Vil lovfeste tiltak mot store karakterendringer

Studenter som klager på karakterer opplever innimellom et stort sprik mellom opprinnelig og ny karakter.

Departementet vil endre universitets- og høgskoleloven. Det vil kreve at universiteter og høgskoler tar en ekstra runde med sensur, hvis spriket mellom ny og gammel karakter blir for stort. For stort definerer departementet som et hopp på to karakterer eller mer i forskjell fra opprinnelig sensur til klagesensur.

Forslaget til ny universitets- og høgskolelov ble sendt ut på høring 26. september. Et vesentlig forslag til endring handler om klagesensur.

Debatt onsdag morgen: Fra B til stryk

Onsdag morgen arrangerte NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) debattmøte om ulikheter i karakterbedømming under tittelen «fra B til stryk».

Opptak av debatten kan du se nederst i saken.

I panelet satt Jonas Strisland fra Norsk studentorganisasjon (NSO), Trond Andresen som er amanuensis i kybernetikk ved NTNU, Gro Jamtvedt som er dekan ved institutt for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Terje Mørland, direktør i NOKUT.

Trond Andresen har tidligere markert seg i Khrono der han fortalte om at han hadde endt om å sende ut fasiten på eksamen til alle sin studenter. Han hadde opplevd at flere og flere studenter ba om begrunnelse og at de deretter spekulerte i å klage hvis de trodde de lå på vippen mellom to karakterer.

Les også: Studentene hans har fått fasiten som begrunnelse

På møtet fortalte Andresen om sine erfaringer, men han slo også et slag for at flere faglige ansatte burde få bestemme mer på universitetene.

— Vi vil ikke tilbake til det gamle professorveldet, men hvis de faglige får flertall i styrende organer vil det bli færre bullshit-forslag og bedre styring, argumenterte Andresen.

Til regjeringens forslag sier at for ham har forslaget liten betydning.

— Våre endringer er nesten aldri mer enn en karakter, sier Andresen, men legger til at han synes det er bra at sensorene fra begge runder kan snakke sammen.

— Klageretten er viktig

Det var Jonas Strisland som representerte studentene i debatten. Han poengterte at det er viktig at studenten har en klagerett, og at han ikke opplevde at årsaken til at studentene klager er at de har mistillit til sensor eller egen faglærer.

— Jeg tror studentene klager fordi de selv synes de har fått for dårlig betalt i form av karakter for den jobben de har gjort, sa Strisland.

Glade studenter

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Mats J. Beldo, sier til Khrono at han og NSO er veldig glad for at regjeringen har foreslått å styrke studenters rettigheter.

— Hvert år ser vi flere tilfeller hvor det er store sprik mellom eksamenskarakter og karakteren etter en klagesak på eksamen, dette betyr for mange stor usikkerhet både på resultat og kanskje om man tør å klage på karakteren i utgangspunktet, sier Beldo.

NSO trekker fram endringen at klagesakendringen og kravene om systematisk bruk av sensorveiledninger på alle eksamener.

— Dette har NSO etterspurt i flere år og vi synes dette er ett flott tiltak som vil styrke studentenes rettigheter, her fortjener vikarierende statsråd Asheim skryt, sier Beldo.

— Må tenke på ressursbruken

NOKUT-direktør Terje Mørland på sin side minnet om at eksempelvis forslaget med bedre sensorveiledninger og en tredje runde med sensor vil kreve ressurser.

— Vi ønsker best mulig kvalitet i utdanningen, men det er på tide at vi tar debatten om hva alle type tiltak av denne art koster i form av ressurser, og eventuelt hva tiltakene går på bekostning av, sa han.

Mørland minnet også om at man i 2014 innførte blind sensur på norske universiteter og høgskoler.

— Jeg tror at innføringen av blind klagesensur har avdekket en utfordring som kanskje har vært der lenge, og at vi særlig ser det i drøftingsfagene, og at det kanskje særlig etter dette det har kommet historier der studenter har gått fra B til stryk og omvendt, sa Mørland.

Dekan på Høgskolen i Oslo og Akershus, Gro Jamtvedt, poengterte på sin side at hun var opptatt av at klageretten er viktig, og at det at studentene klager også blir et nødvendig korrektiv til utdanningene. Hun ser de nye forslagene fra regjeringen som spennende initiativer til å forbedre utdanningene ytterligere.

— Vil at institusjonene tar en ekstra runde

I en pressemelding fra departementet uttaler fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim:

— For å styrke rettssikkerheten til studentene, foreslår vi at universiteter og høgskoler skal ta en ekstra runde på karakteren som er gitt, i de tilfellene hvor en student har fått en vesentlig endret karakter etter å ha klaget.

Departementet trekker fram at mange av forslagene er en oppfølging av Kvalitetsmeldingen. 

— Det har vært flere saker der studenter som har klaget på eksamenskarakteren har gått opp eller ned med to karakterer etter klagesensuren. Det er lite tillitsvekkende for studentene. Så store forskjeller tyder på at rutinene til institusjonene rundt sensur, opplæring av sensorer og utarbeiding av gode sensorrettledninger ikke alltid er gode nok, sier Asheim, i pressemeldingen. 

Institusjonene skal bestemme hvordan

Departementet sier at i disse tilfellene vil man lovfeste at utdanningsinstitusjonene skal vurdere karakteren en gang til.

De legger til at det skal være høgskolen eller universitetet selv som bestemmer hvordan dette skal skje.

De peker på at det eksempelvis kan gjøres ved at nye fagpersoner vurderer de to ulike sensurene, og utifra dette bestemmer hva som skal være riktig.

Et annet alternativ er at sensorene fra første og andre sensurrunde setter seg sammen for å diskutere hvilken karakter som er korrekt. I en slik runde kan universitetet eller høgskolen også fastsette at andre skal delta, eksempelvis fagansvarlig for den aktuelle eksamenen.

Krav om sensorveiledninger

Departementet foreslår i tillegg at systematisk bruk av sensorveiledninger skal være et krav for alle eksamener. 

De andre lovendringene i høringsrunden handler om:

• Spesielle opptakskrav. Departementet foreslår at universiteter og høgskoler skal kunne stille strengere krav til opptak til noen studier. Det gir mulighet til å gi studentene et tydelig signal om hav slags faglig utgangspunkt de må ha for å klare studiet. Ved å rekruttere studenter som er sterkere faglig, vil trolig også flere fullføre studiene på normert tid.
• Klage på gruppeeksamen. Høringen inneholdt et forslag om individuell klagerett ved gruppeeksamen. En regulering i loven vil bedre rettsvernet til studentene. En eventuell endring i karakter etter klage, vil bare få virkning for den som har klagd.
• Skriftlig eller muntlig begrunnelse for karakter. Loven blir foreslått endret slik at det er utdanningsinstitusjonen som har fullmakt til å fastsette om begrunnelsen for karakter blir gitt skriftlig eller muntlig. 
• Personvern. I tillegg er det tre forslag knyttet til personvern.