Språk
Vil innføre «tellekanter» for å redde norsk fagspråk
Engelsk fortsetter å fortrenge norsk fagspråk på universitet og høgskoler. Nå vil Språkrådet bytte gulrot med pisk.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Tellekanter er en realitet, uavhengig av hva man mener om dem. For at språkarbeidet skal bli prioritert, må det bli en del av rutinene og ikke føles som et tillegg til andre oppgaver, sier seniorrådgiver i Språkrådet, Bjørg Nesje Nybø.
Språkrådet, som har ansvar for å følge opp den norske språkpolitikken, konkluderer nå med at også språk må måles. «Det bør defineres indikatorer som institusjonene skal rapportere på», heter det i en nylig publisert rapport som oppsummer språksituasjonen i universitets- og høgskolesektoren.
Du kan lese hele rapporten på Språkrådets nettsider.
«Situasjonen for norsk fagspråk i høyere utdanning og forskning kan foreløpig oppsummeres slik, litt satt på spissen: Det som ikke måles, gjelder ikke», heter det videre.
— Sektoren forholder seg i liten grad til ansvaret for å ta vare på norsk språk, selv om dette er nedfelt i loven. Det vi kan gjøre, er å minne om hva som faktisk ligger i dette ansvaret. I tillegg er det dokumentert at arbeids- og næringsliv trenger kandidater som behersker norsk fagspråk, sier Nybø,.
99 prosent engelsk
Språkrådet tyr derfor til «insentiver», «spesifikke mål» og «effektive meritteringsordninger» i sine forslag til tiltak for å redde det norske fagspråket fra å drukne i flodbølgen av engelsk, som har fulgt i kjølvannet av internasjonaliseringen av høyere utdanning de siste 20 årene.
Til tross for at flertallet av institusjoner i senere tid har vedtatt egne språkstrategier, er norsk nærmest utradert flere steder.
Innenfor realfagene har publisering av forskning på norsk lenge vært en kuriositet – 99 prosent foregår på engelsk. Selv om andelen norsk som publiseres fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag er langt høyere, er også der trenden nedadgående. 90 prosent av alle doktorgradsavhandlinger skrives i dag på engelsk.
Også studentene bruker stadig mindre norsk:
- Det samlede studietilbudet på engelsk øker
- Antallet masteroppgaver skrevet på norsk har gått kraftig ned til fordel for oppgaver skrevet på engelsk
- Stadig mer av undervisningen skjer på engelsk, særlig på masternivå
- Engelsk vinner terreng i lærmidler og pensum
«Samfunnsbærende »
Heller ikke myndighetene har gjort nok for å følge opp sine egne pålegg, ifølge Språkrådet. Internasjonalisering har lenge stått høyt på prioriteringslisten, noe som har bidratt til anglifiseringen. Kravet om internasjonalisering av forskning og utdanning er år etter år blitt prentet inn i tildelingsbrevene til institusjonene fra Kunnskapsdepartementet. Språk, derimot, ble for første gang nevnt i 2019.
Det var etter Stortingsmeldingen «Mål og Meining. Ein heilskapeleg norsk språkpolitikk» i 2008 at Stortinget første gang vedtok en språklov som påla universitet og høgskoler et særlig ansvar for å utvikle og sikre et levende norsk fagspråk.
Den samme meldingen slo fast at universitets- og høgskolesektoren er den strategisk viktigste samfunnsektoren for å sikre det norske språkets stilling som et komplett og samfunnsbærende språk.
I disse dager har regjeringen forslag til en ny språklov ute til høring. I lovforslaget heter det at «for at norsk språk skal vere den infrastrukturen som demokratiet har behov for, må norsk fagspråk haldast ved like og utviklast i alle sektorar».
Språkrådet ønsker i tillegg at universitets- og høgskoleloven, som også er under revisjon, skal ta inn mer forpliktende paragrafer. Den tidligere loven fra 1995 slo fast at «undervisningsspråket er til vanlig norsk». Denne bestemmelsen ble opphevet i 2002, omtrent samtidig ble internasjonalisering bakt inn i belønnings- og finansieringssystemene.
