debattmøte

Akademisk frihet: «Leder-ansvar å backe opp forskerne»

At nesten halvparten ikke formidler, oppleves ikke som et stort problem, men det gjør den hetsen og kritikken som en del forskere møter når de går ut med sine funn, viser debatt.

Statsråd Henrik Asheim varsler at sammensetning og mandat for regjeringens ekspertutvalg for akademisk frihet bestemmes i regjeringen tirsdag 22. juni..
Statsråd Henrik Asheim varsler at sammensetning og mandat for regjeringens ekspertutvalg for akademisk frihet bestemmes i regjeringen tirsdag 22. juni..
Publisert Oppdatert

Drøyt halvparten av forskerne har formidlet sine forskningsfunn i nyhetsmedier eller sosiale medier det siste året, ifølge en fersk undersøkelse.

Av de som lar være å formidle forskningsfunn i offentligheten, svarer 12 prosent at hets og kritikk er årsaken.

Funnene ble diskutert på et debattmøte som Forskningsrådet og forskning.no arrangerte i Oslo mandag.

Her deltok forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo, Forskningsrådets direktør Mari Sundli Tveit og forsker Marte Mangset ved Institutt for samfunnsforskning, som sto bak undersøkelsen.

Ikke så bekymret for volumet

At andelen som formidler forskningsfunn i media ikke er høyere enn 53 prosent bekymrer ikke Asheim spesielt. Derimot er han svært bekymret over at en av fire som forsker på kjønn og innvandring sier at de begrenser formidlingen sin av frykt for hva de kan bli møtt med av reaksjoner.

— Det bekymrer meg mye mer, og det er også en av grunnene til at vi setter ned et ekspertutvalg som skal se på den akademiske friheten i Norge, sa Asheim i debatten.

Mandatet og sammensetningen av ekspertutvalget skal bestemmes i regjeringen i morgen, 22. juni, opplyste Asheim.

— Det å bygge et bolverk rundt forskere for at de skal kunne være frie og også uttale seg om kontroversielle temaer, det er kjempeviktig, sa han.

Tok ikke med Aune-utvalgets forslag

Aune-utvalget foreslo noen formuleringer i den nye universitets- og høyskoleloven om akademisk frihet, men disse ble ikke tatt inn i loven. I stedet setter regjeringen ned et ekspertutvalg som skal se på den akademiske friheten i Norge.

— Mitt hovedmål er å slå ring om den akademiske ytringsfriheten. Jeg tror det er kjempeviktig at vi tar kontroll med en gang og sørger for at vi finner ut hva som er situasjonen. Litt av bakgrunnen er også Aune-utvalgets forslag om noen nye formuleringer rundt akademisk frihet. Vårt inntrykk er at disse formuleringene ikke godt nok svarte på det behovet som kan melde seg i Norge, eller som kanskje er i ferd med å gjøre det, men den ekspertgruppen skal også se på hvordan vi kan sikre de ansattes akademiske frihet, sa han.

I likhet med Asheim er verken rektor Svein Stølen eller Forskningsrådets direktør Mari Sundli Tveit spesielt bekymret over volumet på formidlingen, kom det fram i debatten. De er mer bekymret for tøffe reaksjoner som en del forskere på kontroversielle temaer møter.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

— Jeg tror vi må tenke formidling litt bredere enn i denne undersøkelsen. Mange deltar også i NOU-er og bidrar i næringslivet, blant annet. Våre forskere har stor vilje og evne til å formidle, men det er viktig at vi har systemer som ikke begrenser dem, sa Stølen.

Sundli Tveit var heller ikke så sikker på om litt over 50 prosent som formidler til nyhetsmedier eller sosiale medier er lite.

Adm.dir. Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet (t.v.) deltok sammen med statsråd Henrik Asheim, forsker Marte Mangset og rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo.
Adm.dir. Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet (t.v.) deltok sammen med statsråd Henrik Asheim, forsker Marte Mangset og rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo.

— Om glasset er halvtomt eller halvfullt, jeg er egentlig ikke så opptatt av den linjen. Jeg er mer opptatt av blandingen som er i glasset, sa hun.

Lederansvar å backe forskerne

Sundli Tveit pekte spesielt på begrensingene som forskere innen kjønnsforskning, innvandring og klima opplever.

— Det er ekstremt viktig at vi har et oppdatert kunnskapsgrunnlag på disse feltene og at forskere orker å stå i disse situasjonene, med reaksjonene de kan møte, sa hun.

— Det er utrolig viktig at ledere backer de som står ute i krevende situasjoner, men undersøkelsen viser at den støtten får de ikke. Noen får til og med motstand fra leder og kolleger. Det er bekymringsfullt, sa hun.

Svein Stølen påpekte at det er flere og flere temaer som blir vanskelige.

— Det bekymrer meg. Jeg tror at vi må jobbe mye mer enn bare med et tabloid svar, at vi formidler vår usikkerhet også, sa han.

Også han la vekt på ledernes ansvar.

— Vi må hjelpe folk som kommer i en vanskelig situasjon, og være til stede som nærmeste leder. Det er utrolig viktig å få støtte i miljøet og fra kolleger, sa han.

Hva konkret kan man gjøre hvis fagfeller innen et miljø sender trusler til andre forskere, ble han spurt.

— Trusler er ulovlig og må anmeldes, men ellers handler det om en debattkultur og måter å samhandle på som vi hele tiden debatterer, sa Stølen.

Powered by Labrador CMS