høring

Nei takk! 98 grønne indikatorer blir sablet ned

Bare 1 av 10 universiteter og høgskoler er positive til regjeringens klimakonkurranse.

2020 skulle bli det store grønne året i universitets- og høgskolesektoren. På Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse i januar var det grønne skiftet tema og daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø lanserte den grønne konkurransen. Men det var før koronakrisen.
2020 skulle bli det store grønne året i universitets- og høgskolesektoren. På Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse i januar var det grønne skiftet tema og daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø lanserte den grønne konkurransen. Men det var før koronakrisen.
Publisert

Motstanden er stor mot regjeringens forslag om en ny, omfattende rapportering av klimaavtrykket på landets universitets- og høgskolecampuser.

Forslaget som har vært på høring inneholder 98 grønne indikatorer på åtte hovedområder.

Universiteter og høgskoler som har svart på høringen mener at det foreslåtte grønne rapporteringsregimet er feil bruk av ressurser og at det heller ikke vil gi miljøgevinster.

— Dette er ikke en riktig prioritering nå. Nå er vi i en situasjon der vi må prioritere studentenes læring, og det vil nok dra seg mot neste stortingsperiode før dette kan bli tatt opp igjen. Selv hvis vi relativt raskt skulle komme over i en normalsituasjon, vil ikke dette komme høyt opp på agendaen. Da vil det være mye annet vi må ta igjen, ikke minst innen forskning, sier Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) og styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR).

Bekymret over rapporteringsvelde

UHR er en av de 21 som har levert høringsuttalelse etter at Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) fikk i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å sende forslaget om 98 nye, grønne indikatorer ut på høring. Fristen var 8. juli. Svarene ble publisert 2. september.

Det er konsulentselskapet Asplan Viak som har laget rapporten for departementet.

Universiteter og høgskoler som har uttalt seg er gjennomgående kritiske til rapporteringen som foreslås.

Universitets- og høgskoletoppene er bekymret over målstyringsregimet som det legges opp til, som de sier er stikk i strid med intensjonene om lavere rapporteringsbyrde og mindre styring.

Universitetet i Oslo tror ikke den grønne rapporteringen vil gi reduserte klimagassutslipp.

«I sum anser vi risikoen for at introduksjon av en slik rapportering vil kreve mye kapasitet og ressurser - uten at det skapes direkte effekter i form av reduserte klimagassutslipp - for å være høy, og for høy», står det i høringsuttalelsen.

Universitetet i Bergen bekymret for at det legges opp til et stort målstyringsregime, stikk i strid med intensjonene om lavere rapporteringsbyrde og mindre styring, heter det derfra.

Nybø lanserte grønn konkurranse

Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø sparket i gang en konkurranse om hvem som er grønnest av universitetene og høgskolene, basert på de foreslåtte grønne indikatorene, på Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse i januar i år.

Tall på flyreiser, innkjøp av varer og tjenester, energibruk og avfall skulle måles ved hjelp av et sett med indikatorer, og de skulle konkurrere med seg selv og hverandre.

Les også: Skal konkurrere på ni grønne punkter

I et videomøte med rektorene 18. mars i år varslet Nybøs etterfølger, Henrik Asheim, at arbeidet med de grønne indikatorene og grønt vurderingskort skulle stilles i bero.

«Vi lar høringen gå sin gang, men det vil ikke komme krav om rapportering for 2020», sa Asheim på møtet, ifølge referatet.

Kan komme rapporteringskrav neste år

Nå sier Henrik Asheim til Khrono at han ikke kan svare på om det vil komme krav om rapportering på de grønne indikatorene neste år.

Henrik Asheim, forskning- og høyere utdanningsminister for Høyre.
Henrik Asheim, forskning- og høyere utdanningsminister for Høyre.

— Det er rundt 20 høringssvar som har kommet innen fristen. Siden det er Diku som har hatt ansvaret for å koordinere dette så vil de lage en oppsummering og sende den til Kunnskapsdepartementet om ikke altfor lang tid, sier Asheim og forteller at de skal bruke høsten på å vurdere de innspillene som har kommet og se på hvordan de skal ta dette videre.

— Her og nå kan jeg derfor ikke gi noe svar på om det vil komme krav om rapportering i 2021. Men vi skal ha god dialog med sektoren om veien videre, sier han.

Aasen: Forslaget bør legges dødt

Også rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge er kritisk og ber om at forslaget legges dødt, slik at de kan prioritere handling og ikke rapportering.

— Det foreslåtte rapporteringsregimet er ikke i tråd med de politiske signalene når det gjelder hvordan sektoren bør og skal styres. En innføring av dette rapporteringsregimet vil svekke troverdigheten i den politiske retorikken, sier han i en e-post til Khrono.

Han sier videre at det foreslåtte rapporteringsregimet er så omfattende at en betydelig del av institusjonenes begrensede administrative kapasitet vil måtte anvendes for å framskaffe og rapportere tall.

