Forsker nektet visum til Kina

UiO-forsker Bøckman forteller selv om visumavslaget i en kronikk i Aftenposten. 

Les også: Den stengte porten til Midtens rike

Den norske historiske forening (HIFO) mener at avslaget skyldes kinesiske myndigheters misnøye med Bøckmans bruk av ytringsfriheten, melder NTB.

— Kina trenger i dag hverken «gamle venner» eller «gode venner», men zhengyou, venner som sier åpent og ærlig hva de synes om rikets tilstand, skriver Bøckman, som forteller at han fyller 70 år om kort tid, og jhadde blinket ut kongressen som en god anledning til å markere en formell avrunding av niogførti år med akademiske Kinastudier.

Aktualiserer etiske retningslinjer

Avslaget aktualiserer debatten fra blant annet i fjor vår om både mer etiske retningslinjer for hvilke land akademia og forskere skal samarbeide med og hvilke kriterier som ligger til grunn for samarbeidet. 

Den gang var utgangspunktet for debatten akademisk boikott av Israel„ og israelske forskere som besøkte Universitetet i Oslo. Ifølge en sak i Khrono den gangen viste det seg at ingen av de største utdanningsinstitusjonene, med unntak av Universitetet i Oslo, ikke hadde etiske retningslinjer om internasjonalt samarbeid. 

Les også: Vil ha bedre etiske regler i akademia

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) samarbeider med over 70 land i verden, men har ingen felles etiske retningslinjer for hvem man samarbeider med eller hvordan.

 «Forskernes egen samvittighet »

Universitetet i Oslo (UiO) har egne bestemmelser om å ta hensyn til menneskerettigheter før samarbeid inngås, mens NTNU overlater det hele til «forskernes egen samvittighet». Ved Universitetet i Bergen (UiB), mener man at akademisk samarbeid må være uavhengig av politiske strømninger, og den samme holdningen gjaldt den gangen ved HiOA.

Forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Gule, etterlyste den gangen retningslinjer og regelverk. 

— Det er ytterst problematisk at universiteter og høgskoler ikke har etiske regelverk for sitt internasjonale samarbeid, sa førsteamanuensis Lars Gule ved HiOA den gangen.

Uholdbart, mente Gule

— Her i Norge er vi opptatt av bedrifters samfunnsansvar. Og ofte hjelper akademiske institusjoner til med å utarbeide slike etiske regler for bedrifter som skal drive virksomhet i utlandet. Vi vil ha regler mot barnearbeid, for fagforeninger, likestilling osv., og ikke mist vil vi at det skal tas miljøhensyn. Men at akademisk virksomhet skal kunne heve seg over dette og late som om dette ikke handler om politikk, og at «vi» ikke skulle ha noe ansvar, er uholdbart, sa Gule.

Den historiske forening (HIFO) beklager ifølge NTB søndag sterkt at myndighetene i Kina på denne måten hindrer fri akademisk utveksling.

Uakseptabelt, mener historikerne

— Det er helt uakseptabelt at en forsker ikke får delta på en åpen, internasjonal fagkonferanse fordi vertslandets myndigheter misliker hans ytringer. Vi har tatt saken opp med den globale historikerorganisasjonen CISH, som også er ansvarlig for verdenskongressen, og forventer at dette får et etterspill, sier foreningens nestleder Marthe Hommerstad til NTB.

(Harald Bøckman. Foto: UiO)

Forsker Harald Bøckman ved Universitetet i Oslo (bildet over), som blant annet har engasjert seg i situasjonen for Burma, er også tidligere nektet innreise til Kina, blant annet under OL i 2008 . Dette på tross av at han har besøkt landet en rekke ganger. Den gangen skulle han guide en gruppe norske turister samtidig som de olympiske lekene pågikk. Også flere ganger senere har den anerkjente Kinaforskeren fått avslag på visumsøknader til Kina.