BI-professor om Nesna: Ingen grunn til at Nord-rektor skal gå av

Gary David Hoffman ved Nord universitet på Nesna ble årets verneombud i fagforbundet Unio i høst. Han mener en gjenoppbygging og videreføring av studiestedet på Nesna ikke kan skje med dagens ledelse på Nord universitet.

— Nå er et nytt styre på plass, men toppledelsen er den samme. Rektor Hanne Solheim Hansen har snakket oss ned og bygget studiestedet på Nesna ned. Vi stoler ikke på henne som den som skal lede arbeidet med å gjenoppbygge og videreføre Nord universitet på Nesna, sier han.

Ingenting tyder på at tilliten vil bli gjenreist med det første på Nesna, etter flere års kamp mot Nords nedlegging av den tradisjonsrike lærerutdanningen.

Onsdag annonserte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i Stortinget at han har besluttet at løsningen for Nesna er at Nord universitet skal gjenåpne et fysisk studiested i kommunen.

På utdanningskonferansen på Nesna torsdag sa førsteamanuensis Hallvar Kjelen at de ansatt har følt, og fortsatt føler, seg overkjørt. Melodien fra studentenes representant, Kathrine Dishington, var den samme.

— Ønsket om å gå i dialog har ingen troverdighet. Studentene har ingen tillit. Rektor og rektors stab har igjen og igjen kalt oss annenrangsstudenter.

Professor i ledelse ved BI, Petter Gottschalk, mener derimot rektor ikke trenger å trekke seg for at Nord skal kunne ta fatt på oppgaven.

— Kan velge å holde seg unna

— Dette er en hierarkisk organisasjon. Dersom noen under deg ikke har tillit, behøver ikke det bety noe. At noe «ikke stoler på Bodø», trenger ikke Bodø å bry seg om. Hansen behøver slett ikke å gå av. Hadde det vært slik at alle overalt ønsket hennes hode på et fat, hadde det vært noe annet. Men at én avdeling gjør det, trenger hun ikke ta hensyn til, sier han.

Han legger til at det er normalt å bli overkjørt av dem som sitter over.

— Dette er noe alle ledere må akseptere. I denne saken blir Hansen overkjørt. Er du profesjonell, så takler du det, sier Gottschalk.

I motsetning til rektor, som sitter på åremål, er direktørene fast ansatte. Det gjør det ifølge professoren større grunn til å stille spørsmål om tillit – om de kan bli sittende i sine stillinger over tid.

— Det er en mer truende situasjon for direktørkorpset enn for rektor.

Det blir avgjørende for veien videre hvordan Nord-rektoren manøvrerer i det nye oppdraget.

— Hun har som leder ment og jobbet for noe. Nå må hun bare gi seg, og jobbe for det hun er pålagt. Klarer hun ikke det, må hun overlate jobben til noen andre. Hun kan også velge å holde seg unna og la en prorektor ta mesteparten av jobben og kontakten med Nesna, enn så lenge. Det dummeste hun kan gjøre nå, er å motarbeide Nesna.

Sett fra Nesna mener BI-professoren det gjelder å holde på mistilliten, i en viss forstand.

— At de nå må forholde seg videre til den personen som egentlig var for en annen løsning, gjør at de selvsagt må være på vakt. Man bør følge med på signalene, mistenke en skjult agenda. Man kan jo ikke være sikker på at hun faktisk er så profesjonell som hun bør være i denne situasjonen. Nesna bør ikke akseptere en generell toppstyring fra Bodø.

— Blitt oversett og ikke hørt

En slik aksept er det heller ikke tegn til hos verneombud Gary Hoffmann. Han vil heller ikke godta en Solheim Hansen i rektorstolen videre, profesjonell eller ikke profesjonell.

— Styrelederen sier at de har full tillit til rektor Solheim Hansen?

— Ja, jeg hører det. Men vi har ikke tillit til rektor ved Nord universitet, sier Gary David Hoffman.

Hoffman er mannen som stengte ned studiestedet på Nesna med øyeblikkelig virkning i mai 2019. Verneombudet mente arbeidsforholdene var uholdbare på grunn av at bekymringsmeldinger til ledelsen ikke ble besvart.

— Dette er et siste verktøyet jeg har for å få en ekstern innsats inn for å vurdere noe jeg mener er helt uforsvarlige arbeidsforhold. Samtidig er det helt uholdbart at alle våre bekymringsmeldinger de siste årene, og avviksmeldingene i senere tid, fortsatt står ubesvart fra ledelsen. Nå må en ekstern instans inn å se på forholdene her, sa Hoffman til Khrono den gangen.

Nå mener verneombudet at de ansatte heller ikke denne gangen er blitt hørte når det gjelder regjeringens instruksjon til Nord universitet om videreføring på Nesna.

— Vi skal tvinges tilbake til Nord universitet. Jeg har lest at Senterpartiet og regjeringen forsøker å gjøre dette til en positiv sak og den løsningen som er raskest for å få studenter på plass. Men de har ikke snakket med de ansatte og det er beklagelig. Vi har rett og slett blitt oversett, sier Hoffman.

— Hva ønsker de ansatte?

— De ansatte er delte, men tilliten til Nord universitet er borte. Vi leverte en mistillitserklæring da nedleggingen var et faktum. Ting har ikke forandret seg siden da. Min oppfatning er at mangelen på tillit gjelder fortsatt, sier Gary David Hoffman.

— Hva består den delte oppfatningen i?

— Noen av de ansatte vil ha en selvstendig institusjon, mens de andre ønsker å bli en del av UiT. Det var ingen som så for seg at vi skulle bli en del av nord. Det var et sjokk rett og slett.

— Skulle gjerne tatt professorat der

Professor Petter Gottschalk mener det avgjørende for Nesna nå blir å fortest mulig komme på banen med regningen.

— Nesna seiler i medvind med politisk støtte. De bør fortest mulig komme på banen og presentere en regning, si hva de mener det vil koste å bygge opp. Da bør man ta hardt i og ta med både faglig rekruttering og selvstendige administrative funksjoner. Noen bør rekrutteres som lokal leder for å bygge opp. Ambisjonsnivået skal ikke være å holde liv i, men få liv i Nesna.

Veldig mye vil handle om penger, mener BI-professoren.

— Jeg skulle gjerne tatt et professorat der, jeg. Hvis jeg fikk to millioner i lønn. Det er et fantastisk sted.