Debatt ● Kristin Bech
Akademisk frihet gjelder også undervisning
Akademisk frihet nevnes ofte i sammenheng med forskning og formidling. Det er verdt å ha i mente at det også gjelder undervisning
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Jeg skal gjøre dette kort og greit: Det snakkes mye om akademisk frihet i forskning og forskningsformidling. Men akademisk frihet gjelder også undervisning. Dette er nedfelt i universitetsloven § 2-2, som, i tillegg til å fastslå at ingen kan gi universiteter og høyskoler instrukser om innholdet i undervisningen, sier:
«Den som underviser ved et universitet eller en høyskole, har et selvstendig faglig ansvar for innholdet og opplegget av undervisningen innenfor de rammene som institusjonen fastsetter, eller som er fastsatt i eller med hjemmel i lov.»
Dette betyr at hver enkelt underviser har råderett over sine emner. Ingen — heller ikke ledere — kan diktere undervisningens innhold. Dette er logisk fordi undervisningen er forskningsbasert. Akademisk frihet i forskning innebærer derfor også akademisk frihet i undervisning.
Hvis undervisningen går dårlig, er det selvfølgelig en leders ansvar å ta tak i det og hjelpe til med å forbedre det, men ansvaret for innholdet ligger til syvende og sist kun hos underviseren.
Ingen – heller ikke ledere – kan diktere undervisningens innhold.
Kristin Bech
Vi trenger ikke å se lenger enn til det ferske diktaturet USA for å skjønne hvorfor dette er viktig. Der er jo akademikere nå definert som fiender av staten. Det er sannsynlig at det vil komme politiske føringer på hva som skal undervises på universitetene, inkludert spesifikt pensum. Og det vil være opp til lederne å håndheve det (ellers får de sparken).
Men her til lands er akademisk frihet i undervisningen beskyttet gjennom loven. Husk det.
