Mest fornøyde studenter på sykepleie i Elverum

(Saken er oppdatert med kommentarer fra UiT.)

Onsdag etter påske, 15. april, er fristen for å søke opptak til høyere utdanning. I fjor var det en klar nedgang i søkertallene til sykepleieutdanningen på hele 18 prosent. Årsaken var nye karakterkrav i norsk og matematikk for opptak til utdanningen.

I år er mange spente på hvordan koronakrisen slår ut for søkning til helsefag generelt og sykepleie spesielt.

Her er de mest fornøyd

I Studiebarometeret som har blitt laget hvert år de siste sju årene svarer studentene på en rekke spørsmål om hva som fungerer godt og ikke på deres utdanning. De gir også en totalt skår og svarer på en skala fra 1-5, der 5 er best, på følgende: «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på.»

Khrono har sett på sju ulike utdanninger og overordnet tilfredshet. Tallene har vi fått fra Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som ha ansvaret for gjennomføringen av Studiebarometeret. Her presenterer vi tall for sykpleieutdanningene.

Deltidsstudentene ved Høgskolen i Innlandet, studiested Elverum er landets klart mest fornøyde studentene.

Nord universitet var i toppen på lærerutdanning, men også på sykepleie har de studietilbud helt i toppen. Studentene i Vesterålen og Namsos svarer at de i snitt er over gjennomsnittlig fornøyde. Studentene ved NTNU på Gjøvik er også på svartoppen.

I den andre enden av skalaen finner vi to ulike studietilbud på UiT Norges arktiske universitet. Det er et nettbasert tilbud og et samlingsbasert tilbud i Harstad.

Les også:

• Her er de mest fornøyde studentene innen ulike lærerutdanninger
• Her er de mest fornøyde ingeniørstudentene

(Se tabell nederst i saken med oversikt over alle utdanningene.)

— Jeg har valgt med hjerte

En av disse fornøyde studentene i Elverum er Ingrid Kilde (41). Hun er opprinnelig fra Romedal, bor nå i Elverum etter 15 år i Oslo-området.

— Det nærmer seg opptak til høyere utdanning, tror du koronasituasjonen påvirker unges studievalg?

— Jeg tror kanskje det - det er veldig synlig at sykepleiere trengs, at det er et viktig yrke, og at det er gode jobbmuligheter. Så får vi se om lønna etterhvert følger ansvaret. Jeg har ikke valgt nytt yrke med tanke på lønn, det er sikkert. Jeg har valgt med hjertet, forteller Kilde.

Hun går 3.året av totalt 4 på deltid. I tillegg har hun en 30 prosent fast stilling ved sykehjem, og hun tar på seg ekstravakter når hun har mulighet for det.

— Hvordan har koronasituasjonen preget din hverdag som student?

— Det har jo medført at ordinær praksis psykiatri utgår, og at vi heller må jobbe 150 timer som godskrives som praksis. Jeg hadde gledet meg til praksis i psykiatri fordi det er noe helt annet enn hva jeg jobber med nå. Hadde fått praksis på akutten på Sanderud. I tillegg så utgår samling på høgskolen og muligheten for å møte de andre på kollokviegruppa mi - en herlig gjeng som har gjort studiet veldig bra, både sosialt og faglig, skriver Kilde i en epost til Khrono.

— Tilby mer deltid

— Hva tenker du andre utdanningssteder kan lære av det Høgskolen i Innlandet får til på Elverum?

— Tilby deltid, rett og slett. Det er ikke mange steder du kan gå sykeleie deltid, og da tror jeg du mister mange som kan bli gode sykepleiere. Jeg tror vi som går deltid kanskje har andre grunner for at vi har valgt sykepleie, mange av oss er voksne og med er ønske om å bli gode i faget. Vær tilgjengelig for studentene, tilpass og bruk den erfaringen mange av oss sitter med til noe bra, trekker kilde fram.

Hun forteller også at hun opplever at de tilpasser så godt det lar seg gjøre.

— Selv var jeg 100 prosent alene med to barn når jeg startet studiet, og jeg har møtt stor forståelse fra både studieansvarlig og praksiskoordinator, slik at jeg har hatt praksisene i Elverum.

Hun trekker i tillegg fram at klassen hennes er liten, noe som for hennes del er godt.

— Jeg fullførte forrige bachelor i 2005, så det er noen år siden jeg satt på skolebenken sist. En liten klasse gir større rom for individuell tilpasning, du blir kjent med alle, og studieansvarlig er tilgjengelig på en helt annen måte enn i en stor klasse, forteller Kilde.

Ønsket noe med mer mening

— Hvorfor valgte du sykepleie?

— Jeg har jobbet innen kommunikasjon tidligere, blant annet som kommunikasjonssjef i Forsvarets Sanitet. Det er fortsatt et fag jeg har med meg i ryggsekken, og som et nyttig. Men; jeg mista faren min til kreft for åtte år siden. Han fikk lov å dø hjemme, slik som han ønska, fordi hjemmesykepleien og det palliative teamet i kommunen tilrettela og stilte opp på en god og trygg måte i den vanskelige tiden, forteller en oppriktig kilde og legger til:

— Min mor er selv sykepleier, og jeg så hvor viktig den støtten hun fikk gjennom det palliative teamet var. Det gjorde rett og slett at jeg selv ønsket å gjøre noe som betyr noe for andre - jeg ønska å gjøre noe med mer mening. Misforstå meg rett - kommunikasjonsyrket er viktig det også, men jeg kjente på et ønske om noe mer personlig meningsfullt.

