HiOAs første varsler vil aldri mer varsle igjen

I 2013 varslet førsteamanuensis Einar Belsom Høgskolen i Oslo og Akershus om det han mente var både ulovlig og urettferdig sensurmetode ved eksamen. 

Et av de sentrale punktene i varslersaken handlet om det er sensorene eller datasystemet Felles studentsystem (FS) som skal fastsette endelig sluttkarakter ved eksamen. 

Administrasjon, instituttleder og dekan overprøvde faglærer Belsom og hans medsensors karaktervedtak. 20 av studentene som hadde vært oppe til eksamen fikk en annen hovedkarakter på eksamen enn den sensorene hadde gitt dem. Dette skjedde ved at delkarakterer fra sensorene ble plottet inn i det studieadministrative verktøyet FS, og hovedkarakter ble fastsatt i FS. 18 av studentene fikk dårligere karakter, to fikk bedre enn det sensorene hadde fastsatt.

Sensorene protesterte, men nådde ikke fram. 

Beskyldt for illojalitet

Underveis i prosessen, og uenigheten om sensurregler og karaktersetting, fikk også Belsom en tjenestlig tilrettevisning (skriftlig advarsel red.mrk) fra daværende dekan ved Fakultet for samfunnsfag. Belsom ble beskyldt for illojalitet mot høgskolen, fordi han informerte studentene om karaktersaken og oppfordret dem til å klage på karakterfastsettelsen. Han ble også beskyldt for personangrep og for å være en belastning for arbeidsmiljøet.

— Det er to ting som er viktig for meg i denne saken: Det er at alle studentene ved HiOA skal få sensur og karakterfastsetting på en rettferdig og skikkelig grundig måte, og at min tjenestlige tilrettevisning (skriftlige advarsel, red.mrk.) hvor jeg blant annet blir beskyldt for illojalitet mot høgskolen fordi jeg informerte studentene om denne saken, blir opphevet, sa Einar Belsom, til Khrono mens saken pågikk i 2013.

Begrenset ytringsfrihet

Den anerkjente underviseren og sensoren, som både er blitt kåret til Årets underviser og Årets veileder, mener at høgskolen har krenket hans faglige rettigheter, og begrenset hans akademiske ytringsfrihet etter at ledelsen nektet Belsom å ha kontakt med studentene han sensurerte når saken ble kjent.

Varslingsnemnda, som ble ledet av 22.juli-kommisjonens leder og nåværende Sintef-direktør, advokat Alexandra Bech Gjørv, ga varsleren medhold i dette og konkluderte på dette punktet med at høgskolen og dekanen begrenset Belsoms ytringsfrihet. Nemnda mente lederne grep inn i faglærers og sensors kommunikasjon med studentene på en kritikkverdig måte.

Nemnda anbefalte daværende høgskoledirektør, om å endre karakterfastsettingen tilbake til sensorenes resultat og ikke fakultetets dataproduserte resultat.

Belsom satte sin lit til at det daværende høgskolestyret som skulle behandle saken, ryddet opp.

— Det er så enkelt som å si at sensorene fastsetter karakterene. Punktum, sier Belsom.

Nemdas råd satt til side

Men så enkelt var det ikke, selv om høgskoledirektøren først lovte å følge nemndas anbefalinger. Hun sendte Belsom en epost to dager etter at han mottok varslingsrapporten, 3.juli 2013. Der sto det blant annet: 

«Jeg har lest rapporten og følger nemndas anbefalinger. Jeg tar sikte på, i samråd med rektor, å legge fram en anbefaling for styret i møtet 3. september. I tillegg vil Studieavdelingen og HR-avdelingen følge opp nemndas anbefalinger mht interne rutiner og kompetanse.
Dette til deres informasjon.»

Men noe skjedde i løpet av sommeren og høsten. Høgskoledirektøren ombestemte seg, uten at hun ville si hvorfor, og uten at varsleren formelt ble informert om saken.  

Saken kom opp i høgskolestyrets møte først 22.oktober 2013. I sakspapirene innstilte høgskoledirektøren og administrasjonen på at man skulle se bort fra varslingsnemndas anbefaling i saken om karakterfastsettelse. Høgskoleadministrasjonen mente at sensuren via FS (felles studentsystem), var korrekt og etter reglene. Påstanden om begrensning av ytringsfrihet ble ikke diskutert i styret, men daværende styreleder og rektor, opplyste at ytringsfrihet skulle være tema ved høgskolen i hele 2014, uavhengig av varslingssaken.

