Ikke gyldig styrevedtak i varslersaken

Åtte dager etter at høgskolestyret behandlet den delen av varslersaken som omhandler karakterfastsettelse er det fremdeles helt uklart om styret har fattet et gyldig vedtak eller ikke.

Styreleder og rektor på HiOA, Kari Toverud Jensen, sier at saken er i prosess, mens to av landets fremste eksperter på dette området, professor Jan Fridthjof Bernt og professor Aanund Hylland, ikke er i tvil: Det er ikke fattet et gyldig vedtak i saken, og den må behandles på nytt.

—  Dersom jeg har oppfattet faktum korrekt, er det etter mitt syn ikke truffet noe lovlig vedtak. Saken bør tas opp igjen på et nytt møte. Dessuten kan man da kanskje håpe at styret er fulltallig, sier Aanund Hylland om høgskolestyrets omstridte avstemning om sensur- og karaktersaken mot varsleren Einar Belsom sist tirsdag. 

Hylland er professor i samfunnsøkonomi og beslutningsteori ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, og en av Norges fremste eksperter på området.

Alminnelig flertall kreves

Studentrepresentantene Øystein Fimland og Theres Eia Lerøen (bildet over) protesterte mot voteringsrekkefølgen og måten avstemningen ble gjennomført på i styret.

Ordlyden for avstemning er likelydende i HiOAs forretningsorden som den er i universitets- og høgskoleloven (uhl): «Vedtak treffes med alminnelig flertall av de avgitte stemmer. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende. (UHL § 9-7 (2))».

Voteringsrekkefølge eller voteringsorden er ikke omtalt i høgskolens forretningsorden. Ifølge høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø, som også formelt er styrets sekretær, er det styret selv som avgjør voteringsorden fra sak til sak. 

— Vanlig praksis er at det stemmes over det mest ytterliggående forslaget først. Hva som da er å betrakte som det mest ytterliggående forslaget er det opp til styret selv å fastsette, skriver hun i en epost til Khrono.

Norsk foreningspraksis

— Når det gjelder mangel av spesielle regler  bør man ta utgangspunkt i det vi kan kalle norsk foreningspraksis, som i sin tur er sterkt påvirket av Stortingets voteringspraksis, skriver Hylland i en epost til Khrono.

Artikkelen i Khrono er heller ikke helt avklarende, mener Hylland, men han har tatt utgangspunkt i den for å forsøke og forstå hva som ble foreslått og hva som skjedde på styremøtet.

Artikkelen inneholder blant annet følgende tekst: «Ansatterepresentantene Anton Havnes og Vibeke Bjarnø fremmet hvert sitt alternative forslag til administrasjon[en]s innstilling. Administrasjonens innstilling var at det ikke skal gjøres mer i saken, og klagenemndas behandling blir stående.

…

Bjarnø fremmet forslag om at man skulle få en ny sensor til å se på karakteren til de 18 studentene som har fått dårligere karakter enn det sensor hadde satt, og at de eventuelt skulle få mulighet til ny sensur. Flere i styret uttrykte bekymring for at mange studenter hadde blitt skadelidende.  Anton Havnes fremmet forslag om at alle de 18 som hadde fått dårligere karakter enn det sensor hadde satt skulle få tilbake sin opprinnelige karakter.»

Videre heter det i artikkelen:

«Under avstemningen ble det først stemt over Bjarnøs forslag. Det fikk fire stemmer.  Deretter Havnes’ punkt 1 som fikk 2 stemmer.  Til slutt administrasjons forslag som fikk fire stemmer, men medregnet rektors dobbeltstemme fikk det fem stemmer.  Dermed konkluderte møteledelsen med at administrasjonens forslag var vedtatt.»

(Foto: Universitetet i Oslo)

Legger Khronos beskrivelse til grunn

Hylland (bildet over) legger i sine vurderinger til grunn at forslagene og framgangsmåten var som beskrevet i sitatene foran. Khronos artikkel har ligget ute en uke nå og ingen har bestridt framstillingen. 

