Fra et arrangement på oslomet ved oppstarten av Akademisk Dugnad for flyktninger. Foto: Eva Tønnessen
Fra et arrangement på oslomet ved oppstarten av Akademisk Dugnad for flyktninger. Foto: Eva Tønnessen

Akademisk Dugnad: Hva skjedde med dugnadsånden?

Flyktninger. En av de frivillige i prosjektet Akademisk dugnad for flyktninger mener prosjektet var spennende og godt, men spør Universitetet i Oslo og OsloMet om hva som egentlig skjer og skjedde med prosjektet.

Publisert   Sist oppdatert

Landets største universiteter klappet seg på skuldrene for å sette i gang ulike tiltak for å integrere flyktninger og asylsøkere etter flyktningkrisen. Det er på tide å gi oss frivillige og deltakere en statusoppdatering.

Nå fortjener vi svar fra UiO om hva som skjedde med Akademisk Dugnad. Fra OsloMet etterlyser vi tydeligere kommunikasjon om hva som vil skje fremover.
Jenny Gudmundsen
Frivillig i Akademisk Dugand og nettopp ferdig som masterstudent ved UiO

Akademisk Dugnad var — og er — en glimrende idé for språkopplæring, integrering og internasjonal kunnskapsutveksling.

Da Universitetet i Oslo (UiO) i samarbeid med OsloMet startet opp Akademisk Dugnad i 2015 var målet å gjøre det enklere for flyktninger og asylsøkere med høyere utdannelse å planlegge videre studier og arbeid i Norge.

Det mest populære tiltaket med prosjektet har vært de ukentlige språkkaféene på norsk og engelsk, hvor vi frivillige snakker sammen og løser oppgaver med ulike deltakere som har flyktet fra hjemlandene sine – med mål om å bidra til språkopplæring og integrering.

I 2017 valgte UiO å trekke seg fra prosjektet, og overlot hele innsatsen til OsloMet. Dette vårsemesteret har det virket som om også OsloMet har gitt opp. På grunn av at ingen lenger har vært ansatt til å lede språkkaféen har det ført til at man ikke har fått forberedt og laget relevante oppgaver til språkkaféene. Det mener jeg er synd – særlig når potensialet er så stort.

Høsten 2017 startet jeg som språkguide i språkkaféene, og ble sammen med en drøss av andre frivillige studenter grepet av dugnadsånden. Det var også her at jeg fikk idéen til masteroppgaven min: å vise hvordan språkopplæring kan foregå i uformelle settinger som på språkkafé.

Jeg filmet fem timer med videoopptak av ulike samtaler mellom nordmenn og flyktninger. I oppgaven fant jeg ut hvordan ansiktsuttrykk, gestikk og verbalspråk muliggjør felles forståelse og læring av nye ord.

Som språkguide får jeg ofte høre av deltakerne at de får et større læringsutbytte av å være på språkkaféen enn i norskopplæring i klasserommet. De sier at det føles lettere å snakke muntlig på det nye språket når situasjonen er avslappet, og at de kommer tettere på nordmennene når vi sitter sammen i mindre grupper.

Dessuten mener de at oppgaveheftene, som gjør at denne språkaféen skiller seg fra andre språkkaféer, gjør dem bedre rustet til å ta norsk- og engelskeksamener. Jamie Johnston har forsket språkkaféer i Norge og Sverige. Hun viser at denne arenaen ikke bare egner seg for å øve inn språket, men også for å bidra til innvandreres integrering og demokratiske deltakelse i samfunnet.

Slik sett kan språkkaféene til Akademisk Dugnad hjelpe tannlegen fra Colombia, rørleggeren fra Syria eller kunstneren fra Iran å ta i bruk kompetansen sin i Norge, og samtidig øke den internasjonale kunnskapen og forståelsen til norske studenter.

I en stadig mer digitalisert hverdag blir det vanskeligere å få til slike uformelle møter som på språkkaféen til Akademisk Dugnad. Språkopplæring og integrering skjer til syvende og sist best ansikt-til-ansikt.

Fremdeles er det mange som strømmer til språkkaféene: både av deltakere og frivillige. Heldigvis for oss har ildsjeler som Line Mærlie og Hanna Diesen i Norsk Start Oslo fortsatt det gode arbeidet som ble startet av studenter og ansatte i Akademisk Dugnad.

I tillegg til å arrangere ukentlige språkkaféer på norsk og engelsk, arrangerer studentforeningen ukentlig idrettsdag samt andre aktiviteter som CV-kurs og skidag. Denne uka kom det en melding i Facebook-gruppa til Akademisk Dugnad om at OsloMet vil ansatte studentassistenter for å jobbe med prosjektet kommende høst – i tett samarbeid med Norsk Start.

Før dette var inntrykket at OsloMet kun ville lene seg på studentens frivilligarbeid. Det viktigste er til syvende og sist at tilbudene fortsetter å eksistere; både for deltakere og frivillige. Likevel mener jeg det er høyst merkelig at Norges største universiteter ikke evner å drive prosjektet videre på egenhånd.

Akademisk Dugnad kunne vært det perfekte bindeleddet mellom utdanningsinstitusjonene UiO og OsloMet, og et flaggskip for integrering og internasjonalisering. Det finnes nok av studenter som kunne blitt med —helt gratis.

Jeg var stolt av å være frivillig i Akademisk Dugnad — og av å være en del av et utdanningssystem som satser på å få flyktninger og asylsøkere raskt tilbake til utdanning og jobb.

Nå fortjener vi svar fra UiO om hva som skjedde med Akademisk Dugnad. Fra OsloMet etterlyser vi tydeligere kommunikasjon om hva som vil skje fremover.

Vi håper at OsloMet ikke gjør som UiO og kaster inn håndkle.

Nå fortjener vi svar fra UiO og OsloMet om hva som skjedde med Akademisk Dugnad. Vi håper at OsloMet ikke kaster inn håndkle helt enda.
Jenny Gudmundsen
Frivillig Akademisk Dugnad