kjønnsbalanse

Kjønnspoeng fikk 17 flere menn inn på psykologi

17 menn som ved normal konkurranse ikke ville kommet inn på psykologi, fikk plass høsten 2019. De tok plassen til 17 kvinner som hadde bedre karaktergrunnlag.

Ved opptaket på psykologi ved UiB og UiO høsten 2019 fikk 17 menn plass som følge av kjønnspoeng som ellers ikke vill kommet inn. Her fra Psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen.
Ved opptaket på psykologi ved UiB og UiO høsten 2019 fikk 17 menn plass som følge av kjønnspoeng som ellers ikke vill kommet inn. Her fra Psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen.
Publisert Oppdatert

Systemet med kjønnspoeng på psykologistudiet ble tatt i bruk første gang i forfjor ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB).

Marginalt lavere karakterer

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning skriver at resultatet ble 8 menn i Bergen og 9 i Oslo kom inn som følge av kjønnspoengene.

Det er Elisabeth Hovdhaugen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og hennes kollegaer som har undersøkt effekten av å gi ett ekstrapoeng til menn høsten 2019.

— Siden det kun er ett kjønnspoeng som gis, så er det egentlig en tidel ekstra i samlet poengsum. Disse mennene har bare marginalt lavere karakterer enn kvinnene som ikke kom inn, sier hun i en nyhetsmelding fra komitéen.

Det var Universitetsavisa som først skrev om saken.

Minstegrense

Hovdhaugen understreker at kjønnspoeng passer best på populære utdanninger med høyt snitt og mange søkere.

— Jeg tror at om man skulle innføre kjønnspoeng på studier som har lavere krav til karakterer, så må man kanskje sette en minstegrense for hvor svake karakterer man kan ha. Vi vet at menn slutter oftere enn kvinner under studiet. Det kan delvis skyldes at de kommer inn med lavere karakterer, sier hun.

Elisabeth Hovdhaugen
Elisabeth Hovdhaugen

På spørsmål om det er urettferdig at menn med lavere karakterer kommer inn svarer Hovdhaugen:

— Hva som er rettferdig er et politisk spørsmål. Både kjønnspoeng og alle andre måter å strukturere opptakssystemet på er et politisk valg. Husk at vi også gir ekstrapoeng for de som velger å ta språkfag og realfag på videregående. Vi kunne valgt å si at kun karaktersnittet teller, men slik er det ikke.

Aldri diskutert

Hun viser også til andre typer opptakssystemer. Eksempelvis USA der studentene må skrive motivasjonsbrev, essayer og gjennomføre intervjuer. I Nederland brukes et lotterisystem på medisinstudiet innenfor grupper som oppfyller minstekrav.

— Det er interessante at slike modeller aldri har vært diskutert i Norge, sier Hovdhaugen.

Hun slår likevel fast at kjønnspoeng ikke utgjør den store forskjellen.

– Sammenlignet med andre former for tilleggspoeng til høyere utdanning, så gjør ikke kjønnspoeng en veldig stor forskjell for den enkeltes mulighet til opptak, uttaler Hovdhaugen.

Stor etterspørsel

Mari Teigen, leder for CORE – Senter for likestillingsforskning ved Insitutt for samfunnsforskning, ser utfordringer med kvoteringspraksisen.

— Hvordan vi skal få bedre kjønnsbalanse i de kvinnedominerte fagene, er et viktig spørsmål. I mange av disse fagene er det stor etterspørsel etter arbeidskraft nå og i tida framover, sier Teigen.

Regjeringen har sagt at ordningen skal videreføres. Effekten av kjønnspoeng skal også utredes av Unit.

Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB, sier at UiB primært har ønsket seg kvoter for menn på fagene medisin, odontologi og psykologi. Målet er minst 30 prosent av begge kjønn.

— Vi ville helst hatt en kvoteordning. Det gir best presisjon og forutsigbarhet. Å gi ett tilleggspoeng kan slå ut på måter som er vanskelig å forutsi på forhånd, sier Samdal i artikkelen.

Artikkelen er fredag oppdatert med kildehenvisning til Universitetsavisa.

Powered by Labrador CMS