NTNU fortsetter å øke bruken av konsulenter
Landets universiteter og høgskoler brukte tilsammen nesten to milliarder kroner på «konsulenttjenester og andre kjøp av tjenester» i 2016. NTNU brukte mest, og fortsetter å øke konsulentbruken sin med ytterligere 27 millioner kroner i første tertial 2017.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
De åtte norske universitetene brukte til sammen 3,8 millioner kroner om dagen på «konsulenttjenester og andre kjøp av tjenester» i 2016. NTNU og Universitetet i Oslo brukte mest. Til sammen brukte universitetene nærmere 1,4 milliarder kroner på konsulenttjenester i fjor. Det viser Uniforums gjennomgang av årsregnskapene.
Khrono har utover dette også gått gjennom tilsvarende tall for landets statlige høgskoler. De har et samlet forbruk på samme «konto» på litt over 500 millioner kroner.
Samlet for universitetene og høgskolene nærmer summen seg for 2016 dermed to milliarder kroner.
NTNU og UiO bruker mest
NTNU og Universitetet i Oslo (UiO), landets to største universiteter, er de som brukte aller mest penger på innkjøpte tjenester/konsulenter i 2016, med henholdsvis 393,5 millioner på NTNU og nærmere 329 millioner kroner i året på UiO.
Ifølge styrepapirene til NTNUs styremøte 14.juni har NTNUs innkjøp av konsulent- og eksterne tjenester økt ytterligere i første tertial 2017.
Økningen er 27 millioner kroner sammenlignet med første tertial 2016, og rektor Gunnar Bovim lover i papirene til sitt styre at han skal følge ekstra nøye med på bruk av vikarer og konsulenter framover.
Mye IT-konsulenter på NTNU
IT-avdelingen står for mye av den økte konsulentbruken på NTNU, ifølge styrepapirene:
«IT-avdelingen har både i 2016 og 2017 hatt en høy bruk av konsulenter ifm fusjonen. (totalt ca 37 mill.kr i 2016) Mange større infrastrukturprosjekter (bl.a Skype, trådløs nett, felles print) er gjennomført av innleide konsulenter. Denne aktiviteten har hatt en topp det siste halve året, og vi ser en økning i konsulentbruken ved IT-avdelingen hittil i år sammenlignet med samme periode i 2016 på ca 9 mill.kr.», skriver rektor Gunnar Bovim til styret.
Starmus- og Campuprosjektet drar honorarer
Når det gjelder øvrig konsulentbruk, er det primært to områder hvor regnskapet viser en økning hittil i år sammenlignet med samme periode i fjor. Det ene er kjøp av tjenester i forbindelse med Campusprosjektet. NTNU driver et større utviklingsprosjekt og samling av campus i Trondheim. Det andre er kostnader ført på Starmusprosjektet (markedsføring, honorar til foredragsholdere etc), og er ikke direkte relatert til innleide konsulenter.
Starmus, «The world’s most ambitious science festival», arrangeres i Trondheim neste uke og vil bli den største Starmusfestivalen noen sinne, ifølge hjemmesiden, med festivalpasspriser til over 7.000 kroner for fem dager.
Tertialregnskapet til NTNU viser også at kostnader til innleie av vikarer fra bemanningsbyrå var totalt sett ca 3 millioner høyere per første tertial 2017 enn første tertial 2016 (økning fra 6 til 9 millioner kroner). Denne økningen skyldes hovedsakelig innleie ved avdeling for campusservice og økonomiavdelingen på grunn av økt sykefravær.
«Rektor vil fremover ha en løpende fokus av nivået på bruk av innleide vikarer og kjøp av konsulenttjenester», heter det i sakspapirene til styret ved NTNU.
Se styrepapirene til NTNU her: Side 23, pkt 4.2: Kostnad til innleie av vikarer og konsulenter
En stor del til undervisning og forskning
Ser en nærmere på fordelingen i posten i regnskapet utgjør cirka en tredjedel av eksterne kostnader for universitetene og i underkant av halvparten for høgskolene innkjøp av undervisnings- og forskningstjenester.
Høgskolene bruker også en relativt stor andel på å betale for praksisplasser til studentene. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus for eksempel, beløper den summen seg til 35 millioner kroner, av totalt 121 millioner i 2016.
Ved Universitetet i Oslo utgjør innkjøp av undervisnings- og forskningstjenester 110 millioner av totalt 328 millioner kroner.
UiO-økning på 40 mill i 2016
Universitetet i Oslo har også en sekkepost «fremmedtjenester» på 186 millioner kroner, og den har økt med 40 millioner kroner fra 2015 til 2016. Sekkeposten inneholder ifølge Uniforum for eksempel anleggsarbeid, advokatsalærer, språkvask og en lang rekke kulturinnslag på ulike arrangementer.
Men Jan-Børge Tjäder i administrasjonen sier at mesteparten av pengene har gått til å kjøpe inn spesialisert kompetanse som UiO ikke kan ansette selv.
