Vi opplever mer åpenhet på flere områder enn tidligere, men vi opplever også jakt på kildene våre, skriver redaktør Tove Lie i denne kommentaren. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Vi opplever mer åpenhet på flere områder enn tidligere, men vi opplever også jakt på kildene våre, skriver redaktør Tove Lie i denne kommentaren. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Ytringsmot bør finne sted

Modige stemmer. — Modig kritikk er viktigere enn noen gang, sa Per Fugelli for over fem år siden. Det gjelder fortsatt. — Jeg åpner gjerne opp for flere modige stemmer i Khrono, skriver redaktør Tove Lie på avisens seksårsdag.

Publisert   Sist oppdatert

— Mangelen på modige stemmer er epidemisk for akademia, kunsten og mediene. Norge er blitt et feigt land, sa nå avdøde professor Per Fugelli under et foredrag om Å danne mot, på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus for over fem år siden. Og han la til:

— Modig kritikk er viktigere enn noen gang.

Khrono fyller seks år i dag, 22. april. På full fart inn i det sjuende ser vi oss tilbake og registrerer at den aller mest leste saken i avisen, fortsatt er nettopp den, saken om Per Fugellis foredrag fra januar 2014, da Khrono kun var en lokalavis og bare åtte måneder gammel.

Selv om Fugelli er borte, står ordene, som han også lånte av Thomas Aquinas som kalte motet for «alle dyders mor», fortsatt ved lag.

Det er mange som har diskutert ytringsfrihet, ytringsmot, akademisk frihet og ytringsrom det siste året - også i Khrono. Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo delte sin bekymring over at noen av verdens mest respekterte læresteder lar seg presse av krenkede studenter og ansatte til å bryte med universitetenes grunnleggende verdier. Han viste blant annet til studenter på Harvard som krever en professors avgang fordi han skal være forsvarer for metoo-anklagede Harvey Weinstein, at Cambridge University trekker tilbake en invitasjon til den omstridte psykologiprofessoren Jordan Peterson for et forskeropphold fordi hans verdier ikke er i tråd med universitetets.

En avis som bedriver selvsensur blir verken leseverdig eller troverdig.
Tove Lie
Redaktør i Khrono

Stølen peker på paradokset i at angrepene på akademisk frihet og ytringsfrihet i større grad enn tidligere kommer fra sine egne, fra ansatte og studenter ved universitetene.

Jeg deler inntrykket og vil legge til en presisering; De kommer også fra personer i ulike sentrale og ledende stillinger ved landets universiteter og høgskoler. Det håper jeg bekymrer både Stølen og hans rektorkolleger enda mer.

I Khronos redaksjonelle plattform står det at vi også skal være en «modig» avis, i tillegg til at vi skal være etterrettelige, kritiske, informative og nyttige. Hvor mye mot vi fremviser må leserne våre bedømme, men det er betraktelig enklere dersom man også har modige kilder.

Akademia, landets universiteter og høgskoler og kunnskapssektoren i stort har lenge vært et underdekket område i norske riksdekkende medier. Den journalistiske dekningen av kunnskapssektoren har i all hovedsak dreid seg om barnehage, grunnskole og videregående, men har, med noen hederlige unntak, stoppet opp når man ha nærmet seg høyere utdanning og forskning.

Paragraf 100, Trykkefrihet bør finne sted, blir av mange sett på som den viktigste paragrafen i grunnloven fra 1814. Lett omskrevet 205 år senere, vil jeg minne alle institusjonene og kunnskapssektoren som sådan om at «Åpenhet bør finne sted», for ikke å si «Ytringsmot bør finne sted».

For visst har vi kommet et stykke på vei i akademia, men det er likevel mye som gjenstår. Det kan være ubehagelig å bli kikket i kortene, det kan være krevende å håndtere uenighet og konflikter. Men ubehageligheten i seg selv er ikke grunn nok til å lukke møter, unnta dokumenter fra innsyn, sladde dokumenter og rapporter enda mer enn strengt tatt loven gir anledning til, eller gi ansatte og studenter munnkurv i mer eller mindre omstridte saker som man frykter kan havne i avisene.

