Akademia bruker konsulenter for 2,4 milliarder

Tall fra statsregnskapet, som Khrono har funnet fram, viser at offentlige universiteter og høgskoler i 2019 brukte drøyt 2,5 milliarder kroner på konsulenttjenester, kjøp av fremmedtjenester og vikarbruk.

PR-kampanje 2018

Tjora om NTNU-kampanje: «Hårreisende uakademisk, tømt for innhold, platt og dessuten tøysete bruk av våre felles penger»

NTNU ligger på topp med 539 millioner, mens i bunnen befinner Kunsthøgskolen i Oslo og Samisk høgskole seg, med konsulentinnkjøp på henholdsvis 11,3 og 5,8 millioner kroner.

Tallene viser samtidig at på rene konsulenttjenester, slik postene i hovedregnskapet heter, brukte offentlige universiteter og høgskoler 784 millioner kroner i 2019. Nå vi ser på disse tallene viser det seg at Norges handelshøgskole ligger på bunnen, igjen sammen med Samisk høgskole, med tall på under en million kroner.

Styremedlem ved landets største universitet, Aksel Tjora, har tidligere reagert på overdreven konsulentbruk og rev under et styremøte ved NTNU i fjor i stykker en rapport fra EY (Ernst & Young). Han kalte, ifølge Universitetsavisa, innholdet som viste mulige innsparinger i flere hundre millionersklassen ved NTNU, for visvas.

— Overfladiske PR-kampanjer til 9 millioner eller EY-rapporter fulle av selvfølgeligheter til en drøy million trenger vi ikke, sier Aksel Tjora til Khrono.

NTNU på topp

Uansett hvordan man regner ligger NTNU klart i toppen på konsulentbruk blant universiteter og høgskoler.

— Vi jobber bevisst med å redusere konsulentbruken, og at vi sikrer at vi bare bruker det når det handler om kortsiktige prosjekter eller oppgaver, der det ikke er naturlig for NTNU å bygge opp egenkompetanse, sier Ingrid Volden, avdelingsleder på avdeling for virksomhetsstyring ved NTNU.

Hun trekker fram IT-avdelingen hvor det innimellom vil være behov for å leie inn prosjektledere, mens NTNUs egne ansatte lærer seg nye fagområder og ledelse innenfor det aktuelle området.

— I overgangsfaser kan det da bli litt dobbelt opp, det kan ta tid å bygge kompetanse «in-house», sier hun.

153 millioner på BOA

Volden påpeker at NTNU bruker konsulenttjenester både til aktivitet som er finansiert fra bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet og bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA).

— Vi har eksempelvis en betydelig bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA). Hele 153 millioner av det som er ført som konsulentbruk er knyttet til denne aktiviteten, forklarer Volden.

— Korrigert for BOA-aktivitet utgjør andel av konsulentbruken i underkant av 2 prosent av vår samlede bevilgningsinntekt i 2019, forklarer Volden.

Hun sier at konsulentbruken ellers handler om alt fra planlegging av byggeprosjekter, arrangementstjenester i forbindelse med vitenskapsfestivaler, men også oppdrag knyttet til organisasjonsutvikling.

— Vi kjøper også andre type tjenester som for eksempel kjøp av bistand til utredninger, samfunnsøkonomiske analyser, evalueringer og andre utviklingsoppgaver, sier Volden.

• Les også fra 2017: NTNU fortsetter å øke konsulentbruken

— Dere bruker en del på konsulenter i forbindelse med utfordrende arbeidsmiljø- og personalsaker?

— Totalt brukte vi i 2019 16 millioner på organisasjonsutvikling som dekker alle typer tjenester innenfor området for eksempel knyttet til omstillings- og endringsprosesser, strategiprosesser og organisasjonskultur, forteller Volden. Hun legger til at i forhold til NTNUs totalbudsjett på ni milliarder kroner, er andelen ikke så stor.

— Det er et mål for oss å holde konsulentbruken så lav som mulig. Dette jobber vi videre med, understreker avdelingslederen.

Tjora vil bruke mer av NTNUs egne krefter

— NTNU ligger åpenbart på toppen i bruken av konsulenttjenester og vi kunne ønske at vi ville kunne redusere dette. Samtidig er det jo svært mange ulike eksterne oppdrag som skjuler seg i tallene. For meg er det viktigste at man unngår å sette ut oppdrag som man kunne ha greid seg foruten, for eksempel av organisasjonskonsulenter som leverer selvfølgeligheter eller som ikke kjenner godt nok til NTNU som organisasjon, sier NTNU-styremedlem Aksel Tjora til Khrono, og legger til:

— Siden vi utdanner haugevis av gode kandidater burde vi vært flinkere til å utvikle rådgivere av ulike slag fra egne krefter. For eksempel burde NTNU kunne ha mer intern utvikling innenfor IKT-området.

