Svarer kritikerne av Studiebarometeret: Nokut ønsker debatten velkommen

Etter at Nokut nylig offentliggjorde resultatene fra den nasjonale studentundersøkelsen på studiebarometeret.no, har Khrono publisert flere innlegg der representanter fra sektoren kommer med forslag til endringer av undersøkelsen som de mener kan gjøre den enda nyttigere for institusjonene.

Vi vil takke for de mange konstruktive innspillene. For Nokut er det viktig å ha tett dialog med sektoren om Studiebarometerets rolle og utvikling. Vi har nylig avholdt et møte med referansegruppen, og vi får jevnlig tilbakemeldinger fra kontaktpersonene våre ved institusjonene. Vi følger også med på det som blir skrevet i media.

Studiebarometerets viktigste funksjon er å gi institusjonene sammenlignbar informasjon om studentenes vurderinger av utdanningen sin, som sammen med andre data kan brukes av institusjonene arbeidet med kvalitetsutvikling. Nokut ønsker derfor innspill som kan bidra til at Studiebarometeret blir mest mulig nyttig for dette arbeidet. Her kommenterer vi i første rekke forslagene til Vigdis Vandvik og kolleger ved Universitetet i Bergen ettersom deres forslag er de mest omfattende.

Innlegget fra UiB-forskerne:

Vi vil ha revolusjon: Studiebarometeret 2.0!

Slik vi leser deres innlegg har de fire ønsker:

Det første dreier seg om å stille flere spørsmål i studentundersøkelsen som er mer direkte knyttet til undervisningskvalitet og læring, og i mindre grad stille spørsmål om tilfredshet med forhold som har betydning for utdanningskvalitet. Videre ønsker de at Studiebarometeret i større grad bruker spørsmålssett validert av forskning som måler disse forholdene. En slik utvikling har vi også diskutert i Nokut, og vi har blant annet sett på undersøkelser, som den amerikanske NSSE-undersøkelsen, som innretter spørsmålene i større grad mot studentenes motivasjon og hvordan de engasjeres og aktiviseres. 2019-versjonen av Studiebarometeret inneholder derfor både tilfredshetsspørsmål og spørsmål som er mer direkte knyttet til undervisningskvalitet og læring. Eksempler på dette er spørsmålsbatteriene om undervisning og medvirkning som over tid har blitt endret fra å handle om tilfredshet til også å handle om aktivitet og læring.

Vi kan også eksperimentere mer med Studiebarometeret og spørsmålene som stilles. Men samtidig får Nokut mange tilbakemeldinger fra sektoren som viser at de eksisterende spørsmålsbatteriene er godt innarbeidet i deres kvalitetsarbeid, og at store endringer fra år til år er lite ønskelig. Kanskje er likevel tiden moden for en større omlegging i retning av det innleggforfatterne etterlyser? Derfor planlegger Nokut et seminar om Studiebarometeret i juni, der vi ser frem til å løfte diskusjonen om hvordan vi kan utvikle undersøkelsene videre. Vi vil invitere både innleggforfatterne og andre med aksjer i Studiebarometeret og kvalitetsarbeid til seminaret. Samtidig må vi også legge til rette for at institusjonene og Nokut selv får tid til å implementere eventuelle endringer.

Det andre ønsket til Vandvik og hennes kolleger dreier seg om at Nokut gjentar underviserundersøkelsen i en form som stiller tilsvarende spørsmål til institusjonenes ansatte. Forrige underviserundersøkelse ble gjennomført i 2017. Vi planlegger for å gjennomføre underviserundersøkelsen igjen i 2021 og vil gjerne ha innspill på hvordan den kan gjøres så relevant som mulig.

Det tredje og fjerde ønsket er at Nokut gjennomfører bedre analyser av institusjonenes kvalitetssystemer, og at vi etablerer en studiekvalitetsbase, der vi sammenstiller data og informasjon om utdanningskvalitet som et verktøy for institusjonenes arbeid med å utvikle utdanningskvaliteten.

Det er viktig at institusjonene bruker ulike informasjonskilder i kvalitetsarbeidet. Vi ønsker å tilrettelegge for det. Samtidig med offentliggjøringen av resultater fra Studiebarometeret i januar lanserte vi det vi i Nokut har valgt å kalle «Kvalitetsoppsummeringer». Her har vi forsøkt å sammenstille den informasjonen vi har på et overordnet nivå om kvalitet knyttet til utvalgte tema som for eksempel fagmiljø, praksis, relevans og institusjonenes kvalitetssystemer.

Vi håper at oppsummeringene kan bli nyttige verktøy for institusjonene. Vi tar gjerne imot innspill på hvordan vi kan arbeide for å videreutvikle dette konseptet. Vi tenker at dette også er et naturlig tema til seminaret vi skal invitere til i juni.

Prorektor ved Universitetet i Stavanger:

Ingen ny innsikt av studiebarometeret

Rektor ved Høgskolen i Østfold:

Kunne studie­baro­meteret hatt en enda større betydning?