— Det virker altså som om de tre aktuelle forslagene, fra administrasjonen, Havnes og Bjarnø, er innbyrdes motstridende slik at det ikke er mulig å vedta mer enn ett av dem, og at det dessuten var enighet om at ett av dem skulle vedtas.  Så ble det gjennomført en votering der hvert medlem stemte på ett av forslagene.  Det var ti stemmeberettigede til stede, administrasjonens forslag fikk fire stemmer deriblant styrelederens, Bjarnøs forslag fikk også fire stemmer, og Havnes’ forslag fikk to stemmer.  Deretter konstaterte man at administrasjonens forslag hadde størst tilslutning, tatt i betraktning at styrelederens stemme gjør utslaget ved stemmelikhet, beskriver Hylland.

— Dersom jeg har rett i mine forutsetninger om forslagene og om hva som skjedde, gikk man ikke fram på korrekt vis.  Etter mitt syn er intet lovlig vedtak fattet.  Det at et forslag får flest stemmer blant tre eller flere forslag, er ikke tilstrekkelig til at det er vedtatt, slår Hylland fast.

— Forslaget må ved den avgjørende voteringen ha flertall, altså enten mer enn halvparten av stemmene, eller nøyaktig halvparten inkludert styrelederens stemme.  Dette følger av vanlig foreningspraksis, men er også eksplisitt bestemt i universitets- og høyskoleloven § 9-7(2). Flertallet kan imidlertid inneholde subsidiære stemmer fra medlemmer som prinsipalt støttet forslag som er forkastet tidligere i prosessen, mener Hylland.

Han peker også på en terminologisk detalj: 

— I artikkelen i Khrono forekommer uttrykket «rektors dobbeltstemme» (En formuelring rektor selv brukte i møtet og også i etterkant av møtet i en epost til Khrono. red.anm.).  Det er uheldig språkbruk.  Styreleder (rektor) har som andre styremedlemmer en og bare en stemme, men ved stemmelikhet er denne stemmen avgjørende, jf. formuleringene bl.a. i universitets- og høyskoleloven § 9-7(2) og i Stortingets forretningsorden § 61 første avsnitt andre setning.

Voteringsrekkefølgen

Før han forklarer hvordan han mener man burde ha gått fram, ønsker han å  kommentere ytterligere et avsnitt i artikkelen i Khrono:

«De [dvs. studentrepresentantene] mente at de to mest ytterliggående vedtaksforslag skulle settes opp mot hverandre.  Det som fikk flest stemmer skulle så settes opp mot det gjenværende forslaget.»

— Dette er i og for seg en akseptabel framgangsmåte. I faglitteraturen blir den kalt eliminasjonsmetoden, og den er bl.a. i bruk i Sveriges riksdag. Den er derimot ikke i samsvar med norsk foreningspraksis.  Dersom man skal bruke eliminasjonsmetoden og gå fram som beskrevet i sitatet, må man ta standpunkt til hvilke forslag som er mest ytterliggående. Jeg antar at man med «de to mest ytterliggående vedtaksforslag»  mener det mest ytterliggående i hver ende av en skala.

Professor Hylland mener også at man må merke seg at det er stemmeplikt i styret for HiOA, jf. universitets- og høyskoleloven § 9-6(4). 

— Det gjelder for hver votering som blir gjennomført. Alle må altså først stemme for det ene eller det andre av de to mest ytterliggående forslagene, og alle må stemme for det ene eller det andre av de to forslagene som deltar i «finalen». Det vanlige i Norge er å bruke det man kaller seriemetoden, forklarer han.

Dette er uttrykt slik i Stortingets forretningsorden § 59 andre avsnitt første setning:

«Foreligger det i en sak flere forslag, skal presidenten sette hvert av dem under avstemning i logisk rekkefølge.»

