Sendte brev til rektor og styre etter HR-direktørens uttalelser i Khrono

Det nyslåtte Universitetet i Innlandet har vært gjennom noen voksesmerter, skal en tro ansatte ved rettsvitenskap og barnevern, sosionom- og vernepleier-studiene. 

For over et år siden sendte de bekymringsmeldinger om bemanningssituasjonen ved det blivende universitetet. 

Tidligere i høst ble det meldt om ulønnet overtid for å opprettholde kvaliteten.

Nå reagerer de seks gjenværende forfatterne av den opprinnelige bekymringsmeldingen fra førstnevnte fagmiljø på uttalelsene HR-direktør Lars Petter Mathisrud kom med i artikkelen.

I et brev adressert til både rektor og styre skriver de seks at de «med en viss undring» leste hva Mathisrud sa i intervjuet.

— Det er viktig at toppledelsen som har ansvaret for studiekvalitet og arbeidsforhold, er korrekt informert, sier en av de som har signert brevet, Espen Dragstmo, høgskolelektor i rettsvitenskap og tillitsvalgt for Juristforbundet ved Universitetet i Innlandet.

Høgskolen i Innlandet

To fagmiljøer sendte bekymrings­melding til høgskolestyret. — Et varsko

Mener oppfølgingen ikke har skjedd

Det de reagerer på, er uttalelsene om at det som ble tatt opp i de opprinnelige bekymringsmeldingene, følges opp i det løpende arbeidet, at det er gjort tiltak og at det er gjennomført oppfølgingsmøter.

«Dette kjenner vi ikke til, men kan jo ikke utelukke at det har skjedd tiltak uten vår kjennskap» skriver de og spør både om hvilke bekymringer som er fulgt opp og på hvilken måte, samt om det kan gis spesifikke eksempler på tiltak som er gjort.

Hva gjelder oppfølgingsmøtet skriver de seks at de ikke kjenner til at det er gjennomført noe oppfølgingsmøte, og spør «Når har vår bekymringer stått på agendaen for et møte?»

De peker på at Mathisrud tidligere, blant annet i en orientering til styret, har fremstilt både utlysninger av nye stillinger, samt en pågående arbeidsmiljøprosess, som oppfølging av bekymringsmeldingene.

«Tiltakene har ikke hatt effekt på våre bekymringer. Det er to flere ansatte nå enn i januar, men ansettelsene har ikke ført til noen lette i arbeidsbyrden for rettsviterne. I stedet er de nyansatte benyttet til å overta arbeidsoppgaver som tidligere ble løst av eksterne», skriver de og legger til at arbeidsmiljøprosessen handler om helt andre ting enn bekymringene de fremmet i sitt brev.

«Er det ikke gjort noe i saken, ber vi nok en gang om at vår bekymring for arbeidsvilkår og studiekvalitet tas på alvor», heter det i brevet.

høgskolen i innlandet

Innfører obligatorisk samskriving av bacheloroppgaver

— Brevet kan leses som en anklage om at Mathisrud lyver?

— Nei, det har vi ikke grunnlag for å påstå at han gjør. Feilkilden kan være så mangt. Han kan være feilsitert, ha misforstått noe, tenkt veldig annerledes om hva oppfølging er eller lignende, sier Dragstmo.

Men uansett hva feilkilden måtte være, så står Dragstmo på at situasjonen er uholdbar.

— Takket være studiepoengene jusstudentene avlegger, får institusjonen en netto inntjening på over 10 millioner kroner. Da er det uforståelig at universitetet ikke har større omsorg for denne studentgruppen, og de som underviser dem, sier han.

— Det la stein til byrden at arbeidsgiver i sommer kuttet tiden til undervisning. Og nå har vi en ny arbeidstidsordning på høring, og i forslaget legges det opp til en halvering av tiden til undervisning, sammenlignet med dagens ordning. Dersom dette vedtas, vil vi knapt kunne tilby undervisning til jusstudentene. Det er vanskelig å ta forslaget seriøst.

Hvorvidt det er en årsakssammenheng mellom det arbeidet som ble lagt ned for å bli universitet og dagens situasjon, vil han ikke spekulere i.

— Det er vanskelig å svare på, men jeg opplever i alle fall at undervisningskvaliteten er blitt satt under stadig sterkere press siden den satsingen dro seg til i 2019 og fram til i dag, sier Dragstmo. 

Høgskolen i Innlandet

Ansatte melder om ulønnet overtid for å opprettholde kvaliteten i Innlandet

Mathisrud: — Kunne kommunisert bedre

Styreleder Maren Kyllingstad opplyser til Khrono at det er rektor som svarer ut denne type henvendelser, og at styret forholder seg til rektor. Rektor har delegert ansvaret for oppfølging av saken til dekanene ved de to berørte fakultetene og HR-direktør Lars Petter Mathisrud, som svarer på vegne av institusjonen.

