Viten-TV hadde bare 15.000 avspillinger på seks måneder

Et halvt år etter at Viten-TV gikk på lufta har kunnskapstørste strømmere sett til sammen 84.724 minutter med videoer fra tjenesten, eller rundt 470 minutter per dag. Til sammen har play-knappen blitt trykt på 15.459 ganger, i snitt rundt 85 ganger daglig.

Det viser seerstatistikk Khrono har fått innsyn i.

— Er Viten-TV verdt prisen?

— Det må de som finansierer Viten-TV selv vurdere, men hvis formålet er å nå mange mennesker, vet jeg om mer effektive tiltak, sier redaktør i forskning.no, Aksel Kjær Vidnes. 

Det klart mest populære innslaget er direktesendingen fra Forsker Grand Prix i september, som står registeret med 855 avspillinger.

Andreplassen går til innslaget «Kunstig intelligens i fremtidens helsetjenester» med 358 avspiller. Dette er også den mest delte videoen med 13 delinger.

Den tredje mest populære videoen er «Snart er vi alle pasienter» med 317 avspillinger.

kommunikasjon

Tre universitet og ein høg­skule lanserer «bane­brytende strømme­tjeneste»

Fornøyde så langt

— Vi er fornøyde med interessen som er vist så langt, men har likevel ambisjoner om å øke seertallet mye mer, sier Ingrid Spildo Nordhuus, nasjonal kurator for Viten-TV.

Hun peker på at det ikke er antallet brukere som er det viktigste. En suksess for kanalen kan like gjerne være at vi når ut med et svært snevert, viktig tema til alle de få som er relevante og interessert. 

— Da kan vi si at vi har hatt suksess. Og så vil enhver annen seer være en bonus, folk som vi vanskelig kunne nådd på andre måter ettersom de neppe ville funnet innholdet gjennom andre, tradisjonelle, akademiske kanaler og format for formidling, sier hun.

— Det viktigste for oss er i første omgang å ta eierskap til eget innhold og være fristilt fra de store teknologigigantene. Det er nødvendig at vi ikke gjør oss avhengige av kanaler som lett kan endre retningslinjer og algoritmer ut fra økonomiske motiver eller politiske føringer.

TV-kanalen er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet.

Da den ble lansert i september, hadde den allerede kostet nesten fem millioner kroner, og budsjettet for 2025 er på nesten fire millioner. 

I tillegg har institusjonene kostnader knyttet til produksjonen av videoene, med Nordhuus forteller at dette stort sett er videoer som hadde blitt laget uansett, men som lastes opp til Viten-TV for å være tilgjengelig for flere.

Debatt ● Veronica Kvalen Pilskog

Nye kanalar er ei lettvint løyving

Grunnmur for troverdighet

— Vi ser på Viten-TV som en grunnmur for troverdig forsknings- og kunnskapsformidling på lik linje med Forskning.no og Store norske leksikon (SNL), sier Nordhuus. 

Derfor ønsker de nå å invitere flere universiteter og høgskoler inn for å styrke innholdsbredden og sørge for at enda flere forskningsmiljøer får mulighet til å dele sin kunnskap via Viten-TV, forteller hun.

— Vi ønsker at dette skal bli den naturlige plattformen for forskningsbasert audiovisuelt innhold i Norge, og at det er hele universitets- og høgskolesektorens strømmeplattform. 

— Samtidig må en jo ha seere for at plattformen skal være attraktiv. Hvilke mål har dere satt dere?

— Vi har ikke satt noe tall på hvor mange seere vi ønsker, men vi ønsker selvsagt at så mange som mulig kjenner til kanalen og bruker den aktivt. Vi tror seertallet vil vokse naturlig over tid, etter hvert som tjenesten får mer innhold.

— Hvor mange seere må dere ha for at det skal være verdt kostnaden?

— Det er det opp til den enkelte medlemsinstitusjonen å mene noe om.

— Det er ikke så veldig mange klikk

Blant de som pekte på at pengene kanskje kunne vært brukt bedre andre steder da TV-kanalen ble lansert, er Aksel Kjær Vidnes, ansvarlig redaktør for forskning.no.

— Det der er ikke så veldig mange klikk, sier han når han får presentert TV-kanalens seertall.

— Hvis vi sier at klikk på en avspillingsknapp tilsvarer sidevisninger, så hadde vi til sammenligning 40 millioner sidevisninger i fjor.

Forskning.no hadde 15,5 millioner kroner i finansiering fra de 77 eierne sine i fjor.

— Og det er en generell utfordring i forskningssektoren: Det satses ikke nok på forskningsformidling, og mye av pengene brukes på ting som ikke når så mange. Det tror jeg vi bør diskutere mer om vi skal klare å stå imot antidemokratiske strømninger og desinformasjon, samt skape interesse for forskning. Infrastrukturen for forskningsformidling må styrkes, og da kan Viten-TV være et bra tilskudd, bare det ikke går på bekostning av andre mer effektive tiltak. 

Ikke bare klikktall

Vidnes understreker at det finnes andre hensyn å veie enn bare klikktall. Og at ting tar tid.

— Det tar tid å bygge seg opp. Vi har holdt på i 22 år og hatt vekst hele veien. Men jeg tror at det å skulle lykkes med en TV-kanal på nett i 2025 er en veldig krevende øvelse. Vi har bevisst ikke gått den veien nettopp fordi det er så dyrt å lykkes og vi har ikke hatt finansiering til det..

Alt i alt håper han at kanalen vil bli en suksess etter hvert.

— Jeg er for alle tiltak som bidrar til at forskning når ut til folk. At noen nå tenker i nye baner for å bruke innholdet de allerede har, og er villige til å finansiere noe sånt, er i seg selv positivt. Det er bare viktig at det ikke tapper ressursene til annet arbeid for å synliggjøre norsk forskning. 

— Om jeg skal ha noe budskap her må det være at det å bidra til å finansiere forskningsformidling og nyheter om forskning kanskje er en av de viktigste oppgavene akademia står i nå med tanke på verdenssituasjonen, demokratier på tilbakegang og den aktive desinformasjonen i både andre samfunn og vårt eget. Hvis akademia ikke klarer å vise fram hva de gjør og produserer, vil de heller ikke bli finansiert. Her er alle gode tiltak velkomne, så får vi heller vurdere hva som er mest effektivt for alt vi ønsker å oppnå.

Debatt ● Hagen, Mohn, Olsen og Yttri

— Viten-TV gir deg kunnskap du kan stole på