Eikrem-saken: Ikke bær ved til bålet

I fjor vår skrev Maiken Prestmo en kritikk av det hun oppfattet som politisert og venstrevridd forskning og undervisning ved universitetene, særlig i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Kommentaren ble blant annet publisert i Universitetsavisa. Jeg syntes det var et svakt begrunnet innlegg, og skrev derfor en kritisk kommentar, som jeg også i dag mener i all hovedsak er velbegrunnet og riktig. Men historier som den om Øyvind Eikrem gir i det minste Prestmo mer ammunisjon.

I høyreorienterte kretser er det nemlig helt vanlig å mene, til og med å ta for gitt, at enkelte deler av samfunnsvitenskapelige og historisk-filosofiske fag stort sett er basert på venstreorienterte verdier. Det er en utbredt oppfatning at de etiske retningslinjene i for eksempel sosialfag like gjerne kunne vært hentet fra SVs eller Rødts prinsipprogram.

Når en forsker får kritikk av sine egne ledere for å ha uttalt seg til et rett nok temmelig lugubert nettsted, bærer vi som samfunnsforskere ved til dette bålet av mistillit. Jeg er enig i at Eikrem uttalte seg sleivete og upresist, og selv ville jeg nok takket nei til å snakke med Resett, men det er underordnet i denne sammenheng.

For tenk dere om, dere som er på venstresiden og vil vel: Hvor vanskelig tror dere det er å finne venstreradikale samfunnsforskere som i intervjuer eller kronikker har trukket radikale politiske konklusjoner fra nokså omtrentlige premisser? Jeg kan forsikre om at det er ganske lett. Men i våre kretser er det venstreorienterte så mainstream at ingen legger merke til det, mens det høyreorienterte blir stigmatisert. Kritiser gjerne Eikrem, men gjør det faglig og ikke gjennom trusler om sanksjoner fordi han har uttalt ting som ikke bør sies i våre kretser.

For ordens skyld: Jeg har ofte stemt SV og kan godt finne på å gjøre det igjen.

• Les også: Gundersen: NTNU forsvarer ikke den akademiske friheten i Eikrem-saken