— Man stemmer altså først for eller mot ett av forslagene. Dersom dette får flertall, er det vedtatt, og de øvrige forslagene er (implisitt) forkastet. I motsatt fall tar man opp neste forslag og stemmer for eller mot dette, osv.  Når det bare er to forslag igjen og det er klart at ett av dem skal vedtas, kan man sette dem opp mot hverandre. Dette kan kalles en lukket serie, og det er vel situasjonen i den aktuelle saken, mener han.

Alle må stemme

I andre tilfeller kan det være en realistisk mulighet at intet forslag blir vedtatt, og da kan ikke de to siste forslagene settes opp mot hverandre. Dette kaller man en åpen serie. 

— Stemmeplikten innebærer at alle må stemme for eller mot i alle voteringene, forklarer Hylland.

— Det kan ikke gis noe helt allment og entydig svar på hva som er «logisk rekkefølge».  Flere hensyn er relevante.  Jeg diskuterer ikke dette i detalj, men i den aktuelle saken ville jeg finne det naturlig å sette administrasjonens forslag sist i serien, og sette først i serien det mest ytterliggående forslaget, i betydningen det som avviker mest fra administrasjonens forslag.  For å vurdere hva som er «mest ytterliggående», bør man kjenne de lokale forholdene, noe jeg ikke gjør. Likevel tillater jeg meg å si at det virker som om Havnes’ forslag avviker mest fra administrasjonens og derfor bør stemmes over først.

— Jeg kunne si mer om styremedlemmenes sannsynlige preferanser og hva som ville ha blitt resultatet av en korrekt votering.  I denne omgangen avstår jeg fra dette, men jeg kan eventuelt komme tilbake til det.

(Foto: Universitetet i Bergen)

— Ikke gyldig, sier professor

Professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen (bildet over) mener i likhet med professor Hylland at styret ikke har fattet noen gyldig vedtak.

— Voteringsordenen er det i utgangspunktet styret selv som avgjør. Normalt vil det riktige være å stemme over hvert av forslagene hver for seg. Ved alternativ votering mister man jo muligheten til å stemme imot begge, og denne voteringsformen kan bare brukes hvis alle møtende medlemmer er enige om det. Det kan heller ikke legges noen begrensing på hvordan det enkelte medlem stemmer ved hver avstemning, beskriver Bernt.

— Ellers skal avstemningen avvikles slik at det stemmes for og i mot hvert enkelt forslag. Dette bør tydeliggjøres ved en kontra-votering, men uansett skal de som ikke stemmer for et forslag, anses for å ha stemt i mot, poengterer Bernt.

— Det betyr at hvis de som ønsker seg forslag 1 eller 2, ikke får flertall, må de vurdere om de vil stemme for alternativ 3, eller forkaste også dette, med den konsekvens at det kanskje ikke ble noe vedtak i saken. Så vidt jeg forstår var det det som skjedde her, skriver Bernt og legger til:

—  Hvis forslag nr. 3 fikk fire stemmer, og det var ti stemmeberettigede til stede, må det forstås slik at 6 stemte imot. Da har vi ikke noe gyldig vedtak, bare tre forslag som alle ble forkastet. Alle styremedlemmer har stemmeplikt, så den som ikke stemmer for, anses å stemme imot, framholder professor Bernt.

Rektor: Saken er i prosess

Sist fredag la rektor og styreleder Kari Toverud Jensen ut følgende melding i kommentarfeltet på Khrono der saken har blitt diskutert i dagene etter styremøtet: 

«HiOAs studenter og tilsatte skal være trygge for at både den faglige og administrative ledelsen arbeider for fullt med å lande denne saken. Vi arbeider med å avklare voteringen og forslagene til vedtak, der vi har et klart ansvar for at både selve voteringen og det endelige vedtaket ikke skal være i strid med bestemmelser i UH-loven. Her tar vi nå den tiden som trengs for å få dette på plass på en skikkelig måte».

På spørsmål om hvor saken står i dag svarer Toverud Jensen i en epost til Khrono:

«Saken er i prosess, ellers har jeg ingen ytterligere kommentar.»

Endringslogg 13.07.2024: Saken er endret med en ny tag: «Belsom»