Nå må også språkarbeidet bakes inn, mener Språkrådet.
— Viktig for demokratiet
Bjørg Nybø tror ikke universitets- og høgskolelederne vil ta imot et slikt krav med åpne armer. Nylig mobiliserte en samlet sektor mot innføring av rapporteringskrav for klimatiltak ved institusjonene .
— Vi hører jo hva sektoren sier, at de ikke ønsker å rapportere på endra flere ting. Samtidig er det det som virker. Vi ønsker at det skal være indikatorer som er enklest mulig for sektoren å rapportere på.
Hun understreker at Språkrådet slett ikke er imot internasjonalisering, men mener de langvarige effektene av å samtidig ikke sikre bruken av det norske språket nå må tas på alvor.
— Vi kan ikke bare kjøre fram internasjonaliseringsargument, uten at sektoren tar sitt samfunnsansvar med å forvalte og utvikle et språk som allmenheten og folk forstår. Vi trenger et felles språk for å kunne fortsette å snakke sammen om viktige ting, det er rett og slett viktig for demokratiet, sier Nybø.
Ifølge Språkrådet har engelsk som bruksspråk smittet over på andre deler av akademia, slik som undervisning og allmennformidling – og deretter videre til samfunnet generelt.
Ni av ti studenter går ut i det norske arbeidsmarkedet etter endt utdanning, og opp mot 90 prosent av disse tar arbeid utenfor akademia. Samtidig viser undersøkelser at arbeidslivet etterspør kandidater som behersker norsk og norsk fagspråk.
«Unnskyldning for å la det skure »
På listen over forslag til tiltak har Språkrådet, i tillegg til innføring av indikatorer, meritteringsordninger for skriving av lærebøker på norsk og for formidling, der et styrket innsats for å utvikle fagterminologi bør inngå.
Særlig bør det gjøres enn innsats for utdanninger i fag der engelsk ser ut til å fortrenge norsk fagspråk, inkludert naturvitenskap, matematikk, teknologi og økonomisk-administrative fag, mener Språkrådet.
Såkalt parallelspråklighet er blitt sett på som en løsning for å ivareta både norsk språk og internasjonalisering. I rapporten fra Språkrådet stilles det nå spørsmål ved om universiteter og høgskoler bruker dette som falskt alibi:
Det kan «i praksis vise seg å bli en unnskyldning for å la det skure ved å unnlate å foreta noen reelle valg mellom når en skal bruke norsk og når en skal bruke engelske», skriver de i sin rapport, og peker på at valg av bruksspråk er blitt «mer eller mindre vilkårlig styrt av andre føringer enn de språkpolitiske».
UHR-Olsen: Nei til indikator
Universitets- og høgskolerådets (UHR) leder, Dag Rune Olsen (som også er rektor ved Universitetet i Bergen) er ikke begeistret for Språkrådets forslag om å innføre indikatorer for rapportering av språkarbeidet.
— I UHR er vi generelt opptatt av å avbyråkratisere i den forstand at vi ikke ønsker oss flere indikatorer enn det som er formålstjenlig for institusjonen og for myndighetenes utøvelse av eierskapet, sier Olsen til Khrono.
Språkindikatorene mener han ikke er formålstjenlige. Han sier at det ikke er selvsagt at indikatorer får ting til å fungere.
— Når antallet indikatorer øker og øker, er det sannsynlig at også målkonfliktene øker. Det blir mange mål som skal oppnås og som ikke alltid er forenlige.
— Men Språkrådets poeng er at engelsk fortsetter å erobre terreng, tross mer enn ti år med lovpålagte krav om å ta vare på norsk fagspråk– trengs det ikke noe mer forpliktende?
— Jo, men det er viktigere med konkrete og konstruktive tiltak, heller enn opptelling og rapportering. For eksempel kan engelske tekster og avhandlinger utstyres med et norsk sammendrag. Vi kan etablere populærvitenskapelige kanaler som gjør forskningen tilgjengelig for flere enn fagfolk. Det koster penger å gjøre dette, men det er ikke uoverkommelig.