Les også: HiOA-ledelsen setter rapport fra Varslingsnemnda til side

Ble en personalsak

Høgskolens ledelse hadde også omdefinert den andre delen av Varslingsnemndas og Belsoms kritikk til en «personalsak». Denne ble behandlet bak lukkede dører, både i høgskolestyremøtet og i fakultetsstyremøte, uten at varsleren var informert om behandlingen, eller fikk være tilstede for å legge fram sin versjon av saken.

Daværende hovedverneombud, Erik Dahlgren og varamedlem til høgskolestyret Benedichte Olsen, ropte varsku og mente at både varslerinstituttet og varsleres rettssikkerhet var i fare ved høgskolen.

Les også: Roper varsku om varsling  

Rot i styrebehandling

Høgskolestyrets behandling av den delen som handlet om karaktersaken, endte i første omgang, 22.oktober 2013, med en så rotete avstemning at ingen av de tre forslagene til vedtak som ble fremmet i saken fikk alminnelig flertall, og det ble derfor ikke noe lovlig vedtak i saken.

Ny avstemning, og «en avslutning av saken på lovlig måte» ble gjort ferdig i et påfølgende ekstraordinært styremøte, nesten en måned senere, 19.november 2013

Les også: Juseksperter: Ikke gyldig styrevedtak i varslersaken

Da hadde man i mellomtiden «snakket sammen» og arbeidet fram et forslag til vedtak som hele daværende styre kunne stille seg bak, og vedtaket ble enstemmig: 

«Studentene har blitt godt informert om uenigheten knyttet til
karakter­fast­settelsen i emnet Managerial Accounting høsten 2012. De
har to ganger blitt opplyst om deres rett og mulighet til å klage på
sensur. Etter styrets vurdering har studentene som var oppe til eksamen
i emnet Managerial Accounting høsten 2012 blitt vurdert i henhold til
gjeldende regelverk.

Med bakgrunn i denne saken oppfordrer styret til at høgskolens program-
og emneplaner gjennomgås for å påse at programplanene er tydelige i
for­hold til vurderings-/eksamensformer og sensorordninger. Det
oppfordres særskilt  til å se på bruken av delkarakterer og fastsetting
av endelig karakter i emner.»

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Belsom: En svertekampanje

Slik endte den første varslingssaken ved den fusjonerte Høgskolen i Oslo og Akershus, rent formelt. Men hvordan endte den i praksis for hovedpersonen, varsleren selv? 

Einar Belsom jobber fortsatt i en 100 prosent stilling som førsteamanuensis ved høgskolen. Han har fortsatt en 20 prosent stilling ved NTNU og er sensor ved flere andre institusjoner.

— Hvordan har du det? 

— Jeg har det ikke så bra. Det har vært helt forferdelig å bli utsatt for det jeg opplever som en svertekampanje av meg og min person. 

— Men du fikk en del støtte i saken også? 

— Ja, jeg gjorde jo det fra enkelte kolleger, men det hefter ved meg at den forrige ledelsen ved fakultetet og instituttet mener at jeg skal være et problem for arbeidsmiljøet her, og det er jo helt forferdelig. Det eneste jeg gjorde den gangen var at jeg til slutt sendte et brev til klagenemnda ved høgskolen når det gjaldt uenighet om karaktersetting, sier Belsom og fortsetter: 

— Det å vite at jeg ble karakterisert som en kverulant og vanskelig medarbeider, at det ble snakket om meg bak lukkede dører i både fakultetsstyret og høgskolestyret  i det de kalte en «personalsak» og uten at jeg selv var tilstede, var fryktelig ubehagelig. Jeg er fortsatt krenket - og forbannet, sier varsleren.

Ikke endret praksis

— Hva gjør du nå når du sensurerer på HiOA, har du endret praksis? 

— Nei. I dag har jeg bare ett fag der det er delt vurderingsgrunnlag,  og i emneplanen til dette faget fikk jeg inn en formulering om at det er sensorer som setter endelig karakter etter å ha opplevd at enkelte admininstrativt ansatte opptrådte som om lovens bestemmelse om faglig frihet ikke eksisterer. Dette skjedde rett etter at bokstavkarakterene kom, sier Belsom, som mener at problemet oppstår der dette ikke står eksplisitt i emneplanen. 

Belsom forteller at han for omtrent et år siden var borti et tilsvarende tilfelle rundt karaktersetting mens han var sensor ved Norges handelshøyskole (NHH). 

— Men der var ikke dette med delkarakterer noe problem overhode. En administrativt ansatt påsto at FS skulle brukes. Men der var det faglige ledere som var klare på at det ikke er administrasjonen eller et datasystem som bestemmer, men at det er de faglige som sensurerer. Slik burde det også være på HiOA, sier Belsom.