Ikke noe tak

— Har dere satt noe tak for hvor stor andel av budsjettet som kan brukes til konsulenter, eller et beløp dere ikke bør overstige?

— Vi har ikke laget noe styringssignal på dette nei. Men det er som allerede sagt et mål at konsulentbruken skal være lavest mulig, og kun brukes til oppgaver av midlertidig karakter eller der organisasjonen trenger å få tilført kompetanse i en periode og ikke til varige arbeidsoppgaver i organisasjonen, sier avdelingsleder Ingrid Volden ved NTNU.

forsvarer konsulentbruk

HiOA trenger gode hjelpere

Volden mener også at selv om regnskapsføringen i sektoren er harmonisert fra 1. januar 2019, så er man ennå ikke i mål med dette arbeidet, og at det betyr at tallene universiteter og høgskoler i mellom fortsatt ikke er helt sammenlignbare.

— Først når vi får det nye felles BOTT-systemet (samarbeidsprosjekt mellom Universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. Ikke OsloMet. Red.mrk) på plass fra 2022 vil vi være helt i mål på dette, mener Volden.

UiB-direktøren: — Flere tall må med

Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm ved UiB ser på totaltallene for NTNU, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. NTNU kjøper tjenester for over en halv milliard, UiO for rundt 350 millioner og UiB for drøyt 285 millioner kroner.

— Forholdet mellom NTNU og UiB kan virke naturlig å sette opp mot størrelse på økonomien. UiO har utifra en slik vurdering relativt lav bruk av konsulenter. Så første budskap er at når vi ser bruk av konsulenttjenester under ett ligger, ligger UiB på nivå med NTNU sett opp mot størrelsen på økonomien, sier Bernstrøm.

— Ikke det folk vanligvis tenker på

Bernstrøm sier også at det er viktig at man er tydelige på hva som ligger bak det man kaller konsulenttjenester.

— De fleste tenker kanskje på lederstøtte, organisasjonsutvikling eller omstilling når man sier konsulenter. Men sånn som for NTNU, er det også for UiB en forsvinnende liten del av konsulentbruken som handler om denne type tjenester, kun 13 av 286 millioner kroner, konkretiserer Bernstrøm.

Han trekker fram at universitetene har en strategi i bunnen som trekker opp når det er naturlig å kjøpe inn tjenester og når man skal utføre oppdrag på egen kjøl. Denne strategien gjelder for hele UiB, institutter, fakulteter og fellesadministrasjonen.

— For tiden er UiB involvert i to nybygg. En stor andel av vår konsulentbruk i 2019 knytter seg til disse byggene, sier Bernstrøm.

I tillegg til innkjøp av tjenester knyttet til de to nye byggene eksemplifiserer Bernstrøm konsulentregningen for UiB med å nevne kjøp av økonomisystemet som driftes av Usit på UiO, lønnstjenester hos Bluegarden og eksempelvis renholdstjenester.

Bernstrøm peker på at selv om det har vært en samkjøring i sektoren knyttet til føring av konsulentbruk, så betyr ikke det at praksis er endret i alle institusjonene.

— For å vurdere det totale nivået på konsulentbruk bør derfor alle aktuelle konti tas med, sier Bernstrøm.

Her viser han til kontoer knyttet til vikartjenester, såkalte fremmedtjenester, IT-drift, undervisningstjenester, databasebruk, labtjenester med videre.

Thøgersen, NHH: — Terskelen bør være høy

Øystein Thøgersen er rektor ved Norges handelshøyskole (NHH). NHH utmerker seg med svært lite konsulentbruk i 2019. I hvert fall på de postene i regnskapet som heter konsulenttjenester. Beløpet blir litt større når man regner inn fremmedtjenester mv.

— Det er nok noen årlige variasjoner også hos oss. Når det er sagt ønsker vi at terskelen skal være relativt høy for at vi skal ta i bruk konsulenter, sier rektor Thøgersen.

NHH-rektoren trekker fram at skal man ta i bruk konsulenter skal det være til en presis og avgrenset oppgave, og at kontrollspørsmålet rundt konsulentbruk nettopp må handle om dette.