Bygd opp over mange år

Sissel Marie Aronsen Saucedo er studieprogramansvarlig på deltidsutdanningen på sykepleie i Elverum, Høgskolen i Innlandet.

— Jeg tror det er mange forklaringer på at vi har fått så mange fornøyde studenter, sier Saucedo til Khrono.

Hun trekker fram at de har hatt en stabil stab som har bygd opp utdanningstilbudet over flere år.

— Vi har vært en liten dedikert gruppe som har jobbet med studietilbudet forteller hun, og fortsetter:

— En annen grunn tror jeg er at vi har tatt på alvor at deltid er noe annet en heltid, og at vi bruker litt andre metoder enn man bruker på heltidstilbudet.

Saucedo sier at et viktig element i dette er å ha stor fleksibilitet og være lydhøre overfor egne studenter.

— Jeg tror vi er ganske flinke til å lytte til studentene våre, og at vi raskt justerer kursen hvis vi får tilbakemeldinger som gjør at vi ser at det er nødvendig, sier studielederen.

Jobber i helsevesenet ved siden av

Saucedo forteller at de har rundt 25 studenter i hvert årskull på denne utdanningen i Elverum. Et stort flertall av dem jobber i helsevesenet fra før, og de har studenter fra hele landet, men flesteparten har tilhold i Østlandsområdet.

— Vi hadde allerede ganske mye digital og nettbasert undervisning for våre studenter, så for dem har det ikke vært så store forandringer under koronakrisen, forteller Saucedo.

les også

Nesna og Østfold har de mest fornøyde lærerstudentene

— Rett etter at alle stengte ned sine campus skulle vi ha samling. Den ble da gjennomført på nettet, og det fungerte ganske bra. Jeg har også hatt mange veiledninger både 1-1 situasjoner men også i mindre grupper. Jeg syns det fungerer helt fint, og jeg tror også studentene er fornøyd, sier hun.

Saucedo selv er blant de som har meldt seg til tjeneste for avhjelpe presset i helsevesenet og har hatt flere vakter i påskeuken.

Skal gjøre endringer

Nina Emaus er professor i helsefag og instituttleder ved Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT Norges arktiske universitet. Hennes institutt har to av studietilbudene som får allerd årligst skår far studentene på overordna tilfredshet.

Emaus forteller at UiT tilbyr fulltidsstudier innen sykepleie i Hammerfest, Narvik, Harstad og Tromsø. I tillegg tilbyr UiT nettstøttede/deltids studier i Kirkenes, Alta, Harstad, Nordreisa, Bardufoss og Finnsnes.

Emaus skriver i ene post til Khrono at instituttet hennes ønsker å melde at det er beklagelig at studentene ikke er fornøyde med studietilbudene våre og at de skårer lavt på sentrale deler av studiebarometeret.

les også

Haugesund blant 3 på topp i ingeniørfag

— Begge studietilbudene som skårer lavt inngår i det desentraliserte studietilbudet innen sykepleie ved IHO. Som følge av RETHOS-prosessen vil ny, revidert og felles studieplan for sykepleierutdanningen gjelde fra opptaket på fulltidsstudiene våre fra høsten 2020, forklarer Emaus.

Skal se på det desentrale tilbudet

Hun legger til at på basis av den nye studieplanen skal IHO i 2020 gjennomgå det samlede desentraliserte studietilbudet i sykepleie.

— Denne gjennomgangen skal føre til et styrket studietilbud hvor digitalisering og studentaktive læringsformer vil stå sentralt. Gjennomgangen vil få betydning for begge studieretningene som vi har fått dårlig skår på i 2019, skriver instituttlederen.

Hun trekker fram at problemene i Kirkenes har handlet mye om tekniske utfordringer som man er i ferd med å løse.

Når det gjelder studietilbudet i Harstad skrive Emaus at det dessverre har vært svak deltagelse på undervisning på dette studiet.

— En stor andel av studentene er i arbeid og studerer hjemmefra og instituttet skal se nærmere på hvordan vi legger opp undervisningen ved større bruk av digitale plattformer slik at studentene prioriterer tilstedeværelse på de inneværende kullene, skriver instituttlederen.

Debatt om Studiebarometeret

Etter at den syvende utgaven av Studiebarometeret ble lagt fram i slutten av januar 2020, ble det debatt om verdien av barometeret.

Det startet med at prorektor Astrid Birgitte Eggen ved Universitetet i Stavanger skrev:

— Vi har nå holdt på med dette i sju år. Resultatene er stort sett de samme. Studiebarometeret fra Nokut er blitt en rituell refleksjon.

Etter sju år med barometeret etterlyste hun nasjonale målinger som sier noe nytt.

Flere støttet opp, andre forsvarte barometeret.

Nokuts direktør Terje Mørland skrev blant annet:

— Vi vil takke for de mange konstruktive innspillene. For Nokut er det viktig å ha tett dialog med sektoren om Studiebarometerets rolle og utvikling. Vi har nylig avholdt et møte med referansegruppen, og vi får jevnlig tilbakemeldinger fra kontaktpersonene våre ved institusjonene. Vi følger også med på det som blir skrevet i media.

Se også: Les hele debatten her.

(Endringslogg:

13. april, kl. 2055: Oppdatert med kommentarer fra UiT.

14. april, kl 07.20: Oppdatert med intervju med student i Elverum.)

Her finner du oversikten over alle ulike sykepleieutdanningene og deres skår på påstanden «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på.» Studentene svarer på en skala fra 1-5, der 5 er best. Snittet for alle utdanninger i Norge er 4,1.