Debatt ● Arve Hjelseth

Administrativ styring på avveie

Spørsmålet om betaling av språkvask handler om noe mer alvorlig enn kunstig intelligens. Med hvilken rett setter man seg til doms over hvilke faglige formål en stipendiat velger å bruke driftsmidler på?

Driftsmidlene bør stipendiatene, i samråd med veileder, tilkjennes autoritet til å håndtere selv, mener Arve Hjelseth.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I 2024 publiserte jeg to artikler hvor det ble benyttet en språkvasker som jeg har tillit til. Min akademiske engelsk er, som de fleste andres, langt unna perfekt. Jeg skriver nok tilstrekkelig klart til at tekstene uten videre ville blitt forstått også uten språkvask, men jeg setter pris på at forlagene tar rollen sin så alvorlig at de forventer dette. 

Språk er viktig, og altfor viktig til at det bør outsources til kunstig intelligens.

I forbindelse med Khronos sak om UiT-stipendiaten som måtte betale språkvask av egen lomme, leser jeg at UiT Norges arktiske universitet mener deres KI-baserte digitale språkvask er så god at det er unødvendig å involvere mennesker i dette nå for tiden. 

Det har jeg som man forstår ikke særlig tillit til, men jeg skal la det ligge her. Mitt anliggende er et annet.

Mine språkvask-utgifter ble rimeligvis dekket av mine og medforfatternes driftsmidler, uten at noen la seg opp i det. Men i stipendiatens sak har altså det aktuelle instituttet bestemt seg for å ikke godkjenne bruk av midler til språkvask.

Dersom det kom en søknad om støtte til dette som måtte dekkes av instituttets rammebevilgning, ville en slik prioritering være forståelig, selv om kvaliteten på KI-språkvask ganske sikkert er overvurdert. Det er trange tider, og dette ville vært ett av mange støtteverdige formål det ikke er rom for å dekke.

Ingen administrativ instans kan tilkjennes kompetanse til å overprøve de prioriteringer stipendiat og veileder selv gjør.

Arve Hjelseth

Men det er ikke tilfelle. Utgiftene skulle dekkes av stipendiatens egne driftsmidler, akkurat som jeg dekker språkvask med mine driftsmidler. Slike driftsmidler gis til stipendiater som et fast beløp pr. år, og kan for eksempel brukes på konferanser, datainnsamling, vitenskapelig utstyr — eller språkvask. Inntil en eller annen instans altså sier nei til det siste.

Prinsipielt sett framstår dette for meg som mer alvorlig enn instituttets overdrevne tro på KIs kvaliteter. Med hvilken rett setter man seg til doms over hvilke faglige formål en stipendiat velger å bruke driftsmidler på, innenfor rammer som uansett er trange? 

Disse midlene bør stipendiatene, i samråd med veileder, tilkjennes autoritet til å håndtere selv. Ingen administrativ instans kan tilkjennes kompetanse til å overprøve de prioriteringer stipendiat og veileder selv gjør.

Det er derfor saken helt uvedkommende når instituttlederen sier til Khrono at det har blitt brukt store ressurser på språkvask, og underforstått at man vil forhindre dette. I dette tilfellet er det ikke en ekstrautgift for instituttet, det er penger stipendiaten har fått bevilget. Konsekvensen er altså ikke noen innsparing for instituttet, bare at stipendiaten bruker de samme pengene på noe annet.

Dette er med andre ord administrativ styring på avveie.

Powered by Labrador CMS