Den kristne syriske familien Dallia Asaad (33) , Samer Wardeh (42) og barna Sama, Team og Mimi takker for støtten fra rundt 100 kirkenes-væringer som nylig møtte opp på punktmarkeringen utenfor Vestleiren. Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten /NTB Scanpix
Den kristne syriske familien Dallia Asaad (33) , Samer Wardeh (42) og barna Sama, Team og Mimi takker for støtten fra rundt 100 kirkenes-væringer som nylig møtte opp på punktmarkeringen utenfor Vestleiren. Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten /NTB Scanpix

Dette gjør universiteter og høgskoler for flyktninger

Flyktninger. Alt fra ingeniør bachelorutdanning, via akademisk dugnad, forelesningsrekker og sosiale og faglige arrangementer for flyktninger er i gang eller under planlegging ved flere av landets høyeste utdanningsinstitusjoner.

Publisert   Sist oppdatert

Flere norske universiteter og høgskoler tar denne våren initiativ til ulike tiltak for integrering av nyankomne flyktninger og asylsøkere.

I dag, 27.januar, starter for eksempel Høgskolen i Sørøst-Norge en forelesningsserie for flyktninger. Den blir også strømmet ut til alle flyktningemottak i regionen, ifølge hjemmesiden til høgskolen, usn.no.

Det kan være en god støtte i å ha kontakt med et internasjonalt fagmiljø allerede fra starten, slik at man ikke faller utenfor.

Stein Mortensholm
Rådgiver, NTNU

Tema for foredragsserien er basert på tilbakemeldinger fra flyktninger ved mottaket på Dal, som ligger nærmest HSNs campus i Vestfold.

Erfaringer som flyktning

Student Ashraf Habboub er selv syrisk flyktning og tar nå mastergrad i maritim ledelse ved HSN (Maritime management). Han leverer foredraget «Mine erfaringer som flyktning i Norge» på arabisk.

Høgskolelektor Nina Schwebs leverer et foredrag hun bruker holde for nyankomne internasjonale studenter, med tittelen «Norwegian culture in a nutshell». Et lett, humoristisk, men givende foredrag på engelsk, fortsatt ifølge nettsidene til høgskolen.

Utover dette tilbyr Høgskolen i Sørøst-Norge også veiledning for flyktninger som ønsker å ta høyere utdanning i Norge. Mange har allerede påbegynte, ufullførte utdanningsløp. I etterkant av foredraget onsdag skal en liten gruppe flyktninger som har ambisjoner om høyere utdanning få veiledning på campus.

Etter hvert blir det en viktig oppgave å legge til rette for at flyktninger som har fått avbrutt sine studier får mulighet til å gjennomføre dem her.

Hege Bolstad Pedersen
Underdirektør, Universitets- og høgskolerådet.

For an Open World

European University Association (EUA) har tidligere i år lansert en kampanje for å synliggjøre og dokumentere det som gjøres for flyktninger som er studenter eller akademikere: European Universities for an Open World.

NTNU vil inspirere

Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet (NTNU) arrangerer studentorganisasjonen Start NTNU en konferanse med flyktningeproblematikk på planen: SoPro - Sosial profitt.

— Vi vil inspirere studenter til å satse på sosialt entreprenørskap og se viktigheten av det, sier Benjamin Timberlid (bildet under), prosjektleder for SoPro.

(Foto: Start NTNU)

Et av punktene på konferansen er en workshop rettet mot flyktningeproblematikk.

— Trondheim kommune og NTNU samarbeider om dette, og kommunen har bedt om hjelp til å løse problemer med integrering av unge asylsøkere, sier Timberlid.

— Håpet er at studenter i framtiden blir arbeidsgivere som ser muligheter der andre ser hindre, og som ikke ser problemer i forskjeller mellom norsk og utenlandsk utdanning. En av foredragsholderne skal for eksempel fortelle om hvordan deres IT-bedrift gjerne ansetter mennesker med aspergers syndrom, fordi de gjerne har en unik evne til å være detaljbevisste.

Akademisk gjestenettverk ved NTNU

Denne uken kommer Jan Egeland, generalsekretær i Flyktningehjelpen, til NTNU. Han skal delta på et åpent møte om flyktningsituasjonen i Syria og om NTNUs innsats for å hjelpe flyktninger med akademisk bakgrunn.

Dette er langt fra det eneste Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet skal gjøre for flyktninger i år.

— Vi har etablert et «academic guest network», som er et pilotprosjekt på helsefag, hvor flyktninger med akademisk bakgrunn kan møte andre med samme bakgrunn som dem selv. Vi har gitt disse gjestestatus for å unngå å være så sendrektig som en prosess ved et universitet kan være, sier kommunikasjonsrådgiver ved NTNU, Stein Mortensholm.

