11 av 15 rektorer ved private høgskoler er menn

Det er 15 private høgskoler som får statstøtte, hvorav tre er vitenskaplige private høgskoler. De tre er BI, VID og MF vitenskaplige høgskole.

Av disse femten har elleve av høgskolene mannlig rektor, og alle de tre vitenskaplige.

Å telle nivået under rektor er ikke like enkelt hos de private høgskolene, som har svært ulik størrelse og struktur. Men blant høgskolene som har prorektorer er mennene i flertall også her, og det samme finner man på dekannivå.

75 prosent kvinner

Ved VID vitenskapelige høgskole er Bård Mæland øverste leder. Men de han har med seg i ledelsen er i hovedsak kvinner: Begge prorektorene og to av tre dekaner.

— Jeg har vært opptatt av at vi skal ha de beste lederne, og det har ført oss hit, sier Mæland.

Han sier at når 75 prosent av de ansatte og hele 85 prosent av studentene er kvinner, er det ikke unaturlig med en viss skeivfordeling også i ledelsen.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) sa til Khrono at hun var redd for at pendelen er i ferd med å svinge for langt mot kvinnesiden, og viste til at kvinnelige studenter på mange fag er i et svært tydelig flertall.

Khronos telling viser også at det nå er flest kvinner i faglige lederstillinger ved universitetene, med like mange kvinner som menn i rektor og pro-/viserektorstillinger, og flest kvinnelige dekaner.

— Kan det bli for mange kvinner, Mæland?

— Jeg mener at det er bra at lederteam har et godt mangfold. Vi må nok legge inn ekstra kraft for å få frem gode mannlige kandidater, sier rektoren.

Han sier at VID nok ikke har samme rekrutteringsgrunnlag når det gjelder menn som kvinner.

— Jeg mener at man i en ledergruppe i tillegg til å se på kjønn også må se på blant annet faglig bakgrunn, kompetansenivå, internasjonal erfaring og kulturell bakgrunn. Hos oss, som er en høgskole med kirkelig forankring, har vi ansatte med ulik religiøs bakgrunn, også i ledelsen, sier Mæland.

— Jeg er veldig fornøyd med ledergruppen min, legger han til.

Mann har ledet mange kvinner

— Man roper fort dersom det blir mange kvinner, og tenker ikke på at det har vært menn i mange år, sier Else Berit Skagen.

Hun er rektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Ledergruppen er nå fire kvinner og to menn, men hadde tre kvinner og tre menn frem til Skagen ble ansatt i fjor.

Skagen forteller at som hos VID er det flest kvinner både blant ansatte og studenter.

— Men vi har hatt mannlig rektor i lange perioder, selv om flertallet hos oss ellers har vært kvinner, sier hun.

Astrid Vatne var den første rektoren ved høgskolen som ble etablert i Trondheim i 1947. Hun satt i lederstolen i 33 år.

les også:

Ønsker seg flere ansatte med hijab

Kvinner leder universitetene

Mens kvinnene altså er i flertall hos universitetene, er tallene annerledes hos høgskolene. Alle de seks statlige vitenskapelige høgskolene har mannlig rektor. På de statlige høgskolene er det 3 menn og 2 kvinner blant rektorene.

Den ene er Kathrine Skretting ved Høgskolen i Innlandet. Hun er på vei ut fra mai i år - og der står det seks menn på søkerlisten klare til å overta.

På de vitenskaplige høgskolene er det 16 menn og 14 kvinner som er på nivået dekan, eller instituttleder der de ikke har dekan. Blant prorektorene her er det 6 kvinner og 3 menn.

Gledelig med god balanse

Curt Rice er rektor ved OsloMet, men også leder for Komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen).

— Det er gledelig å se at det er en god balanse nasjonalt blant toppledere og i toppledergruppene ved universiteter og høgskoler. Det stemmer jo også godt overens med det bildet vi har av oss selv som nasjon i Norge, vi er et relativt likestilt land, sier Rice, som legger til:

— Når det er sagt: Det vi ser på her er veldig små tall, og det er tilfeldigheter som kan få pendelen til å svinge en helt annen vei, uten at kulturen verken har forverret eller forbedret seg, så det må man være litt oppmerksom på, sa Rice, da Khrono presenterte tallene for kjønnsfordelingen i den faglige toppledelsen ved universitetene og de statlige høgskolene.