likestilling i akademia

Vil lokke flere gutter til kvinnedominerte studier via YouTube

Ved NTNU har de klart å få flere jenter til å søke seg inn på mannsdominerte ingeniørstudier med en YouTube-serie. Nå planlegger de en gutteversjon.

— Vi har ikke sett denne typen prosentoppgang fra år til år tidligere, sier NTNU-rådgiver om responsen på rekrutteringsserien «Jævli flink».
— Vi har ikke sett denne typen prosentoppgang fra år til år tidligere, sier NTNU-rådgiver om responsen på rekrutteringsserien «Jævli flink».
Publisert Oppdatert

Universitetene og høgskolene sliter med å få til kjønnsbalanse på en del av studiene sine. Årets opptak viser at få menn kommer til å bli utdannet til leger, tannleger, psykologer og veterinærer i Norge i årene fremover, og Akademikerne er blant dem som er bekymret for kjønnsbalansen.

Generelt har kvinner lenge dominert høyere utdanning — i år er 60,7 prosent av de som har fått studieplass kvinner og kun 39, 3 prosent menn. Det er en oppgang i andelen kvinner og tilsvarende nedgang i andelen menn på 0,5 prosentpoeng fra i fjor.

Ved NTNU har de lang erfaring med å jobbe med kjønnsbalanse. Jenteprosjektet Ada jobber for eksempel aktivt for å få flere kvinner interessert i teknologifag og har arrangementer og tiltak for å sørge for at jentene trives underveis på studiet.

Nå nylig har universitetet hatt suksess med en YouTube-kampanje rettet mot jenter — en dokumentarserie kalt «Jævli flink». Her følger man seks forskjellige jenter gjennom studiehverdagen. Så langt har det blitt to sesonger.

Rådgiver for studentrekruttering og formidling ved Fakultet for naturvitenskap, NTNU, Sunniva Kwapeng, forteller at det i år var 20 prosent større andel kvinner som søkte seg til ingeniørstudier ved NTNU.

— Vi er litt overrasket, sier Kwapeng til Khrono.

— Du tror denne dokumentarserien er direkte årsak til at det er 20 prosent større andel jenter som søkte til ingeniørstudier i år?

I serien «Jævli flink» følger man seks studenter gjennom stort og smått.
I serien «Jævli flink» følger man seks studenter gjennom stort og smått.

— Vi har ikke sett denne typen prosentoppgang fra år til år tidligere. Dette er selvfølgelig vanskelig å måle, men vi har også kjørt noen spørreundersøkelser som viste at veldig mange av søkerne hadde sett dokumentaren. I fjor hadde 40 prosent av de nye studentene her på fakultetet sett serien, sier hun.

I gang med gutteversjonen

NTNU er nå i gang med å lage en tilsvarende «guttedokumentarserie» som blir lansert til våren for å trekke til seg flere mannlige søkere på studier innen helse og samfunnsvitenskap. Her vil de trekke på erfaringer fra jentedokumentarserien.

Det er fagene sykepleie, bioingeniør-utdanning, sosialantropologi og lærer-utdanning som skal under lupen i denne omgang.

— Helsefagene og samfunnsfagene sliter også med skjev fordeling. Gutter er jo kanskje enda mer glad i YouTube enn jenter. Vi må prøve å vise fram ulike typer menn som går på disse studiene. For ingeniørstudiene har vi til dels kunnet lokke med status og lønn. Det er ikke like lett for de fagene som i dag er kvinnedominerte. Vi må fokusere mer på verdier og viktigheten av samfunnsutfordringer, sier Kwapeng.

Hun forteller at de nå har castet fem av seks deltakere i dokumentaren.

— Det handler om å følge studentenes historie. Med «Jævli flink» har vi vært lite detaljstyrende med tanke på hva de skal filme. Vi vil la studentene styre resultatet, sier hun.

Grunnen til at NTNU begynte med den originale kampanjen istedenfor å gjennomføre arrangementet slik de pleide, var pandemien.

— Vi måtte tenke nytt. Dokumentaren er kanskje et mer ekte og ærlig bilde av livet ved NTNU enn det vi klarer å vise gjennom arrangementer. Den får vist fram hverdagen, og vi kan nå folk i hele landet, uten at det trenger å koste all verden. Dessuten ser det jo ut som om det har fungert, sier hun.

— Hvordan har dere klart å nå gjennom mylderet av alt annet ungdommene følger med på på nettet?

— Det er ikke enkelt. Vi har bare måttet bruke de kanalene vi har for å nå gjennom lydmuren. Vi har sendt serien til videregående skoler og hadde også en kinoturné i fem norske byer. Vi har prøvd å være kreative, men det er ekstra utfordrende for denne målgruppen som kanskje er litt mettet på inn sånt innhold.

Ikke et nullsumspill

Julie Katrine Flikke er doktorgradsstipendiat ved Senter for tverrfaglige kulturstudier (NTNU) og opptatt av likestilling. Hun mener vi trenger en kombinasjon av flere tiltak for å få bedre kjønnsbalanse i akademia.

— Kvotering og kjønnspoeng har sin plass, men mange går dessverre rundt og tror at skjev kjønnsbalanse er et resultat av individuelle valg. Noen tror også at vi har naturlige kjønnsroller. Da sier det seg selv at det ikke er nok å sette i gang harde tiltak som kvotering, sier Flikke.

Julie Katrine Flikke er doktorgradsstipendiat ved NTNU.
Julie Katrine Flikke er doktorgradsstipendiat ved NTNU.

— Det blir en større og større andel kvinner som studerer. Hva handler dette om, tror du?

— Det er typisk at noen blir bekymret for at likestillingen har gått for langt med en gang det er kvinner som dominerer et felt menn tidligere dominerte. Vi bør ikke redusere likestillingskampen til et nullsumspill.

Stipendiaten tror mye handler om det som skjer tidlig i barndommen.

— Man bør se på det sosiale som skjer tidlig i skolen. Se på hvordan jenter sosialiseres inn i skolesystemet fra barneskolen av. Lærere har høyere toleranse for at gutter er utagerende og herjer rundt, og forståelse for at de ikke vil holde på med teoretiske ting. Man må se på alt dette før en ser på utdanningsvalg. Det er urealistisk at det skal skje noe magisk når man er 19 og skal velge studie, som gjør at man glemmer sosialiseringen, sier hun.

Flikke roser NTNU for at at de nå også retter seg mot menn.

— Det finnes mange nedsettende holdninger om det feminine, og omsorg blir feilaktig tenkt på som noe som har med kvinnelige egenskaper å gjøre. Så må man passe på. Det er typisk når man skal appellere til menn, så fokuserer man på at det også er harde løft og at dette også kan være en jobb for «skikkelige mannfolk». Men da faller man inn i et kjønnsstereotypisk språk igjen, sier hun.

Også NTNU-rådgiver Sunniva Kwapeng tror holdningskampanjer er en del av løsningen.

— Vi ser at noen tradisjonelle holdninger sitter dypt. De unge trenger gode rollemodeller som ligner på dem selv, for å velge annerledes. Det er også et faktum at «emotional marketing» fungerer, sier hun.

Kwapeng har selv skrevet masteroppgave om YouTube og «branding».

— Generasjon Z er ekstremt gode på å filtrere ut det de ikke er interessert i. I masteroppgaven min så jeg på Uber som eksempel, og det kom fram at hvis reklamen var morsom og hadde god kvalitet var den yngste generasjonen like lettlurte som oss andre.

Powered by Labrador CMS