Vil ha vurdering av om muntlig eksamen alltid skal filmes

(Saken er oppdatert med kommentarer fra NSO og Unge Høyre).

Tirsdag 22. mai overleverte Utdannings- og forskningskomiteen sin innstilling på de nye lovforsalgene i universitets- og høgskoleloven. Mange av forslagene knytter seg til studenters rettigheter på eksamen.

Lovforslagene ble sendt på høring i september 2017. Høringsfristen var 4. desember 2017. I svarene var det store sprik på enkelte punkter mellom institusjonene.

Les også: Sier ja til sensorveiledninger, men er splittet i eksamenssaker

Les også: Vil lovfeste tiltak mot store karakterendringer

— Styrker studentenes rettigheter

Marianne Synnes er Høyres talsperson i Utdannings- og forskningskomiteen.

— Jeg er glad for at vi nå får flertall for å styrke studentenes rettigheter ved eksamen, sier Synnes.

Hun trekker fram følgende punkter i innstillingen som i dag ble overlevert Stortinget til endelig behandling:

• Det skal utarbeides sensorveiledning til alle eksamener for å ivareta studentenes rettssikkerhet med hensyn til sensurering av eksamener.
• Dersom det er gitt en samlet karakter for skriftlig og muntlig prøve, og hvor den skriftlige delen er påklaget, må det avholdes ny korrigerende muntlig prøve ved endret karakter på den skriftlige delen.
• Dersom karakteren ved ny sensur etter klage er endret to karakterer eller mer, pålegges utdanningsinstitusjonen å foreta en ytterligere vurdering av hvorvidt sensurene er gjort i samsvar med fastsatte retningslinjer og prinsipper, før endelig karakter fastsettes.
• Studenter vil få individuell klagerett ved gruppeeksamen. En eventuell endring av karakter ved klage på gruppeeksamen vil kun få virkning for den eller de som har klaget.

Vil vurdere videoopptak av muntlig eksamen

Synnes forteller at UF-komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre dessuten mener muntlig eksamen bør filmes i de tilfellene kandidaten selv ønsker dette, slik at kandidaten får et bedre utgangspunkt ved en eventuell klage.

— Vi ber derfor regjeringen, i sammenheng med den varslede gjennomgangen av universitets- og høyskoleloven, vurdere om en ordning med videoopptak av muntlig eksamen kan la seg gjennomføre, sier Synnes og fortsetter:

— Muntlig eksamen er en eksamensform som det er vanskelig å klage på ettersom eksamineringen ikke blir filmet. Dersom kandidaten mener seg urettferdig behandlet eller feilvurdert av sensor, er situasjonen slik at man ikke kan klage på den aktuelle fremføringen som har blitt holdt, da ny sensor ikke kan se hvilken kompetanse kandidaten faktisk har fremvist under eksamineringen.

Synnes forteller at det kom fram i dag at også Kristelig folkeparti (KrF) støtter denne merknaden fra komiteen til Stortinget, og dermed har forslaget flertall.

Norsk studentorganisasjon (NSO), er ifølge NTB, fornøyd med utspillet om å styrke studentenes rett til å etterprøve også muntlig eksamen.

— Dette er noe vi har spilt inn før, så vi er godt fornøyd med komiteens innstilling. Vi vet jo at studenter er flinke til ulike ting, og derfor er det bra at dette forslaget legger til rette for varierte vurderingsmetoder, sier Anne Helene Bakke, som er nestleder i Norsk studentorganisasjon.

Unge Høyre mener på sin side at forslaget ikke går langt nok og at det burde utvides til også å gjelde for videregående skole.

Norsk studentorganisasjon er fornøyd, med utspillet om å styrke studentenes rett til å etterprøve også muntlig eksamen.

– Dette er noe vi har spilt inn før, så vi er godt fornøyd med komiteens innstilling. Vi vet jo at studenter er flinke til ulike ting, og derfor er det bra at dette forslaget legger til rette for varierte vurderingsmetoder, sier Anne Helene Bakke, som er nestleder i Norsk studentorganisasjon.

