Åpen tilgang: Hvilke rettigheter er det man mister?

Det er vel tyve år siden diskusjonen begynte å gå om nødvendigheten av en gjennomgående reform av vitenskapelig publisering. Forlagenes praksis på å overta eierskapet av offentlig bekostede manuskripter for deretter plassere disse bak betalingsmurer for all fremtid var – og er – rett og slett umoralsk.

Alternativet til denne modellen er åpen tilgang hvor forfatterne beholder eierskapet til sine manuskripter og forlagene legger disse ut åpent. Forlagene må selvfølgelig ha inntekter og disse hentes da hos forfatterne i stedet for hos abonnenter. Det vil si, forfatterne kjøper en tjeneste hos forlagene; utgifter til publisering blir en del av kostnadene ved forskning.

Les også:

Forskerforbundet ingen alliert for kommersielle aktører

Det har vært mange lokale og nasjonale initiativ i løpet av disse årene, men forlagene har strittet voldsom imot, og de har hatt god hjelp fra nyttige idioter, også her til lands. Plan S skal sees på som en endelig knyttneve i bordet mot forlagenes bukkebein; et «nå er det pinadø nok!!» Og Plan S har virket. Det er nok å gå til Elseviers hjemmesider for å se det.

CC-BY-lisensen og varianter av denne er utviklet for å ivareta forfatternes rettigheter i forbindelse med publisering under åpen tilgangsmodellen. Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind mener at man som forfatter mister rettigheter under denne modellen.

Mister rettigheter i forhold til hva? I forhold til den tradisjonelle modellen kan det ikke være, den hvor man gir fra seg eierskapet og sitter igjen med null – 0 – rettigheter.

I forhold til den norske Åndsverksloven? Den gjelder jo fortsatt slik den har gjort under tiden da standarden var å gi fra seg alt til forlagene, så her er det intet å miste.

Så, hvilke konkrete rettigheter i forhold til hva, Guro Elisabeth Lind, er det man mister?

Og, forresten, hvor var Forskerforbundet da normen var å gi fra seg eierskapet til sine verk?

Jeg er imidlertid glad at Forskerforbundets ståsted med hensyn på åpen publisering nå er klarere. Inntil nå satt i hvert fall jeg med inntrykket av at det hadde plassert seg på de døende dinosaurenes side.