— Økningen på 40 millioner kroner skyldes i all hovedsak innkjøp av spesialisert kompetanse. Mer spesifikt Uninett tjenesteavgift, vikartjenester, kjøp av tjenester fra utlandet for eksempel i forbindelse med EU-søknader og SFF-søknader (Senter for fremragende forskning, red.mrk), altså utgifter til inntekts ervervelse, sier direktør i avdeling for administrativ støtte, ved Universitetet i Oslo, Jan-Børge Tjäder, til Uniforum.
Ifølge direktøren har ikke UiO vurdert om noen av disse kjøpene av eksterne tjenester burde bli erstattet av ansatte på UiO, selv om mange poster er knyttet til språkvask og oversettelse til nynorsk og engelsk.
Ifølge Tjäder har ikke Universitetet i Oslo egen kompetanse som kan brukes til dette.
— Nei. Det kreves ulik kompetanse til de ulike fagområdene. Det ville ikke være kostnadssvarende å forsøke å besitte oversetterkompetanse på alle relevante fagområder, sier han.
Økning på 19 millioner på HiOA
Ved landets største høgskole, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), var det forrige rektoratet kjent for stort konsulentbruk, og hadde blant annet rammeavtaler med konsulenter for over 50 millioner kroner. Siste hele år for forrige rektorat var 2014, da ble det brukt nær 102 millioner kroner på «konsulenttjenester og andre kjøp av tjenester», mens det sittende rektoratets første hele driftsår viser et forbruk på 121 millioner kroner, altså en økning på rundt 19 millioner.
Fra 2015 til 2016 er det ifølge oversikten vi har fått fra økonomiavdelingen en jevn økning på de fleste postene, der den største økningen er på IKT-kostnader (+1,4 mill), organisasjonsutvikling/rekruttering (+2 mill), innkjøp av forskningstjenester (+1,4 mill), innkjøp transporttjenester (+1,4 mill) og språkvask/oversettelser (+1,2 mill).
Høgskolen i Oslo og Akershus brukte omlag 48 millioner kroner mer i konsulenter og eksterne kjøp enn sin søsterhøgskole på omtrent samme størrelse, Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). HiOA brukte i 2016 121 millioner kroner, mens HSN brukte 76 millioner.
Fagforeningene bekymret på HiOA
Fagforeningene ved Høgskolen i Oslo og Akershus er bekymret for konsulentbruken på høgskolen. Ifølge et møtereferat fra Informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøte (IDF) med ledelsen i april i år ble de presentert for et utvalg konsulentutgifter for 2016:
- RedInk 4,4 millioner
- Burson-Marsteller 3,2 millioner
- PwC 1,6 mill, Deloitte 0,3 millioner
- Rambøll 2,2 millioner
- Til sammen litt under 12 millioner
Les også:
- Det blir flere konsulenter med nye millionavtaler på HiOA
- HiOA har konsulentavtaler for over 50 millioner kroner
Kritikk fra Riksrevisjonen
I mars kritiserte Riksrevisjonen statlige virksomheter for blant annet å bruke «konsulenttjenester uten at behov og formål med tjenestene er tilstrekkelig klarlagt».
Avdelingsdirektør Lars Vasbotten i Kunnskapsdepartementet er ifølge Uniforum ikke bekymret over konsulenttallene i universitets- og høgskolesektoren.
— Kunnskapsdepartementet har ikke gjennomført en analyse av disse tallene, men har generelt ikke grunnlag for å beskrive konsulentbruken som ute av kontroll eller unormalt høy, sier Vasbotten.
«Statlige virksomheter kan bruke konsulenttjenester når de mangler kompetanse eller har behov for økt kapasitet. Bruk av konsulenttjenester må imidlertid da være den mest effektive måten å løse oppgavene på», skriver Riksrevisjonen.
Mangler konsulentstrategi
«To tredeler av virksomhetene som er undersøkt, mangler en overordnet strategi for kjøp og bruk av konsulenttjenester», skriver Riksrevisjonen videre. Blant universiteter og høyskoler er det bare 14 prosent som bekrefter at de har en slik strategi. UiO vedtok «Prinsipper for arbeid med anskaffelser ved UiO» i februar. Konsulenter er ikke nevnt spesifikt, men den skal dekke kjøp av både varer og tjenester.
Nå kan det komme krav om at flere lager strategier for når de skal kjøpe inn tjenester.
— Departementet har merket seg Riksrevisjonens undersøkelse og anbefalingene i rapporten, og vil vurdere om det er behov for en nærmere oppfølging av universitetene og høyskolene på dette feltet, sier Lars Vasbotten i Kunnskapsdepartementet til Uniforum.
Universitetene er også der færrest av de som kjøper inn konsulenttjenester, svarer Riksrevisjonen at de bruker skriftlige retningslinjer når de kjøper tjenestene, og flest svarer at det er mulig å heve kompetansen på dette. Det er også der medarbeiderne mener at det overføres minst kompetanse tilbake til virksomheten. Riksrevisjonen har også funnet ut at universiteter og høyskoler er den «virksomhetstypen hvor flest bruker konsulenter mer eller klart mer til drift enn til utvikling».
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!