Vi gjør mye, men vi må gjøre mer, skriver Forskningsrådet-direktør John Arne Røttingen. Foto: David Engmo
Vi gjør mye, men vi må gjøre mer, skriver Forskningsrådet-direktør John Arne Røttingen. Foto: David Engmo

Vi tar utfordringen

Klima. Vi må stimulere norsk næringsliv og kunnskapsmiljøer til å utvikle nye løsninger som både kan gi verdiskapning og bidra til utslippsreduksjoner nasjonalt og ikke minst globalt, skriver Forskningsrådet-direktør John-Arne Røttingen.

Publisert

Forskningsrådet investerer mye i fornybar energi og lavutslippsløsninger, men vi er enige i at det er behov for mer om skal vi løse klimautfordringene.

Det har blitt reist en viktig debatt i Khrono om forskning på olje og gass vs fornybar energi. «Forskningsrådet må være med på omstillingen», skriver Vegard Fosso Smievoll og Anne Helene Bakke fra Norsk studentorganisasjon og spør om Forskningsrådet tar utfordringen.

Vi gjør mye, men vi tar utfordringen, fordi vi må gjøre mer.
John-Arne Røttingen
Direktør, NFR

Svaret på det er «ja».

Ja, Forskningsrådet tar og har tatt utfordringen. Vi har i flere år rettet betydelige midler mot forskning på fornybar energi og lavutslipp. Av våre bevilgninger går om lag dobbelt så mye til miljøvennlig energi som det vi investerer innenfor petroleumsforskning. Midlene vi retter mot sistnevnte har gitt oss mulighet til å satse målrettet på løsninger som gir utslippsreduksjoner fra norsk sokkel. Dette har gitt gode resultater.

En rapport Forskningsrådet lanserte i fjor sommer viser at 60 prosent av Forskningsrådets petroleumsprosjekter som er bevilget i perioden 2015-2018 vil bidra til reduserte utslipp når teknologien tas i bruk. Flere av disse prosjektene har også relevans utover petroleumssektoren. Eksempler på dette er forskning på fornybar energi gjennom prosjekter på offshore vind, geotermisk energi og utvinning av hydrogen.

Nå i juni åpnes et nytt lavutslippssenter for petroleumsforskning, som Forskningsrådet finansierer. Dette senteret – der en rekke bedrifter er med - har som målsetning å utvikle teknologi og løsninger som er nødvendige for å redusere utslippene av klimagasser på norsk sokkel betydelig innen 2030. Dette er et viktig bidrag for å redusere utslippene fra den sektoren i Norge som har de nest største utslippene – etter transport.

I Khrono sine saker om temaet rettes det også fokus mot næringslivets forskningsaktiviteter. At olje- og gassnæringen, som står for en så stor andel av Norges bruttonasjonalprodukt, også har den største forskningsaktiviteten når man regner i absolutte tall, bør ikke komme som noen overraskelse, og er helt nødvendig i en så kunnskapstung bransje.

Generelt ønsker vi i Norge et mer forskningsintensivt næringsliv, og det har vært viktig at olje- og gassnæringen, inkludert leverandørindustrien, har investert i forskning og utvikling. Den kunnskapen og kompetansen vil komme godt med i den omstillingen Norge må igjennom.

Markedet for fornybar energi er langt fra ferdig utviklet. Fortsatt tjenes det mye mer penger på olje og gass enn fornybar energi. Petroleumsprodukter er også viktige råvarer for annen industri. Men det er behov for en global omstilling, og det er nettopp her det offentlige må spille en helt nødvendig rolle.

Vi må stimulere norsk næringsliv og kunnskapsmiljøer til å utvikle nye løsninger som både kan gi verdiskapning og bidra til utslippsreduksjoner nasjonalt og ikke minst globalt. Skal verden nå 1,5-gradersmålet, så vil det kreve massive investeringer i nye sektorer og alle deler av verden. Dette representerer store markedsmuligheter for ny teknologi og nye løsninger.

Forskningsrådet ønsker å være en pådriver for at norske bedrifter kan høste av disse mulighetene. Dette vil kreve en styrket innsats på forskning og utvikling som trekker på norske forskningsmiljøer og mobiliserer næringslivet.

Vi gjør mye, men vi tar utfordringen, fordi vi må gjøre mer.

Siste fra Khronos forside: