Frivillige frykter at universitetenes arbeid med flyktninger legges ned

Akademisk Dugnad for flyktninger og asylsøkere ble opprettet av Universitetet i Oslo (UiO) og OsloMet i 2015. Bakteppet var flyktningestrømmen til Norge som mangedoblet seg i 2015.

Totalt kom det 31.145 mennesker til Norge i 2015.

På UiO ble Akademisk dugnad avviklet etter to år, mens arbeidet har fortsatt på OsloMet.

Frivillige: — Fortsatt stort behov

— Jeg forstår ikke hvorfor UiO trakk seg ut. Sammen kunne UiO og OsloMet fått til så mye, sier Jenny Gudmundsen, frivillig i et av tiltakene: språkkafé.

I en kronikk i Khrono skriver Gudmundsen at de nå fortjener svar fra UiO om hva som skjedde med Akademisk Dugnad og at «Fra OsloMet etterlyser vi tydeligere kommunikasjon om hva som vil skje fremover.»

Les også: Kronikk fra Gudmundsen

— Det er veldig trist at UiO trakk seg ut av Akademisk Dugnad. Det var gjennom kontaktene på UiO at jeg startet språkkafeen. Så fikk vi plutselig beskjed om at det ikke var satt av budsjett til Akademisk Dugnad lenger, sier pådriver Line Mærlie.

Mærli legger til at det er klassisk at arbeid med flyktninger og asylsøkere fikk stor oppmerksomhet i 2015, og at mange dermed ville bidra.

— Situasjonen siden 2015 har roet seg - men behovene for gode inkluderings- og integreringstiltak, samt gode tiltak rettet mot utdanning er absolutt fortsatt tilstede. Her mener jeg at det er viktig at Norges utdanningsinstitusjoner tar i et tak, sier Mærlie.

Curt Rice: — Integrerering er et langsiktig arbeid

Rektor ved OsloMet, Curt Rice, sier at han ikke vil spekulere om hvorfor UiO trakk seg ut av Akademisk Dugnad i 2017.

— På et universitet er det mange hensyn som konkurrerer om ens oppmerksomhet. Her har vi hatt forskjellige prioriteringer. Jeg kan si at fra OsloMet sitt perspektiv ser vi på integrering som et veldig langsiktig arbeid, sier Rice til Khrono.

— Gjennom Akademisk Dugnad har OsloMet bidratt til å hjelpe flyktninger, og til at ansatte og studenter har kunnet ha kontakt med dem. Akademisk Dugnad er med å illustrere hvilken rolle vi som utdanningsinstitusjon kan ta når det dukker opp samfunnsmessige utfordringer, sier rektor Rice.

Rice trekker særlig fram et underprosjekt som har gått ut på å hjelpe ingeniører, sykepleiere og lærere som har utdanning fra hjemlandet sitt med å få kreditering og jobbe i Norge, ved at de har kunnet ta ett år med utdanning på OsloMet.

Så på Akademisk dugnad som ekstraordinært

Anna Kolberg Buverud var prosjektleder for Akademisk dugnad for flyktninger på UiO. Hun sier til Khrono at Akademisk dugnad var et prosjekt for å gjøre en ekstraordinær innsats på grunn av det økte presset i denne perioden.

— Vi forholdt oss til prosjektformen og hadde midler ut 2017. Det var dette vi planla for, sier Buverud til Khrono.

— Det er klart at for mange av de som kom til Norge i 2015 og 2016 er det først nå at de kan begynne å tenke på studier. En hovedutfordring vi har sett er at opptaksregelverket ikke er tilpasset migranter. Det gjør det mer tungvint å få brukt tidligere, uferdig utdanning for innvandrerne, som gjerne må få opptak på et ordinært program før dette kan innpasses, sier hun.

Buverud mener disse problemene ikke kan løses på et utdanningsinstitusjonsnivå, men at større grep må til.

