Kan bli økt konkurranse på bevilgninger til utdanning

I sin innledning til Kontaktkonferansen 2017 tirsdag snakket statsråd Torbjørn Røe Isaksen om den kommende melding om kvalitet og var i særlig grad opptatt av at utdanningsområdet kan ha mye å hente på å bruke metoder som i dag i hovedsak er forbeholdt forskningsområdet.

I tillegg til forslaget om et meritteringssystem for undervisning, som alle nå blir pålagt å utvikle og innføre i løpet av to år, var noe av det statsråden var mest opptatt av, et forslag om å opprette en nasjonal konkurransearena for utdanning.

I tillegg til dette ønske også departementet å se på modeller for at studieprogram og utdanning kan bli fagfellevurdert, slik det gjøres i forskningen.

Fredag 27. januar skal kvalitetsmeldingen passere statsråd, og både statsminister Solberg og Isaksen selv brukte sin taletid til å snakke om kvalitet og noen av tiltakene som kommer i meldingen.

Les også: Vil fagfellevurdere utdanning

Nasjonal konkurransearena

Isaksen pekte på at mens forskning ved universiteter og høgskoler i stor grad er konkurranseutsatt både nasjonalt og internasjonalt, kommer bevilgningene til utdanningen gjennom rammebevilgningen.

— Vi vil jobbe med å etablere en nasjonal konkurransearena også for bevilgninger til utdanning, sa Isaksen, og understreket at han i utformingen av denne arenaen vil ha med seg gode fagfolk, arbeidsliv og studenter. 

Han fortsatte:

— Gjennom denne arenaen kan utdanningsmiljøer konkurrere om ressurser til å utvikle god undervisning. Det vil blant annet gi utdanning og gode undervisere synlighet, prestisje og støtte. Det vil også være med på å spre og dele eksempler på god praksis i utdanningene, og øke prestisjen for dette feltet i hele sektoren, sa Isaksen.

Kjeldstad ser fram til nasjonal konkurransearena

Etter framleggingen av utvalgte punkter i den kommende kvalitetsmeldingen, ser prorektor ved NTNU, Berit Kjeldstad mest fram til en nasjonal konkurransearena for utdanning.

— Meritteringssystem og fagfellevurdering, for eksempel, det kan vi sørge for selv. Men til en nasjonal konkurransearena, der trenger vi hjelp og ressurser fra departementet, utfordret hun Isaksen fra panelet. 

Overfor Khrono viser hun til at det allerede finnes flere konkurransearenaer, for eksempel NOKUTs Senter for fremragende utdanning. 

— I tillegg lyser Norgesuniversitetet ut noen penger og det samme gjør Senter for internasjonalisering i utdanningen (SIU). Men hvis disse utlysningene kan koordineres bedre enn det som gjøres i dag, og det i tillegg kommer mer midler inn på en felles nasjonal konkurransearena, er det veldig bra, sier hun.

Mener merittering er viktigst

I meldingen vil det komme krav om at alle institusjonene i høyere utdanning i Norge innfører ordninger som meritterer gode undervisere innen 2019.

Styret ved UiT Norges arktiske universitet har allerede vedtatt en slik ordning og utlysningene er rett rundt hjørnet. 

— Vi ønsker at det skal stilles samme kvalitetskrav til utdanning som til forskning, og merittering av undervisere er en del av dette. Vi vil koble forskning og undervisning tettere sammen, og gi mer status til undervisning, sier prorektor på Universitetet i Tromsø, Wenche Jakobsen (bildet under), til Khrono. 

Det er satt av 20 millioner kroner over en femårsperiode til ordningen ved UiT. Lærere som får betegnelsen meritterte vil få tre lønnstrinn ekstra, og instituttet 30.000 kroner per meritterte lærer.

I tillegg skal noe av pengene brukes til å gi lærere utdanningstermin. Wenche Jakobsen opplyser at de er i ferd med å inngå avtaler med gode internasjonale institusjoner på dette feltet, blant annet i Sao Paulo i Brasil.

Til sommeren

— Vi satser på å ha de første 15 meritterte lærerne utnevnt i løpet av dette semesteret, gjerne slik at vi kan presentere dem på rektors sommerfest, sier hun til Khrono.

NTNU er også igang med et lignende system, men prorektor Berit Kjeldstad understreker overfor Khrono at de bruker litt mer tid med utlysningskriteriene. 

— Vi har også bestemt at vi skal satse på begge løpene, altså også førstelektor/dosent, men kriteriene for merittering er ennå ikke endelig vedtatt. Jeg håper vi kan lyse ut de første til sommeren, sier Kjeldstad.  

Alle skal med

Ved Universitetet i Tromsø vil det være slik at alle undervisere kan søke om å bli meritterte, også lektorer og dosenter. Dermed skiller ordningen seg fra den som er innført ved Det matematisk-naturfaglige fakultetet ved Universitetet i Bergen, der bare førsteamanuenser og professorer kan bli meritterte. Det er heller nesten ingen dosenter og førstelektorer ansatt ved fakultetet.

— Vi er helt soleklare på at alle som underviser skal kunne søke om merittering, og det understreket styret også, sier Jakobsen.

