Bekymret for skjev kjønnsfordeling

Tall fra Samordna opptak viser at få menn kommer til å bli utdannet leger, tannleger, psykologer og veterinærer i Norge i årene fremover.

— Nå må det kraftige tiltak til, sier konstituert leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg, i en pressemelding fra Akademikerne.

samordna opptak

Medisin og psykologi preger lista med høyest poengkrav. Flest ledige plasser ved lærerstudier

Jentene danker ut gutta

I år er 60,7 prosent av de som har fått studieplass kvinner og 39, 3 prosent menn. Det er en oppgang i andelen kvinner og tilsvarende nedgang i andelen menn på 0,5 prosentpoeng fra i fjor.

Og på noen studier er kjønnsforskjellene urovekkende store, mener Akademikerne.

Når universitetene åpner dørene i august er færre enn tre av ti av studentene i medisin, psykologi og odontologi menn. Under én av ti av de kommende veterinærene er menn.

Kjønnsfordeling menn (kvinner)

• Medisin: 28,3 prosent (71,7)
• Psykologi: 25,9 prosent (74,1)
• Odontologi: 20,3 prosent (79,7)
• Veterinær: 8 prosent (92)

— Vi er for lengst er forbi diskusjonen om hvorfor kjønnsbalanse er viktig og mener det er på høy tid at det iverksettes kraftige tiltak for å utjevne den enorme kjønnsskjevheten i de lange helseutdanningene, skriver Akademikerne i en pressemelding.

samordna opptak

Opptaket landet rundt

Ola Borten Moe også bekymret

En annen som er bekymret for den skjeve kjønnsfordelingen er forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

— Det er åpenbart at kvinner lykkes bedre enn menn. Når det blir store systematiske forskjeller over tid, er det bekymringsverdig. Utviklingen bør diskuteres. Forskjellene kan for eksempel henge sammen med at jenter er tidligere utviklet enn gutter, sier statsråden til Bergens Tidende (BT).

Han trekker fram at man bør se se nærmere på inntakssystemet, blant annet summen av ekstrapoeng.

Verktøykassa

Akademikerne mener det er tre virkemidler som bør brukes for å sikre bedre kjønnsbalanse på studier: Rollemodeller, kvotering og kjønnspoeng.

— Mangel på rollemodeller forsterker kjønnsskjevheten. Det er viktig med noen man kan se opp til og identifisere seg med. Jentedagen ved NTNU og Womens finance day ved NHH er gode eksempler på hvordan det kan gjøres, sier Randeberg.

Legeforeningen, en av Akademikernes medlemsforeninger, har bedt Kunnskapsdepartementet og universitetene å sørge for en jevnere kjønnsbalanse i den medisinske grunnutdanningen ved å innføre kjønnskvotering for at andelen blir minst 40 prosent av hvert kjønn.

— Det er verdt å utforske videre. Akademikerne er opptatt av at der kjønnskvotering benyttes må ordningen gjelde både kvinner og menn. En ordning må automatisk tre i kraft eller avsluttes når et mål er nådd.

Akademikerne etterlyser også alternative tiltak for å sikre rekrutteringen av det underrepresenterte kjønn i alle fag.

— Det er verdt å se til NMBUs erfaringer med kjønnspoeng der de fikk opp andelen gutter på veterinærutdannelsen kraftig.

Samordna opptak

Kom gjennom nåløyet på noen av de mest etter­traktede studiene

Krever flere studieplasser

Tekna-student mener antallet studieplasser innen IKT og teknologifag fortsatt er altfor lavt.

— Tallene fra Samordna opptak viser at det fortsatt er altfor mange søkere per studieplass, sier studentleder i Tekna Marcus Steen Nitschke, i en pressemelding.

Opptakstallene fra Samordna opptak viser at antallet som får studietilbud innen teknologifag og IKT er marginalt ned fra 2021.

Nitschke trekker frem avanserte IKT-studier som et eksempel på et område der vi åpenbart trenger å utdanne flere folk.

— I en årrekke har næringslivet skreket etter mer IKT-kompetanse. Mange unge viser nå at de vil ta ansvar for digitaliseringen framover. Da er det viktig at kvalifiserte søkere ikke blir møtt med stengte dører ved lærerstedene til høsten. Utdanningskapasiteten må opp raskt, dersom vi skal klare å sikre oss nødvendig kompetanse for fremtiden, sier han.

Kvinneandelen øker

Både innen realfag, informasjonsteknologi og teknologi øker kvinneandelen i år, med henholdsvis 1, 9 prosent, 1,6 prosent og 1,4 prosent.

— Dette er gledelig. Vi har fortsatt altfor lav kvinneandel innen en rekke områder som IKT, men det er gledelig at tendensen er positiv. Vi trenger de beste hodene uavhengig av kjønn, dersom vi skal nå ambisjonene våre, sier Steen Nitschke.

Studentlederen er også bekymret for den betydelige nedgangen av søkere med tilbud innen realfagene, på hele 7,9 prosent

— Vi trenger flere studenter både innen teknologi og realfag, ikke færre. Dette er fagområder som skal sikre at vi løser utfordringer knyttet til klima, energi og helse også i årene som kommer. Grunnleggende teknologisk og realfaglig kunnskap er nødvendig for en bærekraftig utvikling, sier Steen Nitschke.

Vil ha mer fokus på teknologiutdanning

NITO Studentene organiserer over 13.00 i ingeniør- og teknologiutdanning.

— Nesten 300 personer færre får tilbud om ingeniør- og sivilingeniørutdanning i år enn i fjor. Dette er skuffende når arbeidsmarkedet for ingeniører er kjempesterkt og vi ser at de langsiktige kompetansebehovene er store, sier Helene Gundersen, leder for NITO Studentene, i en pressemelding.

— Det ligger nå 50 ulike teknologistudier på Samordna opptaks «restetorg» med mange attraktive studieplasser over hele landet. Det er uholdbart at det er så mange ledige studieplasser samtidig som samfunnet mangler ingeniører og teknologer, legger hun til.

Gundersen trekker e for eksempel elektroingeniørstudiet i Narvik eller automatisering i Stavanger. Her har de planlagt for henholdsvis 15 og 40 studieplasser, men de lave søkertallene gjør at kun 6 og 26 søkere får tilbud.

Studentlederen trekker fram at det er betydelig etterspørsel etter ingeniører og teknologer i arbeidslivet, men ingeniørstudiene har store rekrutteringsproblemer.

— Dette er vanskeligst utenfor de største byene, men til og med ingeniørstudier i Oslo har ledige studieplasser etter hovedopptaket. Utdannings- og forskningsminister Ola Borten Moe må finne fram sterkere virkemidler for å sikre at vi får nok ingeniører i framtida.

Gundersen avslutter:

— Ola Borten Moe har allerede oppfordret flere til å søke oljeutdanninger. Men det vi trenger er en endring av opptakssystemet. Vi trenger flere ingeniører og teknologer over hele landet. Regjeringen må ta denne utfordringen på alvor og hente fram kraftigere virkemidler.