Bekymret for at nytt bygg ikke vil legge til rette for forskning og undervisning

— Hele prosjektet virker spinnvilt. Hvor kommer det egentlig fra? Verken studentene eller de ansatte har noe ønske om å flytte inn med St. Olavs hospital, sier Josef Kayri, student og instituttillitsvalgt ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Senter for psykisk helse er planlagt som et fellesbruk for NTNU og St. Olavs hospital, og omtales som en viktig del av NTNUs samling av campus. Her skal en «sikre at utdanning, forskning og spesialisering innen helse og medisin optimaliseres» gjennom samlokalisering.

Men den som trodde at et splitter nytt sentrumsnært bygg til 820 millioner kroner, med nærhet til både resten av det nye samlede NTNU og sykehusets fagmiljøer på feltet, ville begeistre de som skal flyttes fra en campus med et betydelig vedlikeholdsetterslep, må tro igjen. Så langt har 740 personer signert en underskriftskampanje for å få prosjektet midlertidig stoppet.

I tillegg har instituttstyret vedtatt at de ikke lengre kan støtte prosessen med bygging av Senter for psykisk helse.

Det er totalt 144 ansatte og 1100 studenter ved instituttet.

Nå har saken kommet til Stortinget. Hege Bae Nyholt, representant for Rødt og leder av forsknings- og utdanningskomiteen, har sendt et skriftlig spørsmål til statsråd Ola Borten Moe hvor hun spør om det kan gis garanti for at samlingen av NTNU ikke vil føre til påtvungen bruk av e-læring som konsekvens av manglende auditorium for store emner.

Der viser hun til at studentene ikke kommer til å få god nok plass, og at ansatte blir sittende adskilt fra studentene.

«Det er for tiden mye debatt internt ved NTNU om det er bedre å gjøre noe halvveis enn å ikke gjøre det i det hele tatt. Brukergruppen har gitt tydelig beskjed om at de er fornøyde der de befinner seg i dag» skriver Nyholt i spørsmålet.

Spørsmålet ligger til behandling.

PSYKISK HELSE

Klarsignal for senter for psykisk helse ved NTNU

— Mister funksjonalitet

— Ideen i seg selv kunne vært fin, og ved første øyekast er den det. Men med det nye senteret ser vi at vi åpenbart mister funksjonalitet, sier Kayri.

Det er spesielt fire ting han trekker frem som problematisk med det nye bygget:

• Det blir bare ett undervisningsrom. Dette vil ikke være et auditorium, men et flatt gulv med plass til 200 studenter.
• Det er planlagt akuttmottak og sengeposter for alvorlig psykisk syke i samme bygg, og delvis med samme inngang, som studentaktivitet.
• Bruken av såkalte fleksilabber hvor flere deler på det samme dyre utstyret gjør at en vil miste mye av mulighetene til forskning.
• De ansatte er foreslått plassert i åpne kontorlandskap i en avlåst kontorfløy.

— De har fått tilbud om støykansellerende hodetelefoner, men... Jeg tror vi kommer til å miste dyktige ansatte på grunn av arbeidsplassene. De som ikke har et sterkt brennende ønske om å bo i Trondheim vil kunne finne seg bedre jobber andre steder.

Instituttleder engstelig

— Jeg er engstelige for at det ikke blir nok areal til å gjennomføre forskning og undervisning, og det er også det instituttstyret uttrykker bekymring for. At det blir for få enekontor, lite areal til undervisning, få møterom og redusert areal til laboratorier, sier instituttleder Magne Arve Flaten ved Institutt for psykologi på NTNU.

Han forteller at senteret er en konsekvens av NTNUs plan om å stenge Dragvoll og flytte ned til området rundt Gløshaugen.

— Dette er en del av integreringen av helse- og sosialfagene i universitetssykehuset, og vi følger den modellen Helse Midt-Norge har brukt hele veien i utviklingen av St. Olavs, sier Flaten.

Men selv om også han ser flere av de samme problemene som Kayri er det enkelte bekymringer han ikke deler, slik som at akuttmottak og sengeposter er planlagt tett på studentaktivitet.

— Sikkerheten i bygget er veldig godt ivaretatt. Dette er noe vi diskuterer i samtlige møter, og det blir godt ivaretatt av fagfolk ved sykehuset.

— Prestisjeprosjekt

— Jeg tror vi sitter igjen med et prosjekt som drives av prestisje. St. Olavs har hatt lyst på, og behov for, et slikt bygg i mange tiår uten å ha økonomien til det. Uten NTNU blir det helt umulig for dem å få det til, sier Kayri og legger til:

— Jeg lurer på hva NTNU har å tjene på dette. Det virker som om de har begynt med å se på hvordan de vil at bygget skal se ut, med hager og sollys, i stedet for å starte i andre enden med hvor mange sengeposter og undervisningsrom en trenger. Min anklage er at et bygg som vinner en arkitekturpris ser bedre ut på CV-en enn nok sengeposter og undervisningsrom.