— Hvis man nå skal bli et universitet så må man ha sterke og klare faglige ledere. Slik situasjonen har vært på høgskolen har den faglige friheten vært snudd helt på hodet: Hvis det ikke står eksplisitt noe sted, så er det ikke de faglige, men administrasjonen, som bestemmer prinsippene for karaktersetting. Det vitner ikke om noen sterk akademisk institusjon akkurat, sier Belsom. 

Varsler ikke igjen

— Angrer du på at du varslet om saken?

— Jeg vil ikke bruke varslingskanalen igjen, det er bortkastet tid. Nemnda framstår som et redskap for administrasjonen, sier Belsom. 

— Hva vil du eventuelt gjøre i stedet? Holde kjeft? 

— Jeg ville heller gått rett til mediene med saken. Det hjelper jo ikke å få medhold i Varslingsnemnda, så lenge administrasjonen ikke følger opp, og ledelsen setter rådene fra nemnda til side, sier Belsom.

— Nåværende rektor Curt Rice, sier til Khrono at han så langt har fulgt rådene til Varslingsnemnda på de sakene som har kommet i den tiden han har vært rektor. Vil du be ham om å se på saken din også?

— Jeg har jo merket meg at vi har en sterk faglig ledelse nå, både når det gjelder rektor og dekan, så jeg håper og tror at de vil gjøre det klinkende klart at det er de faglige ansatte, og ikke administrasjonen og et datasystem, som skal beregne karakterene til høgskolens studenter. I en akademisk institusjon er det sensor som setter karakterer, sier Einar Belsom.

— Hva når det gjelder den akademiske friheten og ytringsfriheten. Nemnda mener at du ble hindret i ytringsfriheten på en kritikkverdig måte? 

— Den saken har jeg ikke hørt noe mer om. Det ble helt stille. Jeg fikk ikke en unnskyldning en gang, sier Einar Belsom.

Brattland: Sensorene har ansvaret

Ifølge studiedirektør Marianne Brattland ved Høgskolen i Oslo og Akershus har studieavdelingen etter Belsom-saken fulgt opp høgskolestyrets vedtak med en utredning om eksamens og vurderingsformer i program og emneplaner på høgskolens bachelor- og masterprogram.

— Gjennomgangen konkluderte med at stort sett gis det tydelig informasjon om vurderings- og eksamensformer i planene. Utfordringer synes å være å gi tydelig informasjon om omfang og innhold på oppgaver og sensorordninger. Det er fakultetenes ansvar å fastsette eksamenssensorers plikter og ansvar og gjøre dette kjent for den enkelte eksamenssensor, sier Brattland.

Daværende prorektor for utdanning Olgunn Ransedokken og studiedirektør Marianne Brattland inviterte i oktober 2014 ansatte til en workshop hvor eksamens- og vurderingsformer ble presentert, og hvor man diskuterte HiOAs praksis knyttet til dette.

— Og hva ble resultatet, er det sensor eller Felles studentsystem (FS) som skal ha «siste ordet» når det gjelder karaktersetting?

— Tydelig og presis informasjon i program- og emneplaner om hvilke deler en eksamen består av og hvordan sluttkarakteren skal beregnes, og en eventuell vekting av de ulike delene er svært viktig.  Og la det være helt klart at sensorene ene og alene har ansvaret for karaktergivning. Felles datasystem (FS) er kun et verktøy i denne sammenheng, sier hun og legger til:

— Vi fant at problemstillingen som gjaldt i Belsom-saken var et spesielt tilfelle som bare oppsto unntaksvis, sier Brattland.

Fakultetene godkjenner planene

Brattland viser også til at etter at høgskolen skiftet ledermodell i 2015 og gikk over til ansatt rektor delegerer styret myndigheten til fakultetene å godkjenne programplaner og emneplaner også for masterstudier, bachelorstudier var allerede delegert.

Se også: Her kan du lese studieutvalgets rapport om gjennomgangen av eksamens- og vurderingsformer ved HiOA. 

Brattland forteller også at rektor Curt Rice besluttet høsten 2015 å opprette et internt studietilsyn som skal forankres i Utdanningsutvalget under ledelse av prorektor for utdanning. En plan for HiOAs interne studietilsyn i 2017/18 skal legges fram på neste møte i Utdanningsutvalget.

— Et eksempel på et tematisk tilsyn vil for eksempel nettopp være å undersøke fakultetenes rutiner og beskrivelser av vurdering og karakterfastsetting, sier studiedirektør Brattland.

Varsling i Khrono:

• Her kan du se alle artikler Khrono har hatt om varsling fra 2013 og fram til i dag