— Mine svar i saken det vises til i Khrono handlet om begge bekymringsmeldingene. Jeg registrerer at de som har sendt dette brevet opplever at det jeg sier ikke stemmer med deres oppfatning og hva de opplever. Det tar jeg jo til etterretning, sier Mathisrud.

— Sånn generelt vil jeg si at vi kunne ha kommunisert bedre med begge fagmiljøene, og spesielt med juristene, når det gjelder spørsmålet om hva vi mener er oppfølging av deres bekymringsmelding. Men jeg står for at dette er fulgt opp, selv om situasjonen fremdeles oppleves som krevende for begge miljøene. 

På spørsmål om konkrete tiltak peker Mathisrud nok en gang på arbeidet med ny arbeidstidsordning og arbeidsmiljøprosessen de har hatt, samt arbeidet med en ny modell for å fordele pengene fra departementet nedover i organisasjonen.

— Det stemmer jo at arbeidsmiljøprosessen startet før bekymringsmeldingene ble sendt, men situasjonen som beskrives i bekymringsmeldingene oppsto ikke plutselig. Noe av det var jo bakgrunn for arbeidsmiljøprosessen også. Og så er det naturlig når en slik prosess først er satt i gang, at innholdet i slike bekymringsmeldinger også blir en del av det, sier Mathisrud. 

Når det gjelder møtene som er avholdt, ser han at de kunne vært mer tydelige.

— Både dekan og instituttleder har hatt flere møter med fagmiljøene knyttet til ressurssituasjonen, og jeg har deltatt på to møter om den nye arbeidstidsordningen, men koblingen til bekymringsmeldingene er kanskje ikke blitt påpekt tydelig nok, sier han.

Men Espen Dragstmo kjøper ikke at dette har vært møter som har fulgt opp bekymringsmeldingene.

— Det har vært sagt i mange sammenhenger at institusjonen har dårlig råd. Sånn sett stemmer det at tematikken i vid forstand har vært tema i noen møter. Men om noen har hjertestans og får gipset foten sin, blir ikke vedkommende tatt på alvor selv om både hjerteredning og gipsing kan sies å tilhøre samme tematikk, sier han.

— Det er uansett ikke møter som behøves. Vi trenger å bli trodd på at bekymringene er reelle, og en adekvat håndtering av disse.

økonomi

Bedre enn budsjettert ved Innlandet, men utfordringene består

300 flere ansatte, like mange studenter

Hva gjelder arbeidstidsordningen, og juristenes syn på det som nå er ute på høring, sier HR-direktør Mathisrud at de må se nærmere på dette når høringsfristen er passert.

— Målet er å få til felles retningslinjer for hele institusjonen, men vi har merket oss at det er noen uheldige utfall når det gjelder tid til undervisning, spesielt av store studentgrupper. Dette er noe vi vil gå nøye gjennom når vi har fått alle høringsinnspillene. Hensikten med arbeide er ikke at vi skal ta ned tiden til undervisning.

— Henger problemene sammen med arbeidet for å bli universitet, eller er det andre ting som tilfeldigvis har skjedd samtidig?

— Universitetsstatusen er et resultat av mange år med etablering av master- og doktorgrader, samt flere med førstekompetanse. Og det er klart at dette skjer ikke av seg selv. Samtidig merker vi at søkningen og opptak av studenter, samt gjennomstrømmingen, har falt, sier Mathisrud.

— For å si det enkelt: I 2024 skal vi finansiere omtrent 300 flere årsverk enn det vi hadde før fusjonen i 2018, og det med omtrent samme antall studenter. Flesteparten av disse årsverkene er vitenskapelige ansatte med førstekompetanse, og selv om det er en ønsket utvikling, så fører det jo til et press på økonomien. 

Mathisrud sier at det hele tiden har vært et mål og en ambisjon å opprettholde undervisningskvaliteten, men at det på enkelte områder har vært et større press på hvor mye tid de har til disposisjon. Nå har styret i tillegg vedtatt at det skal jobbes for å få akkreditert en mastergrad i rettsvitenskap.

— Vi er helt avhengige av at undervisningskvaliteten er god for å klare å rekruttere studenter.

Nå vil det bli tatt initiativ til et møte mellom fagmiljøet og ledere på alle tre nivå, sier Mathisrud.

— Både for å informere litt mer om hva vi mener vi har gjort, og for å lytte til innspill. For oss er dette kjempeviktig, sier han og legger til et sitat som nok kunne vært tilskrevet bortimot hvilken som helst leder, på et hvilket som helst nivå, ved et hvilket som helst universitet:

— Det er krevende i den situasjonen både vi og sektoren er i for tiden.