Debatt ● Karl Øyvind Jordell

Akutt behov for kraftige tiltak mot lærermangelen i utkantene

Dersom regjeringen og departementet ikke handler raskt, vil lærermangelen bli dramatisk i utkantene i årene framover. Vi må kvitte oss med karakterkravet, og samtidig innføre økonomiske insentiver.

De økonomiske insentivene vi har hatt så langt (avskriving av studielån m.m.) har ikke vært tilstrekkelige, og vil bli enda mer utilstrekkelige når antall lærere synker, som følge av at få har påbegynt lærerstudier, skriver kronikkforfatteren.
Karl Øyvind Jordell
Professor emeritus Karl Øyvind Jordell
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nå foreligger de offisielle tallene for frammøtet til grunnskolelærerutdanningene i august. For landet som helhet har Direktoratet for høyere utdanning oppgitt tall som viser at 36 prosent av studieplassene sto tomme på utdanningene for trinn 1-7; det tilsvarende tallet for GLU 5—10 var 42 prosent.

For det enkelte utdanningstilbud har Samordna opptak nå publisert sin såkalte foreløpige sluttstatistikk. Den viser at nesten alle tilbud i Nord-Norge har langt flere ledige plasser enn landsgjennomsnittene. For GLU 1—7 er 60—70 prosent av plassene ledige; i Alta likevel bare 48 prosent. Ett tilbud, på Senja, ligger nær landsgjennomsnittet, med 37 prosent. Hva angår GLU 5—10 er 60—80 prosent av plassene ledige, med ett unntak, Nesna, hvor tallet er 27 prosent.

Hos Khrono hevdet jeg 12.9., på grunnlag av foreløpige tall, at vi for trinn 1—7 bare utdanner halvparten av det antall som trengs i nord. De endelige tallene rokker ikke ved denne konklusjonen. For trinn 5—10 kan situasjonen være noe bedre, også fordi lærere til disse trinnene utdannes gjennom fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning. Men Nord-Norge må uansett importere mange lærere i årene framover.

Da vil det hjelpe å fjerne opptakskravene til grunnskolelærerutdanningene. Om dette sa statsråden til Khrono 20.9., med referanse til det utvalget som har sett på samtlige krav for opptak til høyere utdanning: «Det er for tidlig å konkludere her, men ett av forslagene de kommer med, nemlig at man skal fjerne karakterkravene fra utdanning er et forslag vi er nødt til å se nøye på. Dette er jo også noe jeg får mange tilbakemeldinger på […].»

For de fleste av utvalgets forslag er det slik at det må være lange overgangsordninger, av hensyn til elever i videregående skole som har innrettet seg etter gjeldende opptakskrav. Men dette hensynet er ikke relevant når det gjelder å fjerne kravene for lærerutdanningene. Denne endringen kan iverksettes allerede fra opptaket neste år. Da vil flere plasser fylles opp.

Å slik stoppe det jeg har kalt «rasjoneringen av lærere», vil ikke imidlertid ikke være tilstrekkelig. Vi må ha sterke økonomiske insentiver i tillegg for å få lærere til å bevege seg til utkantene. De vi har hatt så langt (avskriving av studielån m.m.) har ikke vært tilstrekkelige, og vil bli enda mer utilstrekkelige når antall lærere synker, som følge av at få har påbegynt lærerstudier, ikke bare i år, men også de foregående årene.

Noen tall dokumenterer utilstrekkeligheten:

I skoleåret 15/16 var det 51200 årsverk i skolen. I forrige skoleår var det økt til 56500, en økning på ca. 5000 over sju år, altså ca. 700 i året. Siden ikke alle har fulle stillinger, tilsvarer dette en øking på nærmere 1000 lærere pr. år, i sum nærmere 7000. Et par tusen ble (mis) brukt til å oppfylle den såkalte lærernormen, som ga flere lærere i byene og det sentrale østlandsområde. Når jeg skriver misbrukt, er det fordi evalueringen viste at økningen i lærertetthet ikke påvirket elevene, verken deres læring eller deres trivsel. Det hadde vært bedre å bruke midlene til sterkere insentiver i utkantene.

Å slik stoppe det jeg har kalt "rasjoneringen av lærere", vil ikke imidlertid ikke være tilstrekkelig. Vi må ha sterke økonomiske insentiver i tillegg for å få lærere til å bevege seg til utkantene.

Karl Øyvind Jordell

Men selv med en tilvekst på 7000 minus 2000, altså nærmere 5000 lærere de siste sju årene, har man ikke fått bukt med lærermangelen i utkantene. Den har økt, i Troms og Finnmark med 60 prosent, fra 160 årsverk i skoleåret 15/16 til 256 skoleåret 22/23, som kan omregnes til drøye 300 lærere, i realiteten noe mindre, fordi det på mange skoler vil bli en rest av timer som ikke utgjør en full stilling, og hvor man som regel må benytte ufaglærte timelærere

Vi har altså ikke maktet å dekke noe mindre enn 300 stillinger i vårt nordligste fylke, selv om vi i sju år har økt antall lærere på landbasis med nesten 1000 pr. år.

De økonomiske insentivene kan imidlertid neppe rettes mot den enkelte lærer, da vil enkelte lærere ved en gitt skole nyte godt av dem, og andre ikke. Derfor må tiltakene rettes mot skoler, og tallet vil for Troms og Finnmark sin del måtte bli vesentlig høyere enn 300 lærere. Tilsvarende tiltak må iverksettes for utkantskoler i andre fylker.

I tillegg til sterkere økonomiske insentiver, må lærere som i et visst antall år har jobbet i utkantskoler med stor lærermangel, få fortrinnsrett til skoler i mer sentrale strøk, i et par kommuner som de selv ønsker. Hvis de ikke er sikret retrettmuligheter, vil få gjøre en innsats i utkantene.

Dersom regjeringen og departementet ikke handler raskt, vil lærermangelen bli dramatisk i utkantene i årene framover. Rasjoneringen av lærere må derfor opphøre fra og med opptaket i 2024, og utredninger om insentiver, både økonomiske og fortrinnsrett, må komme i gang så snart som mulig.

debatt karl øyvind jordell lærerutdanning distriktene meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS