Debatt Jonas Stein og Ingrid Lossius Falkum

Yngre forskere bør også inviteres inn i styrerommene

Kunnskapsdepartementet bør bruke vårens utnevnelser av nye styrer ved landets universiteter og høyskoler som en mulighet til å invitere dyktige unge forskere inn i styrerommene på landets universiteter og høyskoler.

Leder i Akademiet for yngre forskere, Ingrid Lossius Falkum og og nestleder Jonas Stein slår et slag for flere unge forskere inn i universitetsstyrene.
Leder i Akademiet for yngre forskere, Ingrid Lossius Falkum og og nestleder Jonas Stein slår et slag for flere unge forskere inn i universitetsstyrene.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Denne våren skal nye eksterne styrerepresentanter til en rekke universiteter og høyskoler utpekes av Kunnskapsdepartementet (KD). I flere tilfeller skal også KD utpeke styreleder for institusjonene. Vår klare oppfatning er at vitenskapelig kompetanse bør veie tyngst ved utpeking av styreleder og eksterne representanter til universitetsstyrene

Institusjonene får selv komme med forslag, men til syvende og sist er det departementet som bestemmer. Utvelgelsen av styremedlemmer gjenspeiler ofte de kryssende hensynene som institusjonene skal ha. De skal drive forskning og undervisning, men også sørge for utdanning av relevant arbeidskraft for næringsliv og offentlig sektor, samt bidra til regional utvikling.

Det er ingen tvil om at det er positivt at det kommer mennesker utenfra som både kan utfordre og forbedre våre institusjoner.

Jonas Stein og Ingrid Lossius Falkum

Selv om andre hensyn er viktig, vil vi understreke viktigheten av kunnskap om forskning og undervisning som kompetanse for de eksterne styremedlemmene. Institusjonene måles først og fremst på hvordan de driver god utdanning og god forskning, om man ikke har kompetanse på dette området risikerer man å gjøre institusjonene en bjørnetjeneste og få styrer som i for liten grad er opptatt av hva som er kjerneoppdraget til akademia. Et universitet er ikke en bedrift, selv om vi begge har hørt det omtalt på denne måten av eksterne styrerepresentanter hentet fra næringslivet. Akademia bør være mest mulig fritt fra særinteresser, slik at det ikke blir styrende for fri forskning. Derfor er vi på generelt grunnlag skeptisk til for mange folk i universitetsstyret med tunge bånd til særinteresser, slik for eksempel Universitetet i Tromsø som har foreslått en NHO-direktør, uten bakgrunn i forskning og undervisning, som styreleder.

Det er ingen tvil om at det er positivt at det kommer mennesker utenfra som både kan utfordre og forbedre våre institusjoner. Vi vil utfordre KD til å tenke nytt om hvordan eksterne styremedlemmer kan bidra til en positiv utvikling av våre institusjoner for å nå de ambisiøse målene for forskning og utdanning man snakker om i festtalene. Da kreves det tung kompetanse på hva som rører seg på den internasjonale forskningsfronten og hvordan faktisk få til bedre undervisning i høyere utdanning.

For å nå dette målet bruker KD ofte å hente inn en person med tung institusjonsbakgrunn fra Danmark eller Sverige. Gjerne en tidligere rektor, pro-rektor eller lignende. Det er vel og bra, men vi vil i tillegg også utfordre KD til å tenke nytt. Hvorfor ikke også invitere unge, fremragende forskere eller undervisere inn i styrerommene? Folk som vet hvor skoen trykker, som ofte er internasjonalt ledende innenfor sine felt, men som også kommer utenfra institusjonene og på den måten kan bringe inn perspektiver fra forskerhverdagen inn i styrerommene. Vi har nylig sett eksempler på hvilken avgjørende rolle unge forskeres stemme har hatt i debattene om blant annet karriereutvikling og stillingsstruktur, begge av stor betydning for UH-sektoren. På denne måten vil hele sektoren kunne få løft av flinke forskere, som ikke nødvendigvis er de som stiller til valg internt på institusjonene, men som likevel har mye nyttig kunnskap som kan styrke styringen av sektoren og løfte kvaliteten på institusjonene.

I Akademiet for yngre forskere har vi sett hvordan perspektivet fra yngre forskere ofte glipper i styrerommene. Der de unge forskerne vanligvis er representert av midlertidig ansatte i korte styreverv, ofte under årlig utskifting, vil en fast ekstern styrerepresentant som selv er ung forsker kunne sikre at dette perspektivet ivaretas i alle saker som angår institusjonen. Vi er overbevist om at dette er et perspektiv som vil være avgjørende for å lykkes med universitetene og høyskolenes kjerneoppdrag; fremtidens forskning og utdanning, og antakelig mer verdt enn nok et bedriftsperspektiv på virksomheten. Uavhengig av om de yngre forskerne inviteres inn i styrerommene, er det vår klare oppfatning at vitenskapelig kompetanse bør veie tyngst ved utpeking av styreleder og eksterne representanter til universitetsstyrene.

Powered by Labrador CMS