LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
klagenemnda
314 vedtak kan måtte bli vurdert på nytt. I 286 saker ble resultatet utestenging
Oppnevningen av Marianne Klausen for en tredje periode som leder av Felles klagenemnd kan få store konsekvenser.
Publisert
Sist oppdatert
Felles klagenemnd har behandlet 351 saker totalt fra Marianne Klausen ble reoppnevnt for tredje gang i april 2022 fram til og med 12. september 2023. Klausen har vært med på behandlingen av 314 av disse sakene, viser tall Khrono har fått oversendt fra HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og forskning), som er sekretariat for Felles klagenemnd.
Dette er saker som både handler om fusk, skikkethet og innsynsbegjæringer.
I samme periode gjorde Felles klagenemnd vedtak som utestengelse i 286 saker, en student kan være berørt av flere vedtak, så antall studenter som er berørt er ikke kjent. Det er ikke kjent hvor mange av vedtakene som ga utestengelse Klausen eventuelt har vært med på og ikke.
I forskriften til Felles klagenemnd står det at: Ingen medlemmer kan oppnevnes for mer enn to perioder. Likevel skjedde dette med leder Marianne Klausen i april 2022. Klausen selv ba Kunnskapsdepartementet avklare om reoppnevningen var grei eller ikke.
Nå mener flere professorer i juss at Klausen må gå av som leder i nemnda, og at alle sakene hun har vært med å behandle må behandles på nytt.
Det er VG som omtalte problemene med utnevningen først.
Bernt: — Forskriften måtte ha blitt endret
Jussprofessor og stats- og forvaltningsrettsekspert Jan Fridthjof Bernt er enig i at Klausen ikke kunne oppnevnes en tredje gang som leder.
-- I så fall skulle departementet først ha endret forskriften før hun gikk inn i denne. I Forvaltningsloven § 40 er det fastsatt at «En forskrift kan ikke fravikes av et forvaltningsorgan, med mindre forskriften eller vedkommende hjemmelslov gir adgang til det.», skriver Bernt Til Khrono.
Han legger til at spørsmålet da blir om dette betyr at vedtak i utvalget etter tredje oppnevning av den grunn blir ugyldig.
— I så fall må disse sakene behandles på nytt etter at utvalget har fått riktig sammensetning, skriver Bernt.
Uenigheter i klagenemnda
Helt siden 2020 har det vært betydelig uenighet i Klagenemnda, dette har særlig knyttet seg til begrepet selvplagiering som har vært høyt oppe på dagsorden denne sommeren.
I årsrapporten for Felles klagenemnd for 2020 står det:
«I forbindelse med behandlingen av tre klagesaker i Felles klagenemnds møte 18.11.2020, ble det avklart at det ikke er flertall i nemnda for en omlegging av praksis på dette området. I en av sakene vurderte mindretallet at det ikke forelå fusk, og i de to andre at reaksjonen burde settes ned. Ut fra hensynet til ryddighet i nemndas videre arbeid, herunder institusjonenes behov for forutberegnelighet, besluttet mindretallet å legge flertallets standpunkt til grunn for den resterende delen av oppnevningsperioden.»
En av de som har vært uenig i Felles klagenemnds håndtering av dette er tidligere nestleder i Klagenemnda Bjørn Henning Østenstad. Han gikk av i april 2022,og skrev da et innlegg i Khrono med tittelen: Studentane blir for hardhendt behandla i saker om «selvplagiat».
Her skriver Østenstad blant annet: «Det har blitt hevda at ein streng reaksjonspraksis i saker om gjenbruk er nødvendig for å sikre tilliten til institusjonane. Eg er ikkje samd i det. Som vist ovanfor er skilnaden stor mellom gjenbruk og typiske fuskehandlingar – synleggjort ved at gjenbruk ikkje ligg i kjernen av lova sitt fuskeomgrep.»
Østenstad vil ikke kommentere dagens saker rundt Felles klagenemnd og oppnevningene.
Vil ha strengere behandling
I et intervju med Khrono i starten av august 2022 uttrykte Marianne Klausen ønske om et strengere regelverk knyttet til behandling av fuskesaker.
— En ordning hvor studenten kan risikere at reaksjonen blir endret til ugunst – men innenfor utestengelsespraksis - vil gi studenten et insitament til å vurdere om vedkommende mener det er slike feil ved institusjonens vedtak at klageadgangen skal benyttes, beskrev Klausen, overfor Khrono.
— En slik endring i loven vil sannsynligvis medføre at antall klagesaker går ned, og med det vil det bli frigitt ressurser til å behandle sakene som kommer inn til Felles klagenemnd med en kortere saksbehandlingstid enn i dag.
Klausen legger til at de i tillegg har saker hvor institusjonen utmåler en mildere reaksjon enn det som følger av rettspraksis og nemndas egen praksis.
— Dersom Felles klagenemnd har mulighet til å utmåle en riktig reaksjon i klagerunden – og i tråd med praksis – vil nemnda i større grad enn i dag kunne ivareta prinsippet om likebehandling på tvers av institusjonene og bidra til en mer ensartet praksis i sektoren, påpekte hun.
Klausen refset i et Khrono-intervju senere i august 2022 situasjonen der institusjonene har forskjellig utmåling av straff i fuskesaker.
Like saker om selvplagiat kan gi helt ulik straff for studentene. Slik skal det ikke være, fastslo Marianne Klausen, den gang.