— Vi ønsker å prøve oss litt frem, og utvikle systemet etterhvert, blant annet diskutere om vi etterhvert skal ha et nivå til i ordningen, sier hun.

Kravene for å bli merittert underviser ved UiT vil blant annet være minst fem års erfaring med undervisning, at vedkommende har utviklet seg som underviser og vist evne til kritisk refleksjon over egen praksis. Søkerne må også legge fram en pedagogisk mappe, som skal vise deres kvalifikasjoner.

Aaslestad: — Lovende nyheter for underviserne

— Torbjørn Røe Isaksen kommer med lovende nyheter. Bedre karriereveier og meritteringsordninger for undervisning vil bety at viktige deler av Forskerforbundets politikk realiseres, sier leder Petter Aaslestad, ifølge en pressemelding fra forbundet.

Aaslestad legger vekt på at Forskerforbundet lenge har arbeidet for at undervisning skal verdsettes og belønnes.

— Vi får se på detaljene når meldingen kommer, men dette lover godt, sier han.

Aaslestad trekker også fram at et løft for studiekvaliteten er også et ressursspørsmål.

— De vitenskapelige ansatte må ha tid til oppfølging av studentene. Det er for eksempel viktig at nye studieplasser fullfinansieres, slik at det ikke blir stadig flere studenter per underviser. I tillegg bør det investeres i infrastruktur som gjør det enklere å ta i bruk mer studentaktive læringsformer, mener Aaslestad.

Positiv til meldinga

Prorektor for utdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Nina Waaler er positiv til signalene som er lagt fram om kvalitetsmeldingen.

— Jeg ser fram til å lese mer detaljert om nasjonal konkurransearena for utdanningskvalitet i den kommende meldingen. Det er flott hvis dagens eksisterende ordninger samkjøres og gis mer kraft.

Waaler trekker fram at av forslagene i meldingen er HiOA allerede i gang med flere av tiltakene.

— Vi nedsetter i disse dager en arbeidsgruppe som skal legge fram en innstilling for styret så snart som mulig. Vi baserer oss på det gode arbeidet som unviersitetene i Tromsø, Trondheim og Bergen har gjort, og hun legger til:

Ble utfordret på det beste

På kontaktkonferansen ble Isaksen, prorektor Berit Kjeldstad ved NTNU, prorektor Wenche Jakobsen ved UIT Norges arktiske universitet, og Amund Thomassen fra Norsk Studentorganisasjon alle utfordret til å trekke fram ett tiltak hver som de mener er det viktigste i kvalitetsmeldingen.

Kjeldstad valgte nasjonal konkurransearena for bevilgninger til utdanning, mens Thomassen og Jakobsen begge valgte merittering av undervisere.

Statssekretær i det svenske utdanningsdepartementet, Karin Röding, ble også spurt og svarte at det viktigste i kvalitetsmeldingen er å verdsette pedagogisk innsats.

Isaksen valgte fagfellevurdering av utdanning.

Ønsker Isaksen litt «velkommen etter»

Rektor Johann Roppen og direktør Jacob Kjøde ved Høgskulen i Volda påpeker at flere institusjoner praktiserer fagfellevurdering allerede, både ved hjelp av eksterne og internt.

Og Roppen og Kjøde trekker fram at høgskoler som ikke er selvakkrediterende, altså ikke får lov til å opprette studier på egen kjøl, må jo få slik «fagfellevurdering» fra NOKUT.

— Vi praktiserer fagfellevurdering også utenom NOKUT, når vi oppretter nye studier, sier Kjøde til Khrono.  

I sosiale medier er det også enkelte som påpeker at dette ikke er noe nytt. «Fagfellevurdering av studieprogram har vi hatt før. Snakk med de som har levd en stund!», skriver Marit Eriksen fra Høgskolen i Østfold på Khronos facebookprofil. 

Kan evaluere hverandre

— Institusjonene kan være med å vurdere og evaluere hverandre, og dette vil komme studentene til gode, sa Isaksen.

Isaksen trakk fram blant annet NTNU som er med i et det faglige samarbeidet «Nordic Five Tech» der dette også blir gjort.

Prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad, sier til Khrono etter konferansen at NTNU også praktiserer fagfellevurdering av studier internt. 

— Når det gjelder Nordic Five Tech så sammenligner vi utdanninger blant annet med eksterne, slik som Chalmers tekniske universitet i Sverige og Danmarks Tekniske Universitet (DTU), for eksempel, sier Kjelstad, og legger til: 

— Vi foretar også enkelte fagfellevurderinger internt, der kolleger kommer med tilbakemeldinger. 

Kjeldstad understreker at vurderingene må skje utifra grundig dokumentasjon av undervisnings- og studieprogrammene. 

Prorektor for utdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Nina Waaler, sier i en kommentar at hun er positiv til fagfellevurdering av utdanning: 

— Fagfellevurdering av undervisning og utvikling av et større kollegialt fellesskap i undervisning er eksempel på tiltak som er overmodne for diskusjon. I forskningen er vi gode til å gi hverandre støtte og kritikk for å skjerpe kvaliteten og lære av hverandre. På undervisningsfeltet er derimot de aller fleste overlatt til seg selv, sier Waaler.