Unge Høyre også for videregående

Unge Høyre mener på sin side at forslaget ikke går langt nok og at det burde utvides til også å gjelde for videregående skole.

— De bruker akkurat den samme begrunnelsen som vi har gjort lenge, men gir ikke elevene på videregående den samme muligheten til å klage. Vedtaket er ikke bra nok når de utelater elevene på videregående, sier Sandra Bruflot, leder i Unge Høyre, til NTB.

Skepsis til forslag på karaktersprik

Flertallet i UF-komiteen sier ja, men et flertall av institusjonene var i høringsrunden enten skeptisk eller sa nei til forslaget om tiltak knyttet til situasjoner der det er stort sprik mellom første og eventuelt andre sensur.

• 7 ja: UiS, HVL, NMBU, UiA, LDH, NMBU, UiT
• 5 er skeptisk: Vid, UHR, HSN, HiØ, Høyskolen Kristiania
• 5 sier nei: UiO, UiB-HF, NTNU, Nord, NHH

UiT Norges arktiske universitet sa ja, men trakk fram: «UiT vil at departementet kommer med en tydelig føring på hvilken fremgangsmåte institusjonene skal velge, slik at det blir lik praksis nasjonalt.»

NTNU sa nei og begrunnet med: «Ordningen bør enten være at sensorene får informasjon om opprinnelig karakter og begrunnelser eller at det gjennomføres blind sensur. Ny sensur bør kun skje dersom det viser seg at det har vært formelle feil ved sensureringen som kan ha hatt betydning for avviket, f.eks. at det ikke har vært utarbeidet sensorveiledning. Vi mener bestemmelsen om formelle feil sammen med lovens krav om sensorveiledning bør være tilstrekkelig.»

Innlandet skrev i sin uttalelse: «Ordningen med blindsensur bør avvikles. Dersom ordningen med blindsensur består, skal utdanningsinstitusjonen foreta ny vurdering der ny sensur avviker med to eller flere karakterer.»

NHH trakk fram: «Selv om store avvik mellom sensuren i klageomgangen og den opprinnelige sensuren ikke heldig med tanke på tilliten til systemet, er NHH av den oppfatning at de andre forslagene burde fått muligheten til å virke en stund før utdanningsinstitusjonene pålegges å gjennomføre en så tung øvelse som å vurdere å kjenne et sensurvedtak ugyldig.»

Flertall for å gi individuell klagerett på gruppeeksamen

Høringen inneholdt et forslag om individuell klagerett ved gruppeeksamen. En regulering i loven vil bedre rettsvernet til studentene. En eventuell endring i karakter etter klage vil bare få virkning for den som har klagd.

• Ja: Vid, UiS, UiO, UiA, DMMH, HSN, HiØ, HVL, LDH, NMBU
• Skeptisk: UHR, Nord, Høyskolen Kristiania
• Nei: UiT, NHH, NTNU

Høyskolen Kristiania: sier tja og begrunner med: «For det første vil en slik ordning føre til at en og samme besvarelse kan bedømmes ulikt, for det andre vil klagesensur av en gruppebesvarelse kunne avdekke formelle feil i den ordinære sensuren.»

NTNU sier nei og trekker fram: «Gruppeeksamener er ment som en vurderingsform der studentene må vise hva de kan som gruppe. De må vise evner til å spille på lag med andre og frembringe kunnskap sammen med andre. Dette er særdeles viktige ferdigheter i arbeidslivet.»

En A er ikke bare en A

I 2003 endret man karakterskala i høyere utdanning i Norge. Man gikk fra tall og desimaler til hele karakterer i form av bokstaver.

For å sørge for en lik forståelse og bruk av de nye karakterene på tvers av fagområder og institusjoner har Universitets- og høgskolerådet (UHR) jobbet med årlige rapporter på karakterbruk.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) hadde i høst et ekstra fokus på karaktersetting, blant annet gjennom frokostmøtet «Fra B til stryk».

Les også: En A er ikke bare en A

I oktober 2017 viste Universitets- og høgskolerådets gjennomgang av karakterer i humaniora-fag «stor grad av hjemmedømming».

Les også: Vil lovfeste tiltak mot store karakterendringer