Debatt

Å drive djevelen ut ved Belsebub

Alternativet til den typen forlagskontrakter som fratar forfatteren alt for mange rettigheter, er ifølge Plan S en form for lisensiering som på ingen måte sikrer forfatternes rettigheter, skriver Helge Rønning.

Den kontraktløsningen Plan S innebærer, betyr ikke at forfatternes rettigheter blir styrket, skriver innleggsforfatter.
Den kontraktløsningen Plan S innebærer, betyr ikke at forfatternes rettigheter blir styrket, skriver innleggsforfatter.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Khrono 15. juli var det en artikkel om forskerforfatteres opphavsrett og de kontaktene som de store akademiske og vitenskapelige forlagene forutsetter at forfatterne inngår før de kan publisere akademiske tekste. Det er viktig at denne saken blir reist, og at Forskningsrådet og dem som står bak Plan S ønsker å gjøre noe med kontrakter og opphavsrett for å sikre forskerforfatternes rettigheter.

Les også:

I artikkelen består delvis av et intervju med Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen, og det slås fast at «[…] det har vore vanleg at forskarar gir frå seg rettane til forskingsartiklane sine til tidsskrifta, som igjen publiserer bak høge betalingsmurar.» Dette vil Røttingen ha en slutt på.

Det er ikke vanskelig å være enig i at kontraktene som forlagene forlanger at forfatterne skal inngå, er helt ublue og bryter mot viktige opphavsrettslige prinsipper. Jeg skal komme med et eksempel på en slik kontrakt som jeg for noen år siden ble bedt om å undertegne. Den stammer fra et av de mest prestisjetunge akademiske forlagene i verden – Cambridge University Press.

1 Licence of copyright

  • The Contributor hereby grants to Cambridge for the legal term of 1.1copyright (including any renewals and extensions):
  • An exclusive licence to produce and publish the 1.1.1 Contribution as part of the Work in all forms and media and in all languages throughout the world, present and future (which, for the avoidance of doubt, includes the right to publish, reproduce, distribute and sell the Contribution or any part there of as part of the Work or otherwise in any form, whether print, digital or electronic, whether now known or hereinafter invented; to create derivative works or to sublicense others to do so and to grant sub-licences of all translation and subsidiary rights on such terms as Cambridge shall determine); and
  • All other rights in the nature of copyright, including 1.1.2 rental, lending and database rights and all other publishing, print on demand and intellectual property rights in the Contribution.
  • Notwithstanding Clause 1.1 above, the Contributor shall have 1.2 the non-exclusive right to include the Contribution in any future volume which is a collection of his/ her own writings, on the condition that the Work is duly acknowledged.
  • The Contributor hereby asserts the Contributor’s moral right 1.3 always to be identified as the author of the Contribution in accordance with the provisions of the UK Copyright, Designs and Patents Act 1988.

Dette var en avtale for et kapittel i en vitenskapelig antologi som det ville ta omlag to måneders arbeid å ferdigstille. For dette skulle jeg, som forfatter, bli honorert med ett eksemplar av den boka som kapitlet skulle være en del av. Jeg underskrev ikke kontraktforslaget.

Det er bra at denne typen kontrakter som i realiteten fratar forfatterne praktisk talt alle rettigheter for all framtid og på alle plattformer, blir utsatt for kritikk. De utgjør en praksis som bør bekjempes og endres til forfatternes fordel.

Problemet er imidlertid at den kontraktløsningen som Plan S innebærer, ikke betyr at forfatternes rettigheter blir styrket. Som det står i Khrono-artikkelen, vil Plan S åpne for kontrakter som innebærer såkalt grønn åpen adgang. Hva dette medfører, blir ikke forklart i artikkelen, men det betyr at forfatteren gir tillatelse til bruk av artikkelen under en åpen lisens.

Ifølge Plan S skal slik lisensiering for åpen tilgang primært foregå ved hjelp av den mest omfattende av de såkalte Creative Commons lisensene som kalles CC BY. Den innebærer at forfatteren gir tillatelse til at teksten både kan bearbeides av andre enn forfatteren selv, og utnyttes kommersielt uten forfatterens tillatelse. I tillegg medfører det i praksis at forfatteren fraskriver seg økonomiske primær-, sekundær-, og tertiærrettigheter.

Alternativet til den typen forlagskontrakter som fratar forfatteren alt for mange rettigheter, er altså ifølge Plan S en form for lisensiering som på ingen måte sikrer forfatternes rettigheter. Snarere tvert imot er en slik lisens faktisk enda mer omfattende når det gjelder inngrep i forfatterens rettigheter. Om lisens CC BY skal anvendes, innebærer den et brudd med åndsverkslovens prinsipp om ideelle rettigheter i og med at en tredjepart gis tillatelse til både bearbeidelse og kommersiell utnyttelse av verket. Ifølge åndsverksloven er det én rettighet en opphaver ikke kan overføre, og det er den ideelle retten til verket. Plan S innebærer et angrep på dette prinsippet.

I artikkelen i Khrono står det at Koalisjon S vil kreve «[…] at alle forskarar finansiert av forskingsråd i land som er med i den såkalla Plan S må forplikte seg til å behalde rettane til fagfellevurderte forskingsartiklar.» Men realiteten er at ved å lisensiere ut fra CC BY fraskriver forskerne seg rettigheter på samme måte som det skjer under de uakseptable og alt for vidtrekkende forlagskontraktene. Dette innebærer å drive djevelen ut ved Belsebub.