Vil ha bedre etiske regler i akademia

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) samarbeider med over 70 land i verden, men har ingen felles etiske retningslinjer for hvem man samarbeider med eller hvordan. 

Universitetet i Oslo (UiO) har egne bestemmelser om å ta hensyn til menneskerettigheter før samarbeid inngås, mens NTNU overlater det hele til «forskernes egen samvittighet». Ved Universitetet i Bergen (UiB), mener man at akademisk samarbeid må være uavhengig av politiske strømninger, og den samme holdningen gjelder ved HiOA.

— Det er ytterst problematisk at universiteter og høyskoler ikke har etiske regelverk for sitt internasjonale samarbeid, sier førsteamanuensis Lars Gule ved HiOA.

— Her i Norge er vi opptatt av bedrifters samfunnsansvar. Og ofte hjelper akademiske institusjoner til med å utarbeide slike etiske regler for bedrifter som skal drive virksomhet i utlandet. Vi vil ha regler mot barnearbeid, for fagforeninger, likestilling osv., og ikke mist vil vi at det skal tas miljøhensyn. Men at akademisk virksomhet skal kunne heve seg over dette og late som om dette ikke handler om politikk, og at «vi» ikke skulle ha noe ansvar, er uholdbart, sier Gule.

HiOA samarbeider med 73 land - minst

Khrono har fått oversendt lista som Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sentralt har over registrerte land det samarbeides  med. Det gjelder studentutveksling og/eller forskningssamarbeid. På lista, som omfatter 73 land, står blant annet Israel, Malawi, Cuba, Kina, Sudan og Uganda. Listen over land kan også være lengre, da forskere som samarbeider direkte med andre land ikke har noe krav på å innrapportere til Felles studiesystem (FS).

Førsteamanuensis ved HiOA, Lars Gule, er overrasket over omfanget. 

— Bare omfanget i seg selv tilsier at høgskolen bør ha et eget felles etisk regelverk for internasjonalt samarbeid, sier Gule, som blant annet er en av forskerne ved høgskolen som har skrevet under på oppropet om akademisk og kulturell boikott av Israel.

Ingen begrensinger ved HiOA

Prorektor for forskning ved HiOA, Frode Eika Sandnes (bildet under), deler ikke Gules boikottlinje. 

— Vi legger i dag ingen begrensninger på hvor og hvem vi skal samarbeide med. Det er faglige vurderinger som må ligge til grunn. Forskningen bør være fri fra det politiske, sier Sandnes, som selv er forsker og professor i informatikk.

— Jeg ser at det er problematisk det mange israelere foretar seg. Men fra et informatikk-ståsted, for eksempel, tenker jeg det er viktig å være med og samarbeide. Israel er for eksempel veldig gode på kryptering, og det er viktig at vi følger med på hva de kan. Slike ting taler for samarbeid, sier Sandnes. 

Israel-samarbeid

Sandnes deler religionprofessor Torkel Brekkes synspunkter på dette som kom fram i Aftenposten i forrige uke. Brekke hadde besøk av israelske forskere på et miniseminar ved Universitetet i Oslo og flere av kollegene hans reagerte på at det skulle opprettes et samarbeid med et universitet i Tel Aviv. UiO-professor Brekke mener at hans kolleger som støtter boikottlinja har mistet gangsynet og at boikott truer den akademiske friheten. 

Nå har ikke HiOA noe informatikksamarbeid med Israel. Men på listen som Khrono har fått tilsendt står det at høgskolen, via Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), samarbeider med Kibbutzim College of Education i Israel.

— Ifølge hjemmesidene deres vektlegger denne institusjonen det de kaller de tre viktigste sfærene i Israel: «the humanistic-universal sphere, the Jewish sphere, and the Zionist sphere». Og med tanke på at sionismen er en etnisk ekskluderende ideologi som innebærer systematisk diskriminering av palestinerne i Israel og en apartheid-lignende okkupasjon av Vestbredden, er dette ganske opplagt i strid med HiOAs verdigrunnlag, sier Gule. 

Må stille krav til samarbeidspartnere

— Andre enn de som er involvert vet jo ikke om det er mulig å presentere motforestillinger mot Israels diskriminerende politikk overfor palestinerne. Det er nettopp derfor det er viktig å ha et etisk regelverk for hvem man skal samarbeide med, og ikke minst hvilke krav vi skal stille til samarbeidspartnerne våre, sier Gule og mener at dette slett ikke bare gjelder Israel. 

Så langt Khrono har klart å finne ut, er HiOA-samarbeidet det her dreier seg om en del av ETEN (European Teachers Education Network), som høgskolen har vært en del av i mange år. Ifølge Marit Spurkland, som nå er pensjonist, handlet samarbeidet om studentutveksling mellom flere land på det som i dag er barnehagelærerutdanningen.

— Det handlet om at israelske studenter kom til høgskolen og deltok i kurset «Meets and farytails», sier hun. Khrono har ikke lykkes i å finne ut om samarbeidet fortsatt pågår. Ifølge Spurkland ble aldri norske studenter sendt til Israel og det var heller ikke noe forskningssamarbeid mellom universitetet i Tel Aviv og HiOA. 

Problematisk med flere land

Lars Gule (bildet over) mener også at det er grunn til å stille kritiske spørsmål ved samarbeid med andre land enn Israel. 

— Hvilke land tenker du på som potensielt problematiske samarbeidsland?

— Det er grunn til å spørre seg hva vi gjør i land som Kina, Cuba, Uganda, Sudan, Malawi og en rekke andre afrikanske land som bryter menneskerettigheter, som ikke har full ytringsfrihet og akademisk frihet. Hvordan er det med de institusjonene og forskerne HiOA-ansatte og høgskolen som institusjon samarbeider med? Hva er pensum på skolene, hva lærer de, kan forskerne forske på hva de vil, er det begrensninger i publiseringen osv, spør Gule, som mener at disse tingene ikke kan være opp til hver enkelt forsker, institutt eller fakultet å vurdere, men at det må være overordnede regler, selv om grensene kan være vanskelig å trekke. 

Begrenset ytringsfrihet og akademisk frihet

—  Kinas behandling av tibetanere og urighurer som blir nektet fri religionsutøvelse, for eksempel, hva tenker vi om det? For ikke så snakke om begrensningen i ytringsfrihet og akademisk frihet, og sensur av sosiale medier? Det gjelder ikke bare Kina, men i større eller mindre grad også Cuba, Sudan og andre land. I Malawi, f.eks. protesterte daværende bistandsminister Erik Solheim på en dom på 14 års hardt straffarbeid for et malawisk homofilt par som giftet seg symbolsk – de fikk lovens strengeste straff til skrekk og advarsel for alle andre. Etter press fra både Norge, EU og FN ble paret benådet, men det er fortsatt ikke greit å være homofil i Malawi, heller ikke i Uganda og en rekke andre afrikanske land. Og Norge mener at slike holdninger og lover er i strid med menneskerettighetene, sier Gule. 

Både i Uganda og Malawi er det over 10 års fengsel for homofili, mens i Sudan risikerer man dødsstraff. 

Hvor går grensene? 

— Under debatten om Islam Net, som ikke kunne bli godkjent som studentforening ved HiOA, ble det blant annet brukt etiske begrunnelser om deres brudd med høgskolens verdier som likestilling blant annet. Men hvor viktige er de samme verdiene for høgskolen når de selv skal ut i verden, spør Gule, som også mener at det er et problem at ikke alt internasjonalt samarbeid blir registrert ved høgskolen. 

— Hvor går grensen for når et samarbeid skal registreres? Det kan ikke være snakk om å registrere at vi drar til et utenlandsk universitet og snakker med kolleger, men hvis det blir inngått avtaler om å samarbeide om seminarer og konferanser for eksempel så er det noe annet, sier han, som legger til at internasjonalisering og internasjonalt samarbeid er positivt.

— Og kanskje er det helt ok at vi er tilstede og samarbeider i Kina for eksempel,  kanskje bidrar det til å fremme menneskeverd og menneskerettigheter, men vi må ha et bevisst forhold til at vi er der og hva vi gjør der, sier Lars Gule.

Samarbeider med for mange

Frode Eika Sandnes er selvfølgelig også tilhenger av internasjonalt samarbeid, og han mener at høgskolen samarbeider for bredt og med for mange land. 

— Studentene og forskerne bør i større grad reise til samme studiesteder og land, og satse på strategiske partnere. For å få kvalitet på det vi gjør, for å kunne følge opp studentene bedre, bør vi ikke spre oss på så mange studiesteder og land som i dag, sier prorektoren. 

BRIKS-landene foretrekkes

— I utgangspunktet synes jeg vi skal forholde oss til de bilaterale avtalene som er inngått og dermed signaler fra regjeringen, om hvilke land man skal samarbeide med, som BRIKS-landene for eksempel. (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika og Japan red.mrk), sier Sandnes.

— Jeg synes heller ikke det er dumt at vi har studenter og samarbeid i Russland. Myndighetene har også bestemt at det skal satses i EU-land og Nord Amerika, så vi blir i Kina, til vi får beskjed om noe annet, forstetter Sandnes, og legger til at i disse sentrale avtaleområdene er det også finansieringsmuligheter for forskning og utdanningssamarbeid.

Samarbeider med enda flere

Selv om Sandnes synes at 73 samarbeidsland er altfor mange, ser han kan bekrefte at høgskolen faktisk samarbeider med enda flere. Han er selv et konkret eksempel på dette. 

— Jeg har hatt, og har, forskningssamarbeid med forskere ved universiteter på Taiwan, men Taiwan står ikke på listen her, sier han. 

— Men det er vel fordi du ikke har registrert samarbeidet?

— Det er ført opp og registrert i forskningsdatabasen Cristin og i hovedsak handler det om sampublisering, sier Sandnes.   

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) vurderer å trekke tilbake sine utvekslingsstudenter fra Uganda etter innføring av den nye homoloven i landet. Tilbaketrekkingen er ikke først og fremst begrunnet i boikott, men studentenes sikkerhet. Fakultetsstyret hadde saken oppe som orienteringssak torsdag 10.april, og det blir fremmet en vedtakssak på temaet på junimøtet til fakultetsstyret. LUI har lenge ønsket et sentralt etisk regelverk for internasjonalt samarbeid ved HiOA. 

— Selv om vi ikke har noen institusjonelle etiske retningslinjer på plass for HiOA ennå, så jobbes det mye med etikk på fakultetene og sentrene, sier prorektor Sandnes.

Departementet etterlyser retningslinjer

Høgskolen i Oslo og Akershus har rett og slett ikke noen felles etiske retningslinjer verken på internasjonalt samarbeid, forskning eller andre områder. Utvalget for forskning og utvikling (FoU-utvalget), som er ledet av Frode Eika Sandnes, ble på møtet torsdag 10. april orientert om det påbegynte arbeidet med etiske retningslinjer for forskning. 

Det er kommet brev fra departementet som etterspør slike retningslinjer. I svaret til departementet, som ligger ved sakspapirene, heter det blant annet at HiOA skal sette igang arbeidet med et regelverk i løpet av vår/sommer 2014. 

Departementet etterlyser nå forskningetiske retningslinjer fra alle utdanningsinstitusjoner og de har satt svarfrist 15. april.

Tiltagende internasjonal debatt

Ifølge Aftenposten er det nå en tiltagende internasjonal debatt om akademisk og kulturell boikott av Israel. Nylig har den britiske fagforeningen for vitenskapelige ansatte og professorer vedtatt å boikotte israelske universiteter, og i USA vedtok American Studies Association (ASA) i slutten av februar å gjøre det samme. ASA har over 5000 medlemmer, og USA har tradisjonelt ikke vært de mest Israel-kritiske. 

I Norge var det en større boikottdebatt om Israel i 2009/2010 der de største universitetenes styrer, i Bergen, Trondheim, Oslo og Tromsø, valgte å si nei til boikott. 

(Foto: UiB)

UiB: Diskuterer ikke dette

Viserektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Anne Christine Johannessen (bildet over), sier til Khrono at så langt hun kjenner til har ikke UiB noe regelverk for internasjonalt samarbeid. 

— Og vi har heller ikke diskutert om vi skal ha det, sier hun.

— Vår holdning er at akademisk samarbeid bør være uavhengig av politiske retninger og strømninger i ulike land. Ved å samarbeide om å bygge kunnskap kan vi bidra til å bygge demokrati i de landene det gjelder. En protest og boikott vil nok skape oppmerksomhet, men i det lange løp mener vi at langsiktig samarbeid med disse landene har større betydning. Vi har for eksempel hatt samarbeid med Makerere University i over 25 år, og et stort antall PhD kandidater fra Uganda har tatt sin doktorgrad ved UiB. Mange av dem som er utdannet ved UiB har nå ledende stillinger ved bl.a universitetet og utgjør en kraft som er viktig for landet, sier Johannessen.

NTNU: Forskernes samvittighet avgjør

Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim har i likhet med HiOA og UiB heller ingen retningslinjer på dette. 

Internasjonal koordinator ved NTNU, Nina Sindre, svarer i en epost helt kort på Khronos spørsmål: 

— NTNU har ingen institusjonell politikk for samarbeid med partnere i totalitære regimer. 

NTNU har en egen etikkportal på sine hjemmesider, der det blant annet er listet opp 10 fokuspunkter på etiske dilemmaer. Punkt 10 handler om internasjonalt samarbeid og et konkret eksempel på et forskningssamarbeid i Kina som blant annet førte til tvangsflytting av 40.000 fattige landsbyboere fordi det skulle bygges ut et turistanlegg i det området de bodde. NTNU-forskere deltok i planleggingen av dette og syntes at tvangsflyttingen var etisk problematisk. Som en generell kommentar til dette caset, som faktisk har funnet sted, skriver NTNU på sine nettsider at:

«Det finnes neppe et allmenngyldig svar på hva som er riktig i denne typen situasjoner– det må vurderes fra sak til sak. NTNU-ledelsens holdning er å forholde seg til offisiell norsk samarbeidspolitikk, og ellers overlate denne typen spørsmål til den enkelte forskers samvittighet».

UiO opptatt av menneskerettigheter

Ifølge universitetets hjemmesider har heller ikke Universitetet i Oslo noen egne etiske retningslinjer for internasjonalt samarbeid, men i en oversikt over deres samlede etiske regelverk heter det for eksempel under overskriften Menneskerettigheter at:

«UiO vil fremheve grunnleggende menneskerettigheter og studentenes frihet ved inngåelse og oppfølging av samarbeidsavtaler med institusjoner i andre land. Vurdering av samarbeidsavtaler skal inkludere en gjennomgang av akademisk frihet ved den aktuelle institusjon.»