— Brede konsulentoppdrag rundt organisasjonen bør man unngå, og sånn sett er vi godt fornøyd med å ligge lavt.

Thøgersen ønsker ikke å kommentere konsulentbruken og nivået hos de andre universitetene og høgskolene.

— Vi er ikke helt «katolske» på dette feltet. Nivået på konsulentbruk vil nok variere mellom institusjonene over tid, men jeg liker godt at vi ligger lavt, sier han.

UiO: — Stor bevissthet rundt konsulentbruk

Universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo (UiO), Arne Benjaminsen, sier de opplever at regnskapsteknisk er mye harmonisert mellom universiteter og høgskoler allerede, selv om innføring av flere felles løsninger gjennom BOTT vil føre til ytterligere harmonisering.

— Det vil være naturlige svingninger i hvor mye konsulenttjenester man mener det er riktig og fornuftig å kjøpe inn hvert år, og ikke minst hva slags type prosjekter man har gående. Men vi har gjennom mange år hatt et sterkt fokus på å dyrke fram egen kompetanse der vi mener det er riktig, og ellers vurderer svært nøye hvis det skal brukes penger på konsulenter, sier Benjaminsen, til Khrono.

— At UiO ligger hakket lavere enn NTNU og UiB er dels uttrykk for disse naturlige svingningene, men også resultat av et bevisst arbeid, legger Benjaminsen til.

Både Benjaminsen og direktør for virksomhets- og økonomistyring ved UiO, Idun Thorvaldsen, understreker at UiO i størst mulig grad ønsker å benytte egen kapasitet og kompetanse både til utvikling og drift i egen organisasjon, men har enkelte behov for å kjøpe tjenester innen mer spesifikke områder.

— Generelt ønsker vi å holde bruken av eksterne konsulenter nede og vi har relativt lave kostnader til både organisasjonsutvikling, IKT-systemutvikling, analyse/evaluering og kommunikasjonstjenester, forklarer Thorvaldsen.

OsloMet ville bruke mer

Mens de universitetene og høgskolen vi har snakket med hittil ønsker å holde konsulentbruken nede, hadde OsloMet – tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), i sin tid et motsatt budskap. I 2017 sa daværende direktør Tore Hansen at han høyst sannsynlig ville ha behov for flere konsulenttjenester. Og han fikk rett. OsloMet lå an til å tredoble bruken fra 2017-2019 – fra 14,5 til 45 millioner cirka.

I fjor høst uttrykte fagforeningene ved OsloMet bekymring for at konsulentbruken økte samtidig som man kuttet på administarsjonen.

LEs også

Fagforeninger bekymret for økt bruk av konsulenter på OsloMet

Den samme daværende direktør Hansen gjentok:

— Jeg antydet i min artikkel at sannsynligheten var større for at vi ville ha behov for mer bistand fra eksterne, enn motsatt. Tallene du viser til tyder på at jeg hadde rett, sa direktør Hansen til Khrono i oktober 2019.

Uten at det er direkte sammenlignbare tall nå med tidligere år, ligger OsloMet på 3. plass i ren konsulentbruk med 67,9 millioner kroner i fjor. (Se oversikt i faktabokser). De er også landets tredje største universitetet – etter NTNU og UiO.

Mer harmonisert regnskapsførsel

«Staten bruker store ressurser på konsulenttjenester. Det gir spisskompetanse og økt kapasitet, men departementene må avklare bedre hva de vil med bruken av eksterne konsulenter».

Det var et av hovedpunktene i en rapport fra Riksrevisjonen som kom i mars 2017. Rapporten var et resultat av undersøkelser Riksrevisjonen hadde gjort av konsulentbruken i staten i 2016.

Se også: Hele rapporten fra Riksrevisjonen her

Det ble også tatt initiativ for en harmonisering og samkjøring av regnskapsførsel, slik at tallene skulle være transparente og sammenlignbare.

Dette trådte i kraft fra 1. januar 2019. Statsregnskapet.no viser tall for konsulent-tjenester også for universiteter og høgskoler som i langt større grad enn tidligere er sammenlignbare. Tallene for 2019 kan da ikke sammenlignes med tidligere år.

Endringslogg

21. mai 2021, kl. 11.25: Oppdatert med nytt tall for totalt konsulentbruk ved UiT. det riktige tallet er rundt 100 millioner lavere enn det Khrono publiserte i oktober 2020. Totaltallet reduseres da også fra 2,5 milliarder til 2,4 milliarder.