26.000 studenter svarte på under­søkelsen, men forskerne sliter med å trekke en konklusjon

OsloMet og Folkehelseinstituttet (FHI) publiserte nylig en stor undersøkelse der over 26.000 studenter har deltatt. Undersøkelsene er en av de største av sitt slag, men OsloMet-professor og fagdirektør Atle Fretheim i FHI beskriver resultatene slik:

— Tja.

Studentene som deltok i undersøkelsen svarte på spørsmål gjennom hele forrige høst. Hver 14. dag rapporterte de om sin livskvalitet, hvor fornøyd de var med undervisningen og om de hadde fått påvist covid-19.

For å ta de mest konkrete resultatene først. Undersøkelsen viser klart at studentenes livskvalitet ble dårligere av digital undervisning. Det samme er sant om hvor fornøyd studentene var med undervisningen.

Les mer om undersøkelsen her.

Kan ikke sammenligne

Forskerne kunne derimot ikke trekke en konklusjon på spørsmålet om risikoen for smitte ble høyere eller lavere av å ha studentene på campus.

— Det er et tankekors at resultatene var såpass usikre at vi ikke kan trekke en konklusjon, på tross av at vi gjennomførte en stor solid studie, helt etter boka for ikke-eksperimentelle studier. Det skyldes at vi forsøker å sammenligne ting som i utgangspunktet ikke er mulig å sammenligne. I dette tilfelle viste det seg at det ikke er mulig å sammenligne studentene som fikk tilbud om digital undervisning med de som hadde fysisk undervisning på grunn av de lokale smitteforholdene, sier Fretheim.

— Denne studien er det beste vi kan gjøre innenfor gjeldende lovverk.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Fretheim legger ikke skjul på sin frustrasjon. 14 ulike utdanningsinstitusjoner ble med på prosjektet. Over 140.000 studenter ble kontaktet. Av disse bidro over 26.000 studenter i analysen. Én av de største forhåndsplanlagte studiene av smitteverntiltak som er gjort, sier Fretheim.

— Likevel så ender vi opp med et resultatet som er tja. En del av årsaken til det er at vi ikke kan eksperimentere.

Debatt ● Jakob Elster om forskningsetikk

Kan det være etisk forsvarlig å utsette skoleåpning?

Et gjennomgående problem

Daværende administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen og direktør ved FHI, Camilla Stoltenberg skrev i et leserinnlegg i fjor at Helseforskningsloven hindrer viktig forskning.

«Det er nødvendig å ha anledning til å lempe på samtykkekravet for å få mer og bedre kunnskap om konsekvenser av inngripende smitteverntiltak», skrev de to kronikkforfatterne.

Helseforskningsloven sier at det skal hentes inn skriftlig samtykke fra hver enkelt deltaker i et forskningsprosjekt.

Fretheim peker på dette som et gjennomgående problem, ikke bare med denne konkrete undersøkelsen, men for alle smitteverntiltakene.

— Fordi det ikke er mulig å gjennomføre eksperimenter ender vi opp med å banke hverandre i hode på påstander om effekten av skjenkestopp eller munnbind fordi vi ikke får testet det ut.

Han mener resultatet av denne undersøkelsen viser hva forskningen taper når man gjør alt etter loven slik den er i dag.

— Det er utrolig synd, sier Fretheim.

Endringslogg kl. 21.15: Lagt inn at Atle Fretheim er professor ved OsloMet og at OsloMet også var med i forskningsprosjektet.