Svaret fra NTNU om at undervisningen skal foregå i det som omtales som Sentralt læringsstrøk i et nytt samlet campus på Gløshaugen kjøper han heller ikke. Frykten er at nybygget vil føre til mer digital undervisning.

— Det har hele tiden blitt sagt at det finnes en plan for Sentralt læringsstrøk, men det er ingen som kan vise frem en plan som viser hvordan forelesningskabalen faktisk skal gå opp.

Frykter ny runde om poliklinikkene

Han frykter også at senteret blir starten på et nytt forsøk på å avvikle universitetets psykologiklinikker. Dette var noe også daværende NTNU-rektor Gunnar Bovim forsøkte å få til for noen år siden. Bovim argumenterte den gang med at det er helsetjenestene som skal bedrive helsetjenester, ikke universitetene.

Forslaget falt ikke i god jord blant verken ansatte eller studenter, og til slutt trakk Bovim forslaget. Kayri frykter at det nye senteret kan føre til en ny runde om klinikkene.

— De prøver nå å fjerne observasjonsrom, rom som er vesentlige for en studentklinikk, men helt unødvendig for vanlige klinikker. Hvis de da velger å ta inn for mange studenter og kvaliteten på klinikkene faller, får vi ikke drive dem lengre. Da er det kort vei til at St. Olavs tar over dem, sier Kayri.

Ifølge instituttleder Flaten vil ikke det bli tilfellet.

— Jeg kjenner til skepsisen, men vi har jobbet godt med klinikkene i det nye senteret. Det ligger an til en økning av kapasiteten, ikke en reduksjon. Det er det som er planen nå, og det er min jobb å få det gjennomført, sier han.

Et sentralt satsingsområde

Konstituert prosjektdirektør for campussamling ved NTNU, Hanna M. Jones, sier i en skriftlig kommentar at integrering og samarbeid mellom NTNUs og St. Olav hospitals fagmiljøer over flere år har vært et sentralt satsningsområde. Senter for psykisk helse er en viktig del av NTNUs samling av campus og fullføring av det integrerte universitetssykehuset, påpeker hun.

— Fra NTNUs side er samlokalisering av fagmiljø og muligheter for sambruk av arealer og infrastruktur virkemidler for å kunne oppnå flere og bedre måter å drive forskning og utdanning på, i tillegg til å bidra til deling av kunnskap, kompetanse og erfaring på tvers av fagmiljøene ved NTNU og med St. Olavs, sier hun.

Jones sier videre at NTNUs andel i senteret planlegges med plassering av funksjoner i henhold til NTNUs kvalitetsmål og arealkonsept og NTNUs standarder for utvikling av universitetsarealer.

— Behovene fra fagmiljøene ved NTNU sees i sammenheng med fagmiljøene i St. Olavs for å løse logistikken i bygget totalt sett på en best mulig måte.

Felles arealnorm

Når det gjelder arbeidsplassene, understreker hun at disse planlegges i henhold til statens arealnorm som gjelder både for nye bygg og oppgradering og rehabilitering, og er lik for UH-sektoren.

— Detaljering av arbeidsplasser skjer nærmere innflytting og grad av åpenhet for kontorarealer bestemmes av fagmiljøet når arbeidsplassene er nærmere detaljert, skriver hun.

— Når det gjelder undervisning for lavere grads studenter skal dette foregå i felles læringsstrøk; undervisnings- og læringsareal (studentarbeidsplasser) som er felles for alle studenter uavhengig av fagretning. I dette inngår også alle undervisningsrom og studentarbeidsplasser som allerede eksisterer på ulike deler av campus, inkludert det nye felles læringsstrøket i Helgasetr på Øya, et bygg som står ferdig i 2024.

Hun opplyser at i tillegg til nye undervisningsrom og studentarbeidsplasser planlagt i senter for psykisk helse, vil prosjektet campussamling bidra med om lag 23 000 nye kvm til felles læringsstrøk som følge av fraflytting fra Dragvoll.

I dag er felles læringsstrøk spredt på flere deler av campus; fra Kalvskinnet, Øya, Hesthagen, Gløshaugen og på Dragvoll. Ved fraflytting fra Dragvoll kommer arealet på 23 000 til å bli etablert i nye bygg på og ved Gløshaugen, ifølge Jones.

Hun understreker til slutt at det ikke eksisterer noen plan om at St. Olav skal overta opplæringsklinikkene.