Ifølge ham har NTNU jobbet med flytkningeproblematikk en stund, og universitetet har også opprettet 100 ekstra plasser ved norskkurset.

— Der jobber vi med kommunen for å se på finansieringen, sier han.

Sammen med Trondheim kommune har NTNU funnet 70 flyktninger med akademisk bakgrunn i Trondheim. Disse skal nå inviteres til universitetet, ifølge Universitetsavisa og bli tatt imot både faglig og sosialt.

Mortensholm håper denne typen kontakt med en akademisk institusjon kan gjøre det lettere for nyankomne flyktninger:

— Flere av de som kommer nå har ferdigstilte eller påbegynte grader i hjemlandet, men har ikke fått godkjent utdanningen her ennå. Noen av dem må kanskje begynne på barneskolenivå for å lære norsk. Da kan det være en god støtte i å ha kontakt med et internasjonalt fagmiljø allerede fra starten, slik at man ikke faller utenfor.

Toårig bachelor for flyktninger

Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), som nå er en del av NTNU, har åpnet for en toårig bachelorutdanning i ingeniørfag for flyktninger, ifølge Adresseavisen.

Initiativtaker er ifølge avisen Terje Meisler, som leder institutt for elektrofag og fornybar energi. Meisler håper å være i gang med ingeniørutdanningen for flyktninger senest i august 2016.

Undervisningen skal foregå på engelsk, og målet er at de som allerede har realfagskompetanse skal kunne få formalisert kunnskapen sin. Finansieringen er fortsatt ikke på plass, men Meisler håper ifølge avisen at UDI eller Nav vil hjelpe, siden det ikke ligger i budsjettet for i år.

Studentene tidlig ute i Bergen

— Vi har vært litt senere på banen, men nå begynner asylsøkere og flyktninger å komme til Bergen, og det er nå vi kan begynne å jobbe med dette, sier Anne Christine Johannesen (bildet under), viserektor for internasjonalisering ved Universitetet i Bergen (UiB).

Maria Dyrhol Sandvik, avtroppende rådgiver ved samme universitet, sier de første asylsøkerne kom rett før jul.

— Dette temaet er høyt oppe på radaren til UiB nå. For oss er det viktig å vite hva slags behov kommunen har. Noen av dem kan ligge lenger fram i tid, men universitetene bør bidra med å gi informasjon som gjør det lettere for flyktninger å orientere seg, sier Sandvik.

— Det kan være engelsk informasjon for flyktninger og informasjon for ansatte på asylmottak, sier Sandvik, og berømmer studentenes initiativ i denne saken:

— Studentersamfunnet arrangerer møter mellom studenter og flyktninger. Etter at kommunen sa det var behov for rettshjelp, har jusforeningen startet et prosjekt for å hjelpe til med det. Så akkurat nå har studentene kommet lenger enn institusjonen som helhet, sier hun.

— Dette er en syretest

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Ole Petter Ottersen, beskriver sektorens rolle slik:

— Hvordan vi som akademi handler i en flyktningkrise vil være en syretest på hvordan vi håndterer de verdiene vi er satt til å respektere og forvalte.

UiO har blant annet tatt initiativ til akademisk dugnad for flyktninger, i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Sistnevnte setter denne uken også i gang med en mentorordning for studenter.

Les også: Vil åpne for å ta opp flyktninger på studier

— Etter hvert blir det en viktig oppgave å legge til rette for at flyktninger som har fått avbrutt sine studier får mulighet til å gjennomføre dem her, sier underdirektør i Universitets- og høgskolerådet (UHR), Hege Bolstad Pedersen, og legger til:

UHR prøver å legge til rette for informasjonsutveksling institusjonene imellom. Vi har opprettet en ressursside med de største institusjonene, NOKUT, SIU, Samordna Opptak, Lånekassen og Forskningsrådet for å kunne utveksle erfaringer og informasjon.

Også ved Høgskolen i Østfold vurdere de ulike tiltak for å avhjelpe situasjonen for de akademiske flyktningene i deres fylke.

Ildsjeler finnes

Selv om enkelte høgskoler og universiteter tar et akademisk og sosialt ansvar for å hjelpe flyktningene som kommer, er det også enkeltpersoner som gjør en stor og viktig innsats. Et eksempel er kommunikasjonssjefen ved Nord universitet, Lotte Grepp Knutsen. I fjor høst tok hun sammen med en venninne initiativet til Refugees welcome to Bodø, og nå har den tidligere statssekretæren for Arbeiderpartiet og hennes gode hjelper samlet snart 4000 medlemmer på sin facebookside og de hjelper fortsatt flyktninger i Bodø med klær, sko, barnevogner, pc og alt hva de måtte ha behov for.

Les også: