Voldsom vekst i unge med høyere utdanning — både i Norge og resten av verden

Brussel (Khrono): Det har vært en voldsom vekst i andelen unge med høyere utdanning i OECD. I 2021 hadde hele 48 prosent i aldersgruppen 24-34 år høyere utdanning, mot 27 prosent i 2000.

Det viser den ferske OECD-rapporten Education at a glance 2022, som ble offentliggjort mandag.

Den slår samtidig fast at veksten har vært spesielt høy blant kvinner. De utgjør nå 57 prosent av alle med høyere utdanning i OECD-området.

— Den dramatiske økningen i utdanning gir en unik mulighet til økonomisk og sosial fremgang i landene våre, heter det i en kommentar fra OECDs generalsekretær Mathias Cormann.

Forskjeller mellom landene

Det er samtidig store forskjeller mellom landene. Rapporten viser at andelen med høyere utdanning i denne aldersgruppen er størst i Korea (69,3 prosent) og Canada (66,4 prosent). Norge er på sin side et av 14 land der minst halvparten av alle i denne aldersgruppa nå har høyere utdanning.

Dette etter en vekst på 20 prosentpoeng, fra 35 prosent i 2000 til 55 prosent i 2021.

På spørsmål om hvordan de vil forklare veksten skriver Kunnskapsdepartementet dette i en e-post til Khrono:

— Som det påpekes i rapporten, er fordelene med å ta høyere utdanning en viktig drivkraft bak økningen i utdanningsnivå. Økningen i Norge er på nivå med gjennomsnittet i EU og OECD. Den er gjort mulig gjennom en sterk utbygging av studieplasser gjennom mange år, samtidig som høyere utdanning er gjort tilgjengelig for nye grupper gjennom en desentralisert universitets- og høyskolestruktur supplert med fleksible tilbud.

Blant alle i aldersgruppen 25-64 år i Norge er bachelor den vanligste graden (21 prosent), etterfulgt av mastergrad (13 prosent). Det samme bildet gjelder for OECD-snittet.

Høyere utdanning gir høyere lønn

I rapporten slås det fast at det gir flere fordeler på arbeidsmarkedet å ha høyere utdanning.

I snitt for OECD-landene var arbeidsløsheten for de med høyere utdanning i 2021 på fire prosent, mot seks prosent for de med videregående og elleve prosent for de uten videregående utdanning.

Også for Norges del viser rapporten høyere sysselsetting for de med høy utdanning.

Med høyere utdanning kommer det også høyere lønn. I snitt tjener en arbeidstakere med videregående utdanning i OECD-landene 29 prosent mer enn de uten videregående utdanning.

For de med høyere utdanning er utslaget enda større.

De med høyere utdanning tjener i snitt dobbelt så mye som de uten videregående utdanning og i snitt 50 prosent mer enn de med videregående utdanning, slår rapporten fast.

... men i mindre grad i Norge enn andre land

Det er samtidig store forskjeller mellom landene.

Rapporten viser at Norge er blant de landene der høyere utdanning gir minst uttelling på lønna. Som figuren under viser, er det bare Østerrike som ligger under Norge.

Ifølge denne statistikken tjener en person i aldersgruppen 25-64 år i Norge med en bachelorgrad sju prosent mer enn en som har videregående utdanning, mens en med master- eller doktorgrad i snitt tjener 35 prosent mer.

I hele OECD tjener til sammenligning en person med bachelor eller tilsvarende nær 44 prosent mer enn en med videregående, mens en person med master- eller doktorgrad i snitt tjener i overkant av 87 prosent mer.

Som forklaring skriver Kunnskapsdepartementet at «generelt har Norge et kompakt lønnsnivå med mindre lønnsforskjeller enn mange andre land. En sentral årsak er at vi har en mer koordinert lønnsfastsettelse gjennom brede lønnsoppgjør. Ikke minst viser denne effekten seg i offentlig sektor».

Det er store forskjeller mellom studieretningene. I Norge er det medisin og tannlege som gir størst utslag på lønningene, heltidsansatte med et av disse fagene tjener i snitt 67 prosent mer enn snittet av alle med videregående utdanning. De med høyere utdanning innen kunst tjener derimot i snitt ti prosent mindre enn snittet for alle med videregående utdanning.

Flere kvinner enn menn fullfører

Rapporten ser også på hvor mange som fullfører studiene.

I Norge uteksamineres 48 prosent av bachelorstudentene innenfor varigheten av studieprogrammet, 74 prosent av dem er uteksaminert innen tre år etter at programmet er slutt, mot et snitt på 68 prosent for OECD. I samtlige land er det flere kvinner enn menn som fullfører studiene.

Bruker ny teknologi i større grad

Rapporten har også en gjennomgang av pandemien. I en pressemelding slår de blant annet fast at utdanningsnivå kan ha betydning for bruken av ny teknologi.

Som eksempel slår de fast at 71 prosent av de i aldersgruppen 55-74 med høyere utdanning brukte videosamtaler under pandemien, som lettet kontakten med familie og venner. Andelen var høyest i Nederland (84 prosent) og Norge (83 prosent). Blant de uten videregående utdanning brukte 34 prosent i samme aldersgruppe videosamtaler.