— For mange av indikatorene som foreslås er ikke styringsinformasjon/data som er tilgjengelig i dag. Det foreslåtte indikatorsettet vil medføre et betydelig større ressursbruk enn det som er anslått i rapporten. Det vil dermed innebære økt byråkratisering, sier han.

Rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge ber om at forslaget blir lagt dødt.
Rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge ber om at forslaget blir lagt dødt.

9 av 10 er negative

Også Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) er negative til rapporteringen og tror ikke at indikatorene vil bidra til bedre miljø- og klimaarbeid på universitetet.

«Vi mener det er viktigere for oss til enhver tid å identifisere de riktige og mest virkningsfulle, kvalitative tiltakene som bidrar til mer bærekraftig drift av våre bygg og anlegg», heter det.

Universitetet i Stavanger mener at det er altfor mange indikatorer og for stort omfang. «Disse må reduseres til så få og nyttige indikatorer som mulig, og uten vesentlig økt ressursbruk som følge av dette», står det i høringsuttalelsen derfra.

Handelshøyskolen BI skriver at de undrer seg over hvorfor man ønsker å lage et eget spesifikt indikatorsett for universitets- og høgskolesektoren, og ikke benytte seg av allerede etablerte internasjonale standarder som for eksempel Greenhouse Gas Protocol, som er et rammeverk for rapportering av klimagassutslipp.

Og Politihøgskolen sier at et så omfattende rapporteringsregime vil bli problematisk særlig for en liten utdanningsinstitusjon med få administrativt ansatte. Det vil komme til å legge beslag på en vesentlig del av arbeidskapasiteten, og Politihøgskolen anbefaler derfor et forenklet system.

«Det virker forunderlig at sentrale myndigheter kommer opp med så omfattende administrative ekstra oppgaver nå, i en periode hvor regjeringen har krevd mer effektivitet, fjerning av tidstyver, avbyråkratisering m.m. og vi har hatt årlige kutt i budsjettet», skriver Høgskolen i Molde i sin uttalelse.

Av de 10 universitetene og høgskolene som har sendt inn høringssvar, er det bare Norges handelshøgskole (NHH) som er positiv til rapporteringer på de nye grønne indikatorene.

I svaret skriver NHH at høgskolen støtter forslaget om at miljøindikatorer skal bli en del av institusjonenes rapportering og også at miljøarbeidet må omtales i årsrapportene. «Det er viktig å synliggjøre utvikling over tid», skriver NHH.

Mindre autonomi, mer arbeid

Forskerforbundet har også uttalt seg og mener sentralt gitte indikatorer ikke er veien å gå for det grønne skiftet i sektoren.

«Det medfører en ytterligere reduksjon av institusjonenes autonomi og økt arbeidsbelastning på de ansatte», skriver Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.

Universitets- og høgskolerådet tar opp saken i en annen høring også, om den kommende stortingsmeldingen om styring av UH-sektoren. Der skriver UHR at sektoren er altfor mangfoldig til at et standardisert indikatorsett gir mening. «Det er et uttrykt politisk ønske at sektoren skal være heterogen. En bedre løsning for arbeidet med det grønne skiftet ville være at det ble utarbeidet et ferdig utviklet indikatorsett som den enkelte UH-institusjonen selv kunne velge å bruke for sin egen utviklings del», står det.

Lite lystne på konkurranse

Flere av høringsinstansene reagerer på statsrådenes ønske om grønn konkurranse og sier de heller vil samarbeide enn å konkurrere.

UiT Norges arktiske universitet er blant dem som er mot at indikatorene skal brukes til å sammenligne og rangere institusjonene.

«Ettersom forskjellige institusjoner har ulike forutsetninger, kan resultatene ikke direkte sammenlignes. Siden en slik sammenligning har begrenset verdi, anbefales ikke å innføre et rangeringssystem som kan brukes for å sammenligne institusjonenes klima- og miljøprestasjoner», skriver rektor Anne Husebekk i sin uttalelse.

NMBU synes heller ikke det er noe å poeng å konkurrere om å være mest miljøvennlig og sier at de tror den beste måten å få til bedre miljøarbeid på de ulike universitetene er ved å skape arenaer for samarbeid og utveksling av erfaringer og forskningsbasert informasjon.

Flere viser også til at at institusjonene vil stille med ulike forutsetninger i konkurransen, avhengig av om de eier eller leier egen bygningsmasse. Dette vil ha stor betydning for hvilken frihet institusjonen selv har til å innføre tiltak, sies det.

Handelshøyskolen BI er også mot den grønne konkurransen.

«Det vil være svært vanskelig å sammenligne institusjonene, da forutsetningene er svært forskjellige. Vi anbefaler heller at det legges til rette for nettverksbygging på tvers for å lære av hverandre og bidra til erfaringsutveksling», står det i BIs svar.