disse instituttene?

Dekan Jan Erik Askildsen vil gå inn med tre stillinger fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet dersom det blir et nytt, stort institutt.
Dekan Jan Erik Askildsen vil gå inn med tre stillinger fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet dersom det blir et nytt, stort institutt.

— Vi vil skape et stort og solid statsvitenskapelig miljø i Bergen, enten ved sammenslåing eller andre mer integrerende samarbeidsformer mellom de to fagmiljøer. I dag har vi to institutt med begrenset samarbeid. Det er slik at jo flere forskere som sitter sammen, jo mer får man ut av både forskning og utdanning. Dette er ekstra viktig nå, man trenger solid samfunnsvitenskapelig forskning for å løse samfunnsutfordringene, sier Askildsen.

Alle de sju instituttene var bedt om å vurdere samarbeid. Men ingen andre snakket om sammenslåing. Dersom det blir ett institutt for statsvitenskap, står man igjen med to store institutt ved fakultetet, et mellomstort og tre små.

— Skal dere slå sammen de andre også?

— Jo større instituttene er, jo mer slagkraft har de. Men det må være noe som binder dem sammen. De andre instituttene er mer ulike, så da ville det i så fall være snakk om en administrativ sammenslåing, sier Askildsen.

Ledelsen lover stillinger

Det er foreløpig ikke noe krav om at man skal legge ned eller slå sammen de eksisterende studieprogrammene. Men i saksfremstillingen heter det at universitetsledelsen har stor tro på at det fremragende statsvitenskapelige miljøet ved Universitetet i Bergen kan få til noe unikt på både studiesiden og på forskningssiden, og lover at det nye instituttet skal få tre nye stillinger. Like mange stillinger sier fakultetet at de skal gå inn med. I tillegg blir et tilbygg for det nye instituttet nevnt.

Askildsen sier at universitetsledelsen ved en sammenslåing av instituttene vil gå i gang med planlegging av nytt bygg.

— Er det vanlig at universitetsledelsen går inn i en sak på instituttnivå?

— Det er ikke uvanlig at de bidrar til lokale initiativ. Ideen om ett statsvitenskapelig institutt er ikke ny, og var sist diskutert for fire-fem år siden. Universitetsledelsen gir uttrykk for ønsket om en styrking av samfunnsvitenskapene, og har en ambisjon om å lage det beste statsvitenskapelige miljøet i Norge, og har vært veldig interessert i ideen.

Powered by Labrador CMS