La det være klart: Vi opplever mer åpenhet på flere områder enn tidligere, for eksempel har stadig flere universiteter og høgskoler begynt å streame styremøtene sine, til og med Forskningsrådet og Nokut har begynt å legge ut dagsorden for styremøtene sine før de skal avholdes, selv om møtene fortsatt er lukket. Innsynsforespørsler blir stadig håndtert mer og mer profesjonelt, selv om det fortsatt ikke hele tiden skjer «uten ugrunnet opphold».

Jeg håper for de neste årene med Khrono at jeg som redaktør vil oppleve færre aktører som jakter på kildene våre etter at vi har publisert en kritisk sak. Ansatte forskjellige steder har henvendt seg til Khrono og bedt oss om å bekrefte overfor ledere eller andre ved institusjonen, at det ikke er de som har tipset oss om ulike saker. Noen sånn bekreftelse kan vi selvsagt aldri gi.

Det er, og skal være, trygt å tipse Khrono, og kildevernet er 100 prosent. Pressens kildevern har en sentral rolle i det moderne demokratiet og det tar jeg for gitt at Norges fremste representanter for åpenhet, ytringsfrihet og fri kritisk debatt forstår. Det er ingen andre regler som gjelder for Khrono enn for andre av landets seriøse medier.

Jeg håper og tror at også ansatte i ulike lederposisjoner ikke begir seg inn på å kryssforhøre ansatte om de har snakket med/tipset Khrono i ulike saker. Og jeg ser for meg at det må bli færre telefoner og henvendelser fra ledersjikt som helt åpenlyst er ute etter å få avisen til å ikke publisere en sak fordi det kan skade omdømmet til universitetet eller høgskolen som omtales. I noen tilfeller kan dette til og med oppleves som «utilbørlig press». Det kan fort gjøre noe med en, det kan for eksempel føre til selvsensur. Og verst av alt er selvsensuren. En avis som bedriver selvsensur blir verken leseverdig eller troverdig.

Godt er det da å ha de profesjonelle kjørereglene å følge. De heter offentleglova, Lov om redaksjonell fridom i media, og pressens etiske regelverk, blant annet Vær varsom-plakaten.

Offentlighet og åpenhet er hovedregelen for offentlig ansatte og offentlig virksomhet. Konstruktive debatter kan føre både til innsikt og kan hende positive endringer, og uenighet er slett ikke farlig.

— Khrono har vært en pådriver for offentlighet. Resultatet er at det er satt en standard for åpenhet få trodde var mulig bare for få år siden, og dette er veldig bra, sa styreleder på OsloMet, medieprofessor Trine Syvertsen, under deres siste styremøte i 2018 der de vedtok å åpne opp for samarbeid med flere universiteter og høgskoler om videreutvikling av Khrono.

At åtte andre; Universitetet i Bergen, UiT Norges arktiske universitet, Høgskulen på Vestlandet, NTNU og universitetene i Sørøst-Norge, Agder og Stavanger, samt Universitetet i Oslo nå har gått inn i en delfinansiering av Khrono tar jeg som et tegn på ønske om enda mer åpenhet, mer debatt og flere ytringer.

Jeg ser fram til at mange flere melder seg på, med innlegg, kronikker, tips og innspill i Khrono. At de alle tar sine øverste ledere på ordet.

NTNU-rektor Gunnar Bovim slo det fast i Eikrem-saken at Ytringsfriheten er et ufravikelig prinsipp, rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen skriver at Ytringsansvar forplikter og OsloMet-rektor Curt Rice er klar på at noe annet enn ytringsfrihet er ikke et universitet verdig.

Det forplikter å være et universitet. Det forplikter å være en redaksjonelt uavhengig avis.

Slik må det være. Jeg åpner gjerne opp for flere modige stemmer.