— En oppgave for departementet

— At ett eller flere universiteter jobber med akademisk dugnad er ikke nok. Disse spørsmålene ligger primært hos Kunnskapsdepartementet, sier hun.

— UiO har fortsatt en velfungerende informasjonstjeneste som kan ta imot grupper fra introduksjonpogrammet eller Nav-kontorer og gi særskilt informasjon. Det er også fortsatt mulig å søke seg til en praksisplass hvis man har en akademisk bakgrunn, sier hun.

Buverud forteller at gjennom Akademisk Dugnad ble UiO klar over at flyktningene ofte hadde en spesiell utfordring med engelsk språk.

— Mange får ikke tilbud om slik språkopplæring før langt ute i introduksjonsprogrammet. I denne perioden gjorde Erasmus + det mulig på europeisk nivå å bruke noe de kaller «språklisenser» til flyktninger, et tilbud som vanligvis bare var til for utvekslingsstudenter. Nå er dette snart ikke et tilbud lenger, så vidt jeg vet, sier hun.

— Norske myndigheter må la dem som ønsker å studere videre få lære seg engelsk først. Introduksjonsprogrammet er et flott program, men presset på å lære seg norsk er så sterkt at deltakerne lett glemmer engelsken, sier Buverud.

Deltakerne har store ressurser

Gjennom Akademisk dugnad blir det arrangert språkkafeer, ukentlige kurs i data, norsk, engelsk og sportsaktiviteter. Akademisk dugnad har som mål å bidra til inkludering og integrering – og skape en arena hvor studenter og flyktninger kan møtes og lære av hverandre.

— Akademisk dugnad handler ikke bare om å integreres, men også om å komme inn i et akademisk system, sier frivillig Jenny Gudmundsen.

Hun forteller at de fleste som deltar på kursene har utdanning eller har jobbet før. Det er alt fra advokater fra Syria, ingeniører fra Eritrea, kunstnere fra Iran og tannleger fra Colombia.

— Dette er mennesker med ressurser, som er gira på å komme raskest mulig tilbake i jobb, sier hun, og legger til:

— Denne typen opplegg er også en unik mulighet til internasjonalisering hjemme - til å bli kjent med folk fra andre kulturer og lære av dem.

Skrev masteroppgave basert på språkkafé

Det var i 2017 at ble Jenny Gudmundsen ble rekruttert til Akademisk dugnad, på en stand på Blindern. Språkkafeenen hun ble med på som frivillig ga ideen til masteroppgaven hennes i retorikk og språklig kommunikasjon ved nordiske studier på UiO.

Gudmundsen har brukt fem timer med videopptak av deltakerne på språkkafeen som utgangspunkt for oppgaven sin «Felles forståelse på prøve - En multimodal samtaleanalyse av språkorienterte sekvenser i andrespråkssamtaler»

En språkkafé er en måte å lære seg et språk på i en uformell setting.

— Man kan velge å ha mer eller mindre struktur, men det er gjerne lagt opp til oppgaver basert på deltakernes norsknivå. De fleste deltakerne sier at de lærer mer norsk på språkkafeen enn på skolen. Det er veldig inspirerende, sier Gudmundsen.

Det var Line Mærlie som startet språkkafeen for to og ett halvt år siden.

— Konseptet vi startet med var at flyktninger og asylsøkere kunne møte opp på akademisk språkkafe to ganger i uken – hvor de ble møtt av en stor frivillig studentgruppe. På de akademiske språkkafeene fikk de øve seg på oppgaver som forberedte dem til eksamenene de må bestå for å kunne søke seg til høyere utdanning eller jobb. De må komme seg opp på et såkalt B2-nivå i norsk, forteller Mærlie.

I følge Kompetanse Norge vil du på et B2-nivå være i stand til å «forstå hovedinnholdet i komplekse eller akademiske tekster, også faglige drøftinger innenfor ditt eget fagområde og kan delta i samtaler med et relativt spontant og flytende språk, og du kan skrive klare, detaljerte og argumenterende tekster om et vidt spekter av emner».

