Seks av ti NTNU-ansatte sier nei til ny campus

Ved NTNU har det gått ut en spørreundersøkelse til rundt 4400 fagforeningsmedlemmer med spørsmål om hva de mener NTNU nå bør gjøre med campussamlingsprosjektet

Av de drøye 1500 som har svart på undersøkelsen sier nesten 1000, eller 59 prosent, at de mener NTNU bør stoppe campusprosjektet i sin nåværende form. 29 prosent er usikre og 11 prosent mener prosjektet ikke bør stoppes, skriver fire fagforeningsrepresentanter i en kronikk i Universitetsavisa.

— Det er tydelig at bredden blant medlemmene våre ikke virker spesielt begeistret for prosjektet, og den store usikkerheten tyder også på at en ikke har hatt en god forankringsprosess i organisasjonen, sier Patric Wallin, styreleder for Forskerforbundet ved NTNU, til Khrono.

Ønsket kunnskapsgrunnlag

Det er ved campus Dragvoll, som er foreslått flyttet fire kilometer ned til Gløshaugen, motstanden er størst, med 70 prosent i favør av at prosjektet stoppes.

Men også på Gløshaugen sier 61 prosent av de som har svart at de ikke ønsker samlokalisering, skriver de i kronikken.

Wallin forteller at undersøkelsen ble gjennomført nå ettersom det har blitt stadig mer bevisst på at prosjektet nå går over i en fase hvor viktige beslutninger skal tas.

— Vi har lenge lurt på å gjennomføre en slik undersøkelse, men ettersom prosjektet hele tiden endrer seg ha det blitt utsatt og utsatt. Vi trengte et bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne representere våre medlemmers syn nå som NTNU-styret skal ta sin endelige avgjørelse, sier Wallin.

NTL: — Overveiende skepsis

Fagforeningen Norsk tjenestemannslag er ikke med på spørreundersøkelsen, men også blant deres medlemmer er holdningen til samlokaliseringen negativ, ifølge nestleder Thomas Ferstad.

— Det er nok ingen tvil om at det er en overveiende skepsis blant våre medlemmer til det prosjektet vi ser nå. Dette er noe vi også har påpekt over tid. Spesielt stortingsvedtaket som låser oss til 23 kvadratmeter per ansatt er noe som bekymrer oss. Det er helt hårreisende, og noe NTNU har forsøkt å gjøre noe med, men det finnes ikke politisk vilje til å endre det vedtaket, sier han.

Vedtaket han snakker om er statens arealnorm som sier at det settes en øvre grense på 23 kvadratmeter per ansatt for fremtidlige statlige kontorarealer og for kontordelen i bygg med arealkrevende formål.

— Vi har vært tydelige på at det viktigste her er at ansatte og studenter får gode arbeidsplasser, dernest er vi svært skuffet over at de visjonene og ambisjonene på miljø og klima ryker. Jeg mener det er en falitterklæring, både utifra de avtalene regjeringen inngår i klimaspørsmålet og at staten ikke vil gå foran og vise vei i hvordan nye store offentlige prosjekter kan bli så grønne som mulig.

Borg: — Forstår bekymringen

Hos rektor Anne Borg møter de kritiske røster stor forståelse.

— Det siste året har diskusjonene om campussamlingsprosjektet i stor grad handlet om kutt, hva som må tas ut av prosjektet, og ikke hva vi får. Derfor har jeg stor forståelse for at mange ansatte har en negativ oppfatning av prosjekt nå, skriver hun i en e-post til Khrono.

— Så har vi ikke vært gode nok til å vise hva vi faktisk får, og hvilket løft dette kan bli for NTNU. Det gjelder ikke minst for studentene, som vil få helt nye læringsareal som er tilpasset moderne former for læring.

NTNU-rektoren skriver videre at hun forstår at mange er bekymret for arbeidsplassen sin og de begrensningene som ligger i arealnormen, men at det er fagmiljøene som i senere fase skal fordele areal til arbeidsplasser. NTNU vil sørge for at de får så stor fleksibilitet som mulig til å fordele arealet innenfor de rammene prosjektet har, forsikrer hun.

Rektoren har notert seg at mange mener de ikke har blitt hørt, men skriver at det har vært et omfattende system for medvirkning og bestemmelse i prosjektet.

— Men så har regjeringen endret rammene. Det må vi forholde oss til, men vi tar med oss signalene fra de ansatte, skriver hun og legger til:

— Til slutt er jeg enig i at prosjektet burde hatt langt høyere ambisjoner innen bærekraft enn det vi sitter igjen med. Våre byggeprosjekter burde være utstillingsvindu for hvordan man bygger bærekraftig, og vi jobber for å heve miljøambisjonene.

Opprop og usikkerhet i styret

Dette kommer på toppen av et opprop lagt ut før helgen med tittelen «På tide å snu, NTNU». Der ber initiativtakerne NTNUs styre sette prosjektet på vent hvis en ikke kan si med sikkerhet at ny campus gir bedre vilkår for kjerneoppgavene. Så langt har over 300 ansatte signert oppropet.

Som Khrono tidligere har skrevet er NTNU-styret langt fra overbevist om at prosjektet er verdt pengene. Klarest i talen har Aksel Tjora, styremedlem i permisjon, og hans vararepresentant Anne C. Elster.

— For meg er det kommet til et punkt hvor jeg sier stopp. Ingenting tyder på at campusprosjektet blir bedre enn det vi har i dag. Det blir heller verre, sa Tjora til Khrono forrige uke.

Også flere andre styremedlemmer er nå skeptiske til prosjektets videre gang, og flere mener de må overbevises om at det faktisk vil bli bedre, noe som også gjenspeiles i den protokollførte uttalelsen fra styret etter sist styremøte:

«Salderingsposter i prosjektet har stort sett gått på meget viktige punkter knyttet til redusert miljøbelastning og læringsstrøk for studentene. Før styret kan støtte at prosjektet går til kvalitetssikring del 2 i mars 2023, er det avgjørende at styret får forelagt en grundig gjennomgang av prosjektets måloppnåelse, jf., styrets tidligere vedtak, herunder arealplan og miljøbelastning.»