samordna opptak
25 prosent søkervekst til humanistiske fag
Målt i antall søkere per studieplass, leder filosofiprofessor Olav Gjelsvik ved Universitetet i Oslo et av landets mest populære bachelorprogram.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
En helt ny bachelorgrad «Filosofi, politikk og økonomi» (FPØ) er Norges nest mest populære studietilbud i årets opptak. Programmet har 37,5 søkere per studieplass. Tilbudet er bare slått av en annet årsstudium også ved UiO, nemlig årsstudium i kriminologi, her var det 46,7 søkere per plass.
15.463 personer har søkt studieplass ved Det humanistiske fakultet (HF) i år. Det er en oppgang på 25,8 prosent sammenlignet med i fjor. Universitetet i Oslo sett under ett har en økning på 16 prosent, noe som er godt over snittet i landet som ligger på ni prosent.
Les også: Søkertallene: Korte studier og deltid øker i popularitet
Dekan ved Det humanistiske fakultet, Frode Helland, er svært godt fornøyd med tallene.
— Fakultetet har fremgang på alle utdanningsområder. Dette er positive og gledelige tall. Muligens utløser dagens krise et behov for å gå i dybden og tenke kritisk, sier Helland i en nyhetsmelding på nettsidene til UiO.
Studiedekan Gunn Enli trekker fram at trenden er den samme i hele Skandinavia.
— Hovedstadsuniversitetenes humaniora-fakulteter har hatt oppsiktsvekkende økning i årets søknadsrunde, sier Enli til uio.no.
14 prosent av førstevalgssøkerne til Det humanistiske fakultet ved UiO er 19 år eller yngre. Det er en økning på 61 prosent fra i fjor, og den høyeste andelen søkere i denne aldersgruppen til fakultetet siden 2005.
Mange søker seg til filosofi og idéfag
— Vi hadde stor tro på at FPØ var noe det kunne være etterspørsel etter, og det er bra at det viser seg å stemme, sier instituttleder Beate Elvebakk ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk.
Dekan Helland trekker på sin side fram:
— FPØ er et tverrfaglig tilbud, og et samarbeid mellom humaniora og samfunnsvitenskap som vil være framtidsrettet og aktuelt.
Videre sier han at det verdt å merke seg at idéfagene generelt gjør det godt.
Studieprogrammet Filosofi, politikk og økonomi (FPØ) skal være kjent fra Oxford og Yale siden 1920-tallet, og den såkalte «statsministerskolen» tilbys altså nå i Norge. Studentene skal fordype seg i klimakrisen, fortelles det på uio.no.
— Det er svært gledelig at vi har truffet med de nye studieprogrammene våre. Der tilbyr vi fagkombinasjoner med tanke på samfunnets behov for å møte bærekraftsutfordringene. Tallene viser at disse programmene vekker stor interesse hos studentene, sier rektor Svein Stølen, i en kommentar på uio.no.
Landets mest populære bachelor
Professor Olav Gjelsvik på Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk på UiO er en av initativtakerne til det nye studieprogrammet, og programleder.
Han trekker fram at det nye studieprogrammet er målt i antall søkere per studieplass landets desidert mest populære bachelorprogram.
— Responsen er helt overveldende, og vi er selvsagt veldig glad for disse tallene, sier Gjelsvik, til Khrono.
Han forteller at de har forsøkt å få etablert dette programmet tidligere, men da har de blitt stoppet av sitt eget fakultet.
— For oss viser søkertallene nå at vi har hatt rett hele veien at det å bygge opp denne type tverrfaglige plattformer vil være populært blant studentene, sier Gjelsvik.
Han forteller at studentene nå får et år på baken før de må velge enten filosofi, økonomi eller statsvitenskap.
— Studenten får mulighet til å bli kjent med både seg selv og fagene på en annen måte, og gjøre veivalg basert på egne studieerfaringer. Vi tror dette også kan vært bra med tanke på å forebygge frafall, legger Gjelsvik til.
Håper suksess skal gi mer gehør og ressurser
Gjelsvik holder til på et institutt som det har vært mye oppmerksomhet rundt grunnet økonomiske utfordringer.
— Nå håper vi virkelig at denne suksessen gjør at man får øynene opp for de mulighetene som ligger i forlengelsen av senteret for fremragende forskning vi har hatt, og den betydningen det vil ha å satse på kompetanseoppbygging til det beste både for forsking og utdanning i forlengelse av dette, sier Gjelsvik.
Han trekker fram at de på dette programmet samarbeider med miljøet på samfunnsøkonomi som har hatt et parallelt senter, og der de har opplevd slik Gjelsvik oppfatter det nesten motsatt behandling fra sitt institutt og fakultet, enn det filosofimiljøet har opplevd.
— Vi opplever at vi får god støtte fra ledelsen på universitetet, så nå håper vi vinden snur til fordel for oss også på eget fakultet, sier Gjelsvik.
Han legger til:
— Jeg vil appellere så sterkt jeg kan til fakultetet å tenke seg om en gang til. Dette er virkelig en anledning til å tenke nytt med de signalene man her får fra studenter og samfunnet - dette vil være fantastiske studenter som må følges opp med ressurser til beste for dem og for landet.
Fire som øker mer enn 20 prosent
Hos Samordna opptak deler de inn studietilbud og utdanningsområder noe annerledes enn fakultetens struktur.
Se også: Faktaark fra Samordna opptak
Av tallene ser man at fire utdanningsområder har over 20 prosent økning i antall førstevalgssøkere fra i fjor.
Utdanningsområdet «økonomisk-administrative fag» har høyest prosentvis økning. 3 819 flere søkere har studier innen «økonomisk-administrative fag» som sitt førstevalg. Det er en økning på 24,8 prosent fra i fjor. «Mediefag» har nest høyest prosentvis økning med 868 flere førstevalgssøkere enn i fjor, noe som utgjør en økning på 23,7 prosent.
Utdanningsområdet «historie» har en økning på 826 førstevalgssøkere (22,5 prosent). Under historie hører også de filosofiske fagene og dette nye programmet på UiO.
Utdanningsområdet «samfunnsfag» har en økning på 3433 søkere (21,5 prosent).
Realfag, samfunnsfag, økonomi og helsefag
Blant de andre store universitetene trekker Universitetet i Bergen fram at de har stor vekst på ved IKT-, økonomi- og realfag, og de trekker fram at Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har en oppgang på hele 43,6 prosent sammenlignet med fjoråret.
Ved NTNU trekker Berit Kjeldstad fram overfor ntnu.no at NTNU har et svært bredt spekter av fagområder, og ofte er det de teknologiske fagene som får mest oppmerksomhet.
— Men i år peker både samfunnsfag og de økonomisk-administrative fagene seg gledelig ut blant utdanningsområdene som øker mest, sier Kjeldstad.
Ved OsloMet trekker de fram at Utdanninger som økonomi og ledelse og administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet er det også stor interesse for. Her er økningen fra i fjor på henholdsvis 47 og 58 prosent.
Men også sykepleie tallene ligger høyt med 16 prosent flere søkere enn i 2019. Sykepleie i Pilestredet har en økning på hele 23 prosent. Sykepleie er det mest populære studiet ved OsloMet med 1 899 førstevalgssøkere, skriver oslomet.no.
− Vi vet at behovet for sykepleiere er stort, og kommer til å øke i årene framover. Vi gleder oss over at søkerne strømmer til denne utdanningen, og dermed tar et utdanningsvalg som både er viktig og vil gi sikker jobb, sier prorektor for utdanning, Nina Waaler, ifølge nyhetsmeldingen.
Nye tverrfaglige studieprogram gjør det bra
Honours-programmet Ved Universitetet i Oslo var nytt i fjor og var svært attraktivt blant søkerne allerede da. Flere andre universiteter har diskutert å innføre tilsvarende, men ingen andre er i gang enda.
Les også: Lunken stemning for eliteprogram
UiO på sin side formulerer det slik:
«Programmet er et tverrfaglig tilbud til særlig motiverte studenter som kan velge å spesialisere seg innen realfag eller humaniora.»
I år hadde studieretningen for humaniora (filosofi/lingvistikk) 13,1 førstevalgssøkere per studieplass. Det gjør honours til UiOs femte mest ettertraktede studietilbud.