Setter egne problemer i perspektiv

Line Mærlie forteller at det er få som klarer å bestå B2-nivået.

— De får beskjed om at de kun skal testes på norsken sin, men så får de i oppgave på eksamenen å drøfte fordeler og ulemper ved surrogati, for eksempel. De kan være så gode i norsk de vil, men dette hjelper ingenting om de ikke kan nok om temaet de skal drøfte. Dette prøvde vi å demme opp for, sier hun.

Mærlie er sosionom, ikke lærer, men hun prøvde seg fram til hun fant et konsept som fungerte.

— Det er viktig at det skapes arenaer hvor innvandrerne får møtt nordmenn og får snakket norsk, men det er også viktig å gi dem gode redskaper, slik at veien til utdanning eller en plass i arbeidslivet blir kortere. Mange føler at de står fast i et system, og ikke kommer noen vei, sier Mærlie.

Mærlie mener samtidig det er viktig at slike arenaer skapes av utdanningsinstitusjonene.

— Studenter som deltar på våre språkkafeer, som engasjerer seg i våre prosjekter, får i møte med flyktninger anledning til å lære om nye perspektiver, kulturer, skikker og virkelighetsbilder. Slik blir de også bevisst sine egne – og slik blir de også bedre skikket til mange av morgendagens jobber som higer etter kulturell kompetanse, sier Mærlie.

Jenny Gudmundsen forteller at hun har fått mange aha-opplevelser som frivillig på språkkafeene.

— Det setter ens egne problemer, som for eksempel hodepine i en hektisk studiehverdag, i perspektiv, sier hun.

Hun trekker fram en episode der en deltaker skulle prøve å beskrive hva en tegning viste.

— Det var et bilde av en mann med en rar hatt og en hodeskalle i den ene hånden, som skulle forestille teater. Deltakeren gjettet at bildet forestilte militæret i Syria. Det er surrealistisk og absurd at man har så forskjellige verdensforståelser. Det er mange slike øyeblikk - som bidrar til en type integrering og forståelse, som man kun får ansikt til ansikt, sier hun.

Må ikke overføre alt til frivilligheten

Mærlie var ansatt som studentassistent og jobbet lenge for at det skulle bli ansatt en prosjektlederstilling knyttet til området.

Etter det hun oppfattet som noe uklar kommunikasjon har OsloMet nå ansatt en slik prosjektleder. Selve språkkafeen har blitt overført fra OsloMet til den frivillige studentorganisasjonen Norsk Start. Mærlie er nå språkkaféansvarlig i organisasjonen.

— Jeg gleder meg til å få Akademisk Dugnad på banen igjen. Det har vært helt stille det siste halvåret, sier Mærlie.

Både Line Mærlie og Jenny Gudmundsen er opptatt av at OsloMet skal fortsette å drifte Akademisk Dugnad, og at ikke alt overføres til frivilligheten.

Rektor ved OsloMet, Curt Rice, sier til Khrono at det er riktig at Norsk Start overtok ansvaret for språkkafeene.

— Jeg har besøkt disse språkkafeene flere ganger og opplever at både de frivillige og flyktningene har vært veldig positive. Jeg tror det kan være bra for språkkafeene at Norsk Start tok over, men jeg er selvfølgelig lei meg for at de har opplevd at det har vært dårlig kommunikasjon. Vi skal prøve å bli bedre framover, sier Rice.

Khrono spør prorektor for utdanning på OsloMet, Nina Waaler om OsloMet fortsatt ser på Akademisk Dugnad som viktig.

— Ja, åpenbart! Det er noe OsloMet har jobbet med nå i en fireårs-periode, og vi opplever at det samsvarer veldig godt med våre visjoner og strategier. Akademisk Dugnad er vi svært opptatt av og får gode tilbakemeldinger på, sier Waaler til Khrono.

Waaler forteller at akademisk dugnad er noe OsloMet